Digital motgift mot menneskelig svikt

– Politikerne forteller ofte at vi har verdens beste helsetjeneste, men det skjer for mange feil som enkelt kunne vært unngått, sier Hans Nielsen Hauge, konsulent innenfor e-helse og forfatter av boken Den digitale helsetjenesten. Gjennom et langt yrkesliv som lege har han vært tett på utviklingen i norsk helsevesen, og han har interessert seg for IKT og helse siden 1990-tallet. Han har vært direktør for klinisk IKT i Helse Sør-Øst og deltatt i utredningen av Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal.

Bedre helsetjeneste

I boken Den digitale helsetjenesten gir Hauge en oversikt over utviklingen innenfor helsetjenester og IKT og forklarer begreper og tankesett som er nødvendige for en god dialog mellom IT- og helsemiljøene. Den tar også for seg hvordan man kan organisere den moderne helsetjenesten for å øke kvalitet og effektivitet, og hvordan digitalisering kan bidra med prosess- og beslutningsstøtte. Det gis eksempler på hvordan moderne datasystemer kan bidra til å forenkle og effektivisere helsetjenesten.

– Systemer kan sørge for automatisk bestilling av prøver og undersøkelser når helsepersonell har bestemt hva som feiler pasienten. Vi kan samle data fra mange systemer. Ved å analysere dem kan vi få fram sammenhenger og årsaker til sykdom og skade. På denne måten kan vi forebygge sykdom og skade på et nivå som vi tidligere ikke har hatt muligheter til, sier Hauge.

Han legger til at dersom sykehus standardiserer behandling i større grad og samler seg om det som er anerkjent som best til enhver tid, er det mulig å sammenligne behandlingsresultater og kostnader.

– Det gir anledning til å se hvilke sykehus som er bra og hvilke som ikke har gode resultater. Det gir pasientene muligheter for valg og sykehusene muligheter til å se hvor man kan gå for å lære å bli bedre.

Varslinger i sanntid

Hauge mener at det er et uutnyttet potensial for å øke kvaliteten på behandling for sykdommer som i dag rammer mange i Norge, gjennom moderne digitale tjenester.

– Det beste og billigste er alltid å gi riktig behandling den første gangen. Noe av det dyreste vi driver med, er å reparere feil vi har gjort i behandlingen, sier han.

Hvert år dør mange mennesker som følge av for eksempel feildoseringer av medisin eller av blodforgiftning som oppstår på norske sykehus. Hauge anslår at kanskje halvparten kunne vært reddet dersom norsk helsepersonell hadde hatt tilgang på bedre digitale løsninger.

– Rundt tusen mennesker dør hvert år på grunn av feilmedisinering, som følge av blant annet feilregistreringer av pasientens vekt eller alder eller på grunn av sykdommer og allergier. Et system som tar hensyn til all informasjon som kan påvirke medisineringen, kan hindre opptil 50 prosent av slike menneskelige feil.

Kunnskapshull i norsk helsevesen

I mange andre land, eksempelvis Danmark og USA, brukes digitaliseringen for å få bukt med slike utfordringer, men det skjer i liten grad i Norge.

– Det er et paradoks siden vi er et av verdens mest høyteknologiske land og bruker mer penger på helsetjenester enn nesten alle andre land i verden, sier Hauge.

– Det er store kunnskapshull i Norge innenfor digitalisering og gode systemer. Jeg vil gjerne bidra til at helsepersonell får vite om mulighetene som finnes og som burde være en naturlig del av den moderne helsefaglige undervisningen, sier Hauge.

Tekst: Anna K. Langhammer

Artikkelen stod første gang i Vit nr. 1-2017.