To bio or not to bio?

På veien mot det helelektriske samfunnet trenger vi noen overgangsordninger. Fjernvarme har vært en slik i byggsektoren. Biodrivstoff kan være en slik i transportsektoren. Men på sikt må alt elektrifiseres. Les bloggen til adm dir i EFO, Frank Jaegtnes.

Den siste tiden har det vært mye diskusjon rundt biodrivstoff og biomassens rolle som energikilde. Media har satt søkelyset på at mye av biodrivstoffet består av palmeolje – et produkt særlig matbransjen opplever mye press for å slutte å bruke. Bruken av palmeolje gjør at målet om 20 % biodrivstoff innen 2020 faktisk kan bidra til økte klimautslipp.

Splittet miljøbevegelse

Til tider er frontene steile, hvor den ene siden ser på biodrivstoff som avgjørende for å nå Norges klimamål, mens den andre siden mener biodrivstoff tvert i mot kan hindre langsiktige klimamål. En miljøbevegelse som ofte er samlet er i denne saken splittet. Mens Bellona mener det er meningsløst å investere i storstilt biodrivstoffproduksjon, fremheves Zero som en av arkitektene bak forslaget som nå er blitt norsk politikk. Politikerne på sin side fremstår overaskende samlet om at 20 % kravet er riktig, men skylder likevel på hverandre for at biodrivstoff ikke virker å være fullt så positivt som de alle skulle ønske.

Som i mange andre tilfeller er synspunktene rundt biodrivstoff avhengig av enkeltpersoners utgangspunkt, forutsetninger og ståsted. Målet er imidlertid det samme; klimautslippene må ned og Norge må ta sin andel.

Ny teknologi er løsningen

Vi lever i en verden der vi ved siden av økende klimautfordringer også har en rivende teknologiutvikling. Det som var riktig i går er ikke nødvendigvis riktig i dag. Heldigvis, bør en kanskje legge til, da mye av klimaløsningen ligger i ny og forbedret teknologi som vi enda ikke kjenner til.

Innen transportsektoren ser vi allerede at elektrifisering kan ta oss my lengre – og raskere – i klimanøytral retning enn vi tidligere har antatt. Hurtigruten, ASKO og Ruter er alle eksempler på selskaper som i dag elektrifiserer transportløsninger vi tidligere trodde var avhengige av andre energikilder. Både skip, tungtransport og kollektivtransport kan elektrifiseres. Hva trenger vi da biodrivstoff til?

Gitt at biodrivstoff er en begrenset ressurs så må den brukes der vi ikke har alternativer. Da har den størst effekt. Selv om vi også har sett de første elektriske flyene er det nok litt lengre unna at SAS og Norwegian blir helelektriske, enn at Hurtigruten, ASKO og Ruter blir det. Flytrafikken, sammen med den delen av godstransporten som ennå ikke kan elektrifiseres kan i en mellomfase løses med biodrivstoff som erstatning for fossilt drivstoff.

Biodrivstoff er kun en mellomløsning

Med et perspektiv om biodrivstoff som en mellomfase på veien fra fossilt til nullutslippsløsninger som hydrogen eller elektrisitet blir tidshorisonten for hvor lenge vi trenger biomasse til drivstoff ganske begrenset. Kanskje så kort at en kan stille spørsmålet ved om det er riktig med store investeringer i infrastruktur og industrielle anlegg for økt produksjon av drivstoff og energi fra biomasse? I alle fall så kort at en må sørge for at vi ikke for alltid ødelegger regnskog og verdifull matjord for å produsere en vare vi kun har behov for i et kort tidsperspektiv.

I stedet bør vi se på hvordan vi kan sikre oss bærekraftig biodrivstoff til denne mellomfasen. At Norsk Petroleumsinstitutts medlemmer forplikter seg til å sikre at alt innkjøpt biodrivstoff oppfyller EUs bærekraftskriterier er et steg i riktig retning. Men høy andel palmeolje gjør at en likevel kan stille spørsmål ved om det er nok.

Avfall opp i røyk

En annen mulig kilde til bærekraftig biodrivstoff er avfall. Også her har media bidratt med urovekkende oppdagelser, og vi har sett hvordan store mengder av de grønne posene som Oslos innbyggere samvittighetsfullt fyller med matavfall kun ender opp i røyk. Situasjonen er lik flere steder i landet.

Avfall er en høyverdig og begrenset ressurs. I Norge viser tall fra SSB at graden av gjenvinning har gått ned fra 44% (2008) til 38% (2015). Mye skyldes at vi prioriterer å brenne avfall i fjernvarmeanlegg. Dette fjerner oss fra EUs mål om 70% gjenvinningsgrad, samtidig som det også bidrar til betydelige klimagassutslipp og lokale utslipp.

Innfør avgift på forbrenning

Samtidig som gjenvinningsgraden i Norge går feil vei sliter likevel flere forbrenningsanlegg med manglende tilgang på avfall til forbrenning. Det tvinger frem økt bruk av biomasse i fjernvarmeanleggene. I dag utgjør biomasse i form av bark, flis og tre hele 20% av råstoffet til fjernvarmen. Dette er biomasse som både kunne og burde vært brukt til biodrivstoff i stedet.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurderte politikerne et forslag om avgift på forbrenning av avfall. Det er et forslag de bør hente frem igjen for å sikre at høyverdig avfall ikke forsvinner i klimafiendtlige forbrenningsanlegg. Avfall av biomasse bør benyttes til biodrivstoff, mens øvrig avfall i størst mulig grad bør gjenvinnes og gjenbrukes.

Fremtiden er elektrisk

På Zerokonferansen før jul fremmet Anita Krohn-Traaseth Innovasjon Norges visjon om Norge som verdens første helelektrifiserte samfunn. Et spennende fremtidsbilde som gir rom for stor teknologi-, verdiskapnings- og velferdsutvikling basert på Norges komparative fortrinn; verdens reneste elektrisitet, produsert av norsk vann, vind, bølger og sol.

På veien mot det helelektriske samfunnet trenger vi noen overgangsordninger. Fjernvarme har vært en slik i byggsektoren. Biodrivstoff kan bli en slik i transportsektoren. Men på sikt må alt elektrifiseres. Avfall må gjenvinnes – ikke brennes. Trær må plantes – ikke fylles på tanken.

Fremtiden er elektrisk. Og den er heldigvis ikke langt unna.