Utdanning til livsmestring og helse

Av Mari Fagerheim, Fag- og utviklingssjef i Espira

Etter besøk i barnehagen i Bindura og skoler og barnehager i Shamva-området er jeg full av inntrykk. Barneansikter, hender, latter, sang og dans - under den stekende solen - har festet seg i kropp og sinn for alltid. Her gjelder det å være tilstede i øyeblikket, åpne seg og dele opplevelsene med de vi møter!

Når jeg nå skal dele noen av mine inntrykk har jeg lyst til å skrive om utdanning til livsmestring og helse. For meg har disse begrepene, som nå er tatt inn i den norske rammeplanen, blitt en rød tråd i møtene med barnehagene og skolene vi besøker. I vårt reisefølge er det tre representanter for SOS-barnebyer og vi møter flere lokale representanter underveis. Budskapet er det samme; SOS-barnebyer arbeider for å støtte lokalsamfunn, familier og barn til en bedre fremtid gjennom å bygge på de ressursene lokalsamfunnet har, og ved å sette inn tiltak som støtter familiene og barna til å mestre livene sine med stadig større selvstendighet. SOS-barnebyer bygger kapasitet ved å gi foreldre kunnskap om betydningen av utdanning, ved at barn lærer praktiske og akademiske ferdigheter de trenger for å gå videre i utdanningsløpet og ikke minst for å kunne leve selvstendige liv. For meg handler dette om stillasbygging på system- og individnivå. Tiltakene SOS-barnebyer setter inn støtter ut i fra et kartlagt behov og målet er å en dag fjerne stillaset.

At barn skal få oppleve omsorg er et bærende prinsipp i SOS-barnebyer sitt arbeid. Utdanning et annet. Og jeg ser disse prinsippene igjen i praksisen jeg møter gjennom besøkene vi gjør. For det første; barna i barnehagen har lek på timeplanen. Leken bidrar til livsmestring – det vet alle som har med barn å gjøre! Og selv om barna her har andre rammer for lek, feks ved at de er store grupper i et klasserom - leker de hver dag. Inne og ute. Lærerne i barnehagen i Bindura forteller også om hvordan de serverer næringsrik kost til barna – parallelt med at barna får kunnskap om hvilke matvarer som bidrar med proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Et godt sammensatt måltid illustreres blant annet ved fremsatte skåler med tørkede grønnsaker, bønner, soyaprodukter– og ikke minst tørkede larver! Barna involveres i dyrehold, arbeid i kjøkkenhagen og de møter landbruksredskaper som spader, raker og trillebårer. Rutiner for hygiene og kunnskap om retten til å bestemme over egen kropp er del av innholdet på barnas timeplan. Tiltak som egne toaletter for jenter og utdeling av sanitærprodukter bidrar til at jenter kommer på skolen også når de menstruerer. Dette er viktige tiltak for å fremme likestilling. For meg oppleves det utrolig meningsfullt å være med på å støtte prosjekter som utgjør en konkret forskjell for barn – og som bidrar til at disse barna får bedre forutsetninger for å ta ansvar for eget liv og egen helse i fremtiden.