Nå importerer vi fra Europas svarte batteri

Ekstremtørke har gitt mange gleder denne sommeren, men også en del utfordringer. Selv om det ikke er tomme vannmagasiner, så er det en presset situasjon i det nordiske kraftmarkedet etter en lang periode med lite nedbør.

Tørt, veldig tørt

Normalt bruker vannmagasinene å fylle seg videre opp utover høsten, både på grunn av fortsatt smelting av snø i fjellet og nedbør som faller som regn. I år er tilsiget til magasinene veldig lavt, og det gir utfordringer for strømproduksjonen for vinteren og helt frem til våren. Når vannkraftprodusentene sparer på vannet må bortfallet av strøm erstattes med importert strøm fra Europa. For at strømmen skal gå mot Norden, må prisen her være høyere enn hva de tyske forbrukerne betaler, og dermed havner de Nordiske prisene høyere enn i Tyskland. Dette er stikk motsatt av hva som er vanlig på denne tiden av året. Dermed importerer vi kull- og gasskraft for å sørge for at markedet får den strømmen som etterspørres i Norden.

For varmt

Hele Europa sliter også med varmen, som nå har slått ut flere kjernekraftverk og også annen type kondenskraftproduksjon, fordi temperaturen på kjølevannet de henter i sjøen og i elver er for høy. Kjernekraftverk i Sverige og Finland har også annonsert redusert produksjon, på grunn for høy temperatur i Østersjøen.

Prisene stiger i takt med temperaturen

For å lokke til oss europeisk kraft, har prisene i Norden derfor steget mye gjennom sommeren. Det er kontraktene for 2018 og 2019 som stiger, da tørken vil ha mest effekt på prisene på kort sikt. Man må vel tro at nedbøren kommer tilbake på et tidspunkt, og derfor mener markedet at prisen for 2020 og utover ikke skal stige, men at den vil falle noe tilbake gjennom sommeren, sammen med fallende kullpriser.