Hvordan realisere en bokidé?

«Struktur» trekkes av flest forfattere fram som det viktigste forlaget bistår med når de skal realisere en bokidé.

Mye skal skje fra en bokidé blir klekket ut, til boken når leseren. I 2016 foretok Gyldendal Akademisk en spørreundersøkelse blant forfattere som nylig hadde utgitt bok hos oss. Det var flest som pekte på forlagets strukturerende rolle som viktigst i forbindelse med et nytt prosjekt.

Hva ligger så i en «strukturerende rolle»? Forfatterne fremhever blant annet hjelp til selve skriveprosessen: å strukturere ideer, hjelpe til med oppbygning og omfangsberegning, gi støtte og råd i forbindelse med disponering av stoffet og hjelp til å spisse innholdet mot målgruppene. Jo flere slike strukturvalg som tas på et tidlig stadium i skriveprosessen, desto mer kan man som forfatter konsentrere seg om «hva man skal skrive om» heller enn «hvordan man skal skrive om det».

Katharine Cecilia Williams hadde bakgrunn som forsker og fagbokforfatter da hun ble forlagsredaktør i Gyldendal Akademisk i 2015. – Da jeg som forfatter sendte inn manusutkastet mitt til forlaget, foreslo redaktøren at jeg skulle endre målgruppe og henvende meg til en mer spesifikk gruppe lesere enn det jeg først la opp til. Da boken omsider kom ut på markedet, så jeg hvor viktig denne struktureringen av prosjektet hadde vært, sier hun.

– Min erfaring som redaktør er at nettopp dette med å tenke målgruppe er noe mange forfattere trenger hjelp til. Forlaget har mye kunnskap om markedet og om hvilke typer bøker som egner seg for hvilke lesere. Vi kan bistå forfattere med å få ut budskapet på en treffsikker måte. Ofte vil man jo nå ut til alle og enhver, men dessverre er det svært sjelden at det lar seg gjøre med en fagbok. Den gode nyheten er imidlertid at en bok som henvender seg til en spesifikk leser, ofte når ut til en langt bredere gruppe. 

Andre forfattere trekker fram rammene et forlag lager rundt bokprosjektet. – Det er når manuset begynner å ligne på et bokmanus, at jeg trenger hjelp til å komme videre, skriver en forfatter. Det kan dreie seg om klare retningslinjer og informasjon om prosessen videre, ansvarsfordeling, forventningsavklaringer og avtaler. Men ikke minst trekker mange forfattere fram samarbeidet med forlagsredaktørene om tidsrammer, framdriftsplan og produksjonsplan.

Katharine sier selv at hun ble overrasket over apparatet rundt sin egen bok da prosjektet nærmet seg de siste fasene.– Fram til da hadde jeg bare hatt samtaler med forlagsredaktøren og arbeidet med teksten. Men etter hvert dukket det opp markedsansvarlig og en tekstkonsulent. Jeg skjønte at et helt apparat var satt i gang, men jeg forsto ikke hvor sentral jeg var i de ulike prosessene, sier hun. – Og det føltes litt vanskelig og skummelt å etter hvert fronte sin egen bok og føle at man tar stor plass i et fagfelt med så mange andre flinke fagpersoner. Men det er absolutt verdifullt for meg som redaktør å ha opplevd dette selv, og jeg er opptatt av å følge opp forfattere også når det gjelder å entre arenaen og skrive med egen stemme. 

Katharine har et siste tips til kommende fagbokforfattere: – Jeg synes det er veldig fint når vi starter arbeidet med en bok ved å klargjøre innholdet, sier hun. Å konsentrere seg om uttrykksformen forsinker som regel prosessen betydelig eller er i verste fall helt bortkastet tid. Det er en god strategi å la budskap styre uttrykksform og ikke omvendt. Forfatterne som kommer til oss med et klart budskap, er de som får boken ferdig raskest!

Saken ble først publisert i Vit 1-2017