BARNAS BESTE

Denne saken som alle barnefordelingssaker dreier seg om hva som er barnets beste, ikke hva som er de voksnes beste.  Den dreier seg om Mohamoud og Moses sitt beste.

I denne saken har foreldrene felles foreldreansvar. Mor har fått visum til Norge (norsk statsborger?) gjennom ekteskapet med far via familiegjenforeningsinstituttet i 2005. Barna er født i 2006 og 2007.

Far snakker flytende norsk, har vært i landet i 23 år. Har et rent rulleblad og er fast stilling i Oslo Taxi, en stilling han har innehatt i 4 år.

Det er viktig at barna opplever lavt konfliktnivå eller fravær av konflikt. Hva  er  mer konfliktdrivende enn at den ene forelder, som elsker sine barn, ikke få se dem i løpet av et helt år?  En normal far hadde blitt ganske desperat i en slik situasjon

Er det barnets beste når det vokser opp i Norge ikke å lære norsk?  Mor har derimot  liten tilknytning til norsk kultur, språk og miljø og kan tilføre barna minimale impulser i denne retning. Vi ser for eksempel  at hun er nødt til å ha somalisk tolk til tross for at hun har vært i Norge i over 4 år. Ikke noe sterkt ønske om å integreres.

Er det barnets beste kun å være hjemme med mor som ikke prøver å integreres i samfunnet barna skal vokse opp i.

Er det barnas beste ikke å få være i barnehave og kunne integreres slik at de unngår å bli samfunnstapere (jfr. muslimske gutters dropoutrate i skolesystemet)

Er det Mohamuds beste ikke å ha vært testet for melke-allergi og søliaki når han reagerer på melkeprodukter? Kan vi spørre mor om hva søliaki er? Har hun sjekket om Mohamoud lider av denne sykdommen?

Tiden siden de har sett sin far utgjør 29% av livet for Mohamad og 67% av livet for Moses. Er dette barnas beste?  Er dette i overensstemmelse med Norges inngåtte traktater, og MRL §  3, jfr. MRL § 2, pkt 4 FN’s internasjonale konvensjon om barnets rettigheter?

Er det ikke barnas beste at hovedomsorgspersonen er den person som er flinkest til å gi barna best samlet foreldrekontakt. Når far i dette tilfellet frivillig gir mor hovedomsorgsansvaret mot at han har 50% samvær – er det barnets beste at mor bare er villig til samvær med tilsyn én gang i måneden?

Mors påstander om khat og ruspåvirkning, agressiv og negativ adferd er grunnløse og mangler bevitnelse.

Far som arbeider som drosjesjåfør og blir lønnet gjennom eget arbeid og ikke via sugerør til statskassen gir et bra signal for barna. Ikke barnas beste at retten eventuelt ikke kommer denne arbeidende faren i møte.

Positivt at far kun tenker barnas beste og ikke økonomi som mange andre foreldre gjør!

Tror retten at far virkelig ikke er opptatt av barnas beste når han ikke gjør krav på noe penger bare han får være sammen med barna sine.

Hvordan hadde sakkyndige eller forsvarer reagert hvis de ikke hadde kunnet være sammen med sine egne barn i løpet av et helt år. Er det barnets beste å bo med en mor som bedriver bigami. Gift med ny mann før hun har offentlig skilsmisse fra barnas far. Gir dette et riktig signal.

Klan-tradisjonen i Somalia er slik at en med tilknytning til en liten klan, eller fjern tilknytning til klanen står svakere i miiljøet enn en med stor klantilknytning.  At mor nå har giftet seg med samme person som også ødela saksøkers første ekteskap gjennom å gifte seg med hans første kone viser noe av det  uheldige ved denne saken og noe av det uheldige for barna å vokse opp med denne personen som voksenbilde, og som har 12 barn fra to tidligere ekteskap.

Er det barnas beste at hovedomsorgspersonen kun har benyttet barnas far som et visum for å komme til Norge, og 3 dager etter ankomst forlater barnas far.

Barnas far kan vise til tre barn fra forrige ekteskap, på henholdsvis 27, 20 og 16 år som fungerer meget bra i samfunnet. De to eldste bor i Storbritannia der den ene studerer journalistikk og den andre studerer juss. 16-åringen bor i Oslo og har meget god kontakt med sin far.

Er det barnas beste at Nordstrand Bydel venter over 46 dager fra mottatt bekymringsmelding til første samtale med mor , far og barn?

Far  unnlater å be retten om overtakelse av hovedomsorgen men den begrunnelse at det vil høyne konfliktnivået og ikke være til barnas beste.

Fars påstand begrenses derfor til samvær med Mohamoud annenhver uke og samvær med Moses 2 dager i uken frem til han er 3 år, hvorpå samværsomfanget for Moses kan revurderes i kraft av alder.

Subsidiært ”vanlig samvær” eller det retten bestemmer.