Helseprofet fra halfpipen

Hadde Terje Håkonsen fått det som han ville, ville det vært slutt på all merking av økologisk mat. I stedet vil han at all annen mat skal merkes med «Denne maten er produsert ved bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og kraftfor». – Da ville folk våknet, sier han.

– Vi som vil ha ren og naturlig mat blir jo behandlet som en merkelig sekt, sier snøbrettlegenden.

– For meg er det mye rarere at folk kan spise mat som de ikke vet hva inneholder, og som de ikke vet hvordan er produsert. Jeg synes det er veldig logisk å ville ha vanlig ren mat, og veldig dumt å ville ha noe annet.

Du blir hva du spiser

Det er ikke uvanlig at idrettsutøvere er opptatt av hva de spiser, men Terje Håkonsen er antakelig mer opptatt av det enn de fleste. Og her, som på en rekke andre områder, har han sterke meninger.

– Når jeg går inn i en vanlig butikk, kan jeg bare handle fem prosent av det som er der, sier han. – Det er jo så mye dritt!

Derfor går veien ofte til Helios, Røtter, Bondens marked eller det fåtallet matvarebutikker som har et godt utvalg av økologisk frukt og grønt. Coop Mega i Hoffveien på Skøyen er en av dem.

– Det er den butikken jeg handler mest i til daglig. En veldig bra butikk, sier han.

Han er ikke fanatisk på det med økologisk mat, men maten må være bra for deg, tydelig merket og det må komme godt fram hvordan den er produsert.

Økologisk misforståelse

– Økologisk er ikke noe sunnhetsmerke, det er en veldig vanlig misforståelse. At noe er økologisk betyr at råvarene er dyrket uten sprøytemidler og kunstgjødsel, men det betyr ikke at du får bedre helse av å drikke økologisk brus, melk eller spise økologisk sjokoladepålegg, sier Håkonsen. Selv ønsker han seg en verden hvor det ikke er de økologiske varene som er merket, men alle de andre.

– Jeg tror det ville fått øynene opp hos folk hvis de ble bevisst på hva produsentene gjør med den maten de fleste kjøper. Folk er flokkdyr, de kjøper det alle andre kjøper og tenker at «da kan det vel ikke være så farlig». Men hadde de vært merket med at de er sprøytet, gjødslet eller bestrålt tror jeg det hadde vært en vekker.

«Lille Maradona»

Terje Håkonsen vokste opp på det lille stedet Åmot i Vinje i Telemark, et par mil fra «skisportens vugge», Morgedal, der Sondre Nordheim ble født. Han var en aktiv gutt som prøvde seg på det som fantes av tilbud på stedet – langrenn, hopp, friidrett og fotball. At han fikk tilnavnet «Lille Maradona» kan jo tyde på at hans atletiske talent også kunne ha fått utløp på fotballbanen, men etter å tatt sine første svinger på et snøbrett i 1987 var han solgt. Allerede året etter deltok han i nordisk mesterskap i Rauland, der han vant juniorklassen.

Kroppens byggesteiner

Terje fikk god mat hjemme. Faren er kokk, lidenskapelig jeger og fisker, og fylte fryseren med gode råvarer. Likevel var det ikke før han kom inn i det internasjonale snowboardmiljøet at han ble virkelig bevisst på hva han spiste og hva det gjorde med kroppen. Han husker en litt eldre utøver som sa til ham: «Terje, dette kan du holde på med så lenge du vil – bare du spiser riktig.» Kanskje det er derfor han fortsatt, i en alder av 40 år, er aktiv som profesjonell snøbrett-kjører. Han skal kjøre en rekke konkurranser i vinter og jobber også med planlegging av nok en runde med The Arctic Challenge, den legendariske snøbrettkonkurransen som ble arrangert for første gang i 1999. Terje Håkonsen har ingen planer om å gi seg.

Kulinarisk reise

Etter mer enn to tiår som profesjonell idrettsutøver har han reist over store deler av verden og smakt på det beste fra de fleste utenlandske kjøkken. – Når du reiser og er sammen med andre utøvere, blir du introdusert for veldig mange forskjellige mattradisjoner, masse ulik mat og ulike begrunnelser for å spise forskjellig mat. Da blir det opplagt at det vi har blitt tutet ørene fulle med her hjemme om hva som er sunt og riktig kosthold, ikke nødvendigvis er fasiten, sier Håkonsen. – Derfor synes jeg det er ganske tullete når norske idrettsut-øvere har med seg norsk mat når de skal konkurrere eller trene i Italia. Som om de ikke vet noe om mat i Sør-Europa? Jeg har tro på at du skal spise maten der du er og gjerne også de råvarene som hører til sesongen.

Ingen melkebart

Én ting er sikkert, du kommer aldri til å se Terje Håkonsen med melkebart på en reklameplakat, for skal vi tro ham er melk og melkeprodukter ikke ment for mennesker. I Håkonsens hjem, som han deler med samboer og tre barn, finnes det ikke en dråpe melk, og det er utenkelig at han ville reklamere for noe som hadde med melk å gjøre.

– Melk er IKKE sunt, sier han. – Jeg skjønner ikke at de får lov til å reklamere med at «melk styrker kroppen», for det gjør det ikke. Folk som drikker melk er mer utsatt for benskjørhet og andre sykdommer en andre, det finnes det masse rapporter om!

Sant eller ikke, han er skeptisk til de offisielle kostholdsrådene fra myndighetene og mener skolen burde undervist mer om hvordan maten blir til og hva den inneholder.

– Jeg tror vi kunne unngått mange helseplager og mye sykdom hvis folk spiste bedre mat, sier han, men innrømmer at det ikke er lett å endre vaner. Også fordi den dårlige maten ofte er billigere og lettere tilgjengelig enn de bra alternativene.

Dropp drittmaten

– I barnebursdager, på idrettsarrangementer og skoleavslutninger er det nesten alltid brus, is, pølser og kaker. Vi burde kunne tilby noe annet og noe bedre, sier Håkonsen, som sammen med kokken og journalisten Andreas Viestad for et drøyt år siden gikk hardt ut i en kronikk i Aftenposten med overskriften «Dropp drittmat på idrettsarrangementer».

– Jeg ser ikke noe galt i at barn spiser en pølse eller drikker en brus i ny og ne, men det finnes ofte ikke noen alternativer, og de usunne produktene er rundt oss over alt og hele tiden. Spesielt på idrettsarrangementer burde vi være litt mer bevisst på det. Jeg synes både utøvere og publikum burde få gode, sunne alternativer. Dessverre er ofte både idrettsforbundene og enkeltutøvere sponset av de store selskapene som selger de usunne produktene, og da bestemmer de hva som skal selges på arenaene.

Grønne arrangementer

Selv om Terje Håkonsen skulle ønske folk var mer bevisste i sine valg, innser han at det antakelig er enklere å endre holdninger og vaner ved mild tvang. Det er en av grunnene til at han var med på å starte organisasjonen Greener Events, som jobber for å gjøre store publikumsarrangementer mer bærekraftige. Det innebærer også at maten som blir servert er sunn og miljøvennlig, i praksis betyr det økologisk og lokalprodusert mat.

– The Arctic Challenge har servert kun økologisk mat siden 2000, og Øyafestivalen helt siden 2003. På begge arrangementer har dette vært en stor suksess, noe som viser at folk gjerne vil ha de sunne alternativene, sier Håkonsen.

– Vi må bare gi dem muligheten til å velge.

Tekst: Morten Ryen/Fete typer