Terroir

Overskriften henspeiler på et fransk ord mange vinentusiaster er ganske godt kjent med. Ordet kan lett forstås som jordsmonn, men innebefatter mye mer. Utrykket dekker alle faktorer som spiller inn for at en vin blir som den blir. Klima, mikroklima i den spesifikke vinmarken, topografi, vindforhold, solforhold osv., men også jordsmonn. Alle verdens store viner lages i et område som har et spesielt velegnet terroir. Selv om mange andre vekster, frukt og grønnsaker, også har jordsmonn som er spesielt velegnet for formålet, er vindruene alene om evnen til å ta opp i seg karakteren fra mineraler og sporstoffer fra en spesifikk jordtype. Man kjenner det på smaken. Når en erfaren vindrikker får et glass med  for eksempel en god rød Bordeaux, kjenner man som regel at den må komme fra akkurat det distriktet. Man lager rett og slett ikke vin noe sted i verden som smaker akkurat sånn. Med på lasset får vi også den lokale tradisjonen for å lage vin i akkurat det området, med sine foretrukne vindruer. Valg av druer er selvfølgelig også et resultat av jordsmonnet. Noen druer liker leire, andre liker godt drenert steingrunn osv. Dette er ganske komplekse ting, som alle vinentusiaster etter hvert får et forhold til. Det gjør vin ekstra spennende, fordi det skaper vin med adresse. Det smaker Chablis fordi akkurat den lille vinbyen har grunnforhold som ingen andre kan vise til. Viner fra slike regioner er ofte dyrere, ganske enkelt fordi markedet er villige til å betale mer for vin med identitet i smak og lukt,  som altså  klart viser hvor den kommer fra.

I dag lages det god vin fra over hele verden, men mange viner har etter hvert fått en «uniformert» smak, slik at det er vrient å kjenne hva det er vi har av glasset. Mange av dem er internasjonale bestselgere, som markedsføres med navnet på en druesort. I USA er dette dratt så langt at mange ser hvitvin som synonymt med f. eks Chardonnay. Folk kjenner disse vinene nærmest som merkevarenavn, uten å ha den ringeste idé om hvor de kommer fra. I Europa derimot har stedsnavn fortsatt et forsprang. Vi drikker Sancerre og Chablis, mange uten å ha noe forhold til hvilken drue de er laget av. I Chablis er den eneste tillatte druesorten Chardonnay. I Sancerre er det Sauvignon Blanc som gjelder. Vi elsker altså vinene med stedsnavn på etiketten!

Noen viner har sterkere identitet enn andre. I tillegg til et berømt navn, har de sin berømmelse nøye knyttet opp til spesielle vekstforhold. Det er spennende når man blir kjent med disse smakene. Smaker som ikke mennesket har skapt, men som er laget for 100 eller 200 millioner år siden. Chablis er et godt eksempel. Her, langt inne i Frankrike, stod havet en gang for millioner av år siden. Lenge før det fantes mennesker. Da havet trakk seg tilbake lå det igjen metervis av døde sjødyr på havbunnen. De har senere blitt til stein og gir de gode vinmarkene i Chablis et helt spesifikt kalkholdig jordsmonn vi i dag kaller Kimmeridgekalk. Man kan fortsatt finne fossiler av østers i vinmarkene i Chablis. Ikke nok med det. En moden vin fra disse vinmarkene luker østers. Druene tar altså opp i seg resultater av ting som hendte for nesten 200 millioner år siden. Ikke rart man kan bli hekta?

Vi kan ikke omtale konkrete viner i positive ordlag. Vi henviser til produsentene selv å omtale sine viner.