Hvordan opprettholde den gode samtalen med tenåringer

Går det an å leve harmonisk med tenåringer i huset? Klarer dere å ha en åpen og tillitsfull dialog i en stresset hverdag, eller blir det for mye mas og bekymringer? Lurer du på hvordan du kan opprettholde den gode samtalen?

Det beste stedet å få til en samtale med tenåringen er ofte i bilen, på tur eller når dere er med på en felles aktivitet. Da er vi voksne ikke så påtrengende for dem. De slipper å se oss rett i øynene og det kan gjøre det enklere å lette hjertet. Disse små stundene sammen kan være uendelig viktige barometre på hvordan det står til med tenåringen vår. De kan også gi rom for å ta opp vanskelige temaer eller spørsmål som han eller hun kanskje bærer på. Når du er varsom med spørsmålene dine, lytter og er forståelsesfull, kommer du tettere på, og kan være en god veileder.

Gode samtaler

Mange familier forteller meg at de har stor glede av å sette av tid til samtaler om ulike temaer. Du kan gjerne kalle det familiemøter eller familiesamtaler. Det er slett ikke alltid at alle vil være med på disse samtalene. Involvering og muntlig deltagelse er derfor ulik fra gang til gang – og fra tema til tema. Det viktige er at det er en møteplass for meningsutveksling, der alle lytter med respekt og nysgjerrighet, uten å kritisere eller angripe. Det er også nødvendig at alle er til stede, selv om de velger å ikke si så mye.

Det kan være lurt å legge opp til lange samtaler ved bordet i helgene og særlig i ferier. I feriene kan en slik samtale starte med en slags oppsummering av siste halvår, av det dere har opplevd eller har vært opptatt av. Dere kan også dele hvordan dere har eller har hatt det. Et eksempel på en innledning til et slikt tema kan være: Hvordan har denne våren vært for dere, hva har vært bra og hva kan bli bedre? En annen mulig innledning til en samtale kan være å stille følgende spørsmål til alle rundt bordet: Hva er ditt beste juleminne? Andre ganger kan det være at du har tenkt over et samfunnsaktuelt tema som du vil høre hele familiens mening om. Det kan være om bruken av sosiale medier, om spredning av nakenbilder på nett, bruk av rusmidler eller andre temaer som ungdommene kan være opptatt av.

I slike samtaler er det ikke vi voksne som har fasiten. Vi stiller åpne spørsmål og lytter oppmerksomt. Ungdommene våre har utrolig mye å lære oss, både om seg selv og om oss som foreldre. Det tenåringen formidler, er hans eller hennes oppfatning ut fra sitt ståsted og perspektiv. Det er viktig å anerkjenne dette, særlig i diskusjoner der dere er uenige eller der du får tilbakemeldinger på dine refleksjoner.

Snakk med ungdommen om forventninger

Vi tror ofte at vi er tydelige på hva vi forventer av de unge. Vi tror de vet hva vi ønsker for dem og hva som er grunnen til at vi stiller krav til dem. Min erfaring er at det er nødvendig at vi avklarer forventningene våre. Tenåringene tror ofte at vi forventer mer av dem enn vi egentlig gjør. Spør dem, og forsøk å lytte oppmerksomt til svarene. Legg samtidig merke til hvordan du intuitivt antar hva de kommer til å svare, fordi du tror du kjenner dem så vel. Men når vi stiller spørsmål, er det ikke for å få bekreftet våre egne svar. Det er for å lytte med oppmerksomhet til hva de reflekterer over og hva de ønsker. Ungdommene utvikler seg hele tiden. De får tusenvis av inntrykk gjennom dagen, og det er avgjørende for kommunikasjonen at vi følger med på deres utvikling. Det er også utrolig spennende!

Må-ordets betydning

Har du lagt merke til at når du bruker ordet må i dialogen med tenåringen, så stopper dialogen umiddelbart? Den unge lukker ørene automatisk. Må-ordet består av kun to bokstaver, men har en helt utrolig sterk effekt på oss: «Nå må du forte deg.» «Nå må du gjøre lekser.» «Nå må du komme og spise.» «Nå må du slutte å spille.» «Nå må du legge deg.» Ett lite ord med en enorm effekt: Det høres ut som mas.

Du må ingenting. Du må ikke stå opp, ikke gå på jobb eller skole. Du må verken dusje, spise, handle, sove eller betale regninger. Det høres nok provoserende ut, og du får lyst til å protestere: «Men jeg må jo på jobben og jeg må jo spise og sove!» Nei, du må ikke noe av dette, men hvis du ikke går på jobb, spiser eller sover, så får det konsekvenser for deg. Hvis de unge ikke gjør lekser, får de dårligere karakterer. Hvis du ikke går på jobben, mister du den – og inntekten din. Hvis du ikke dusjer, lukter du vondt. Må-ordet gir oss en følelse av at det ikke er selvvalgt, og det høres ut som om noen bestemmer over oss. Det virker som om du har liten kontroll eller påvirkningskraft over handlingen du skal utføre. Og sist, men ikke minst: Må-ordet er demotiverende og gir deg følelsen av stress og mas. Når vi vet alt dette, er det helt utrolig hvor ofte vi allikevel bruker ordet. Det er så vanskelig å la det være.

Du får flere tips og råd til å takle ungdomstiden på en god måte i boken Hjelp! Tenåring i huset.

Tekst skrevet av forfatter av boken Hjelp! Tenåring i huset Line Langaard Solberg