Gå videre til innhold
Robert Savosnick (3 år) og storebroren Michael, tatt i 1918. Foto: Arkivet etter Robert Savosnick / HL-senteret
Robert Savosnick (3 år) og storebroren Michael, tatt i 1918. Foto: Arkivet etter Robert Savosnick / HL-senteret

Pressemelding -

HL-senterets arkiv etter Robert Savosnick innlemmes i Norges dokumentarv

I dag innlemmes seks nye tilskudd i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register: Ett av dem er arkivet etter Robert Savosnick.

– Det at faren min tidlig forsto at han måtte ta vare på dokumenter som beskriver hans opplevelser under Holocaust er sterkt for meg. Hans virke som tidsvitne etter krigen har ført til at de vil bli stående uforandret til evig tid som norsk kulturarv. Kontrasten mellom å skulle utryddes som et folk til å bli en del av norsk kulturarv er stor og emosjonell, sier Chava Savosnick.

– Min fars dokumenter styrker det norske dokumentarkivet fordi hans «stemme» viser hvordan den norske jødiske minoriteten ble offer for det norske holocaust, og hvordan flere norske jøder etter krigen bidro som tidsvitner for å øke bevisstheten i det norske samfunnet om hvordan fordommer og intoleranse i sin ytterste konsekvens kan føre til drap, sier hun.

– Viktig å løfte frem i den nasjonale dokumentarven

Robert Savosnick ble født i en jødisk familie i Trondheim i 1915. Etter de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge i 1942 ble både Robert og faren hans deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Savosnicks mor og bror klarte å flykte til Sverige. 

Mens faren ble drept i Auschwitz i januar 1943, var Robert en av de ytterst få deporterte som overlevde krigen.

Han kom tilbake til Norge i 1945, fullførte medisinstudiene sine og jobbet i mange år som barnelege og skoleoverlege i Trondheim. Gjennom store deler av etterkrigstiden, var Savosnick også et aktivt tidsvitne: Han deltok jevnlig i den offentlige debatten om krigen og Holocaust, og stilte engasjert opp som intervjuobjekt og omreisende formidler i Trondheimsregionens skoler. I 1986 ga han ut sine Holocaust-memoarer under tittelen «Jeg ville ikke dø».

– Dokumentasjon av Holocaust i Norge er en sentral del av HL-senterets mandat. Arkivet etter Robert Savosnick dokumenterer skjebnen til ett av ofrene for de nazistiske jødeforfølgelsene, og hvordan Savosnick etter krigen aktivt brukte sine erfaringer i kampen mot antisemittisme, holocaust-fornektelse og rasisme. Derfor er vi på HL-senteret glade for at arkivet nå også løftes frem som en del av den nasjonale dokumentarven, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes.


Dokumenterer virket som tidsvitne

Savosnicks arkiv dokumenterer i første rekke hans virke som tidsvitne. Det inneholder håndskrevne manusutkast, notater og brev tilknyttet utgivelsen av både krigsmemoarene og deltakelsen hans i mangfoldige radioprogrammer og avisintervjuer. Slik gir arkivet også et innblikk i jødeforfølgelsenes plass i norsk minnekultur og bredere offentlighet. 

I tillegg inkluderer det konkrete levninger fra den norske Holocausthistorien. Som brevet Savosnick skrev til familien sin, fra en provisorisk oppsamlingsleir for overlevende jødiske fanger i mai 1945: «Dessverre er vi bare 5-6 norske jøder i live. De andre er alle døde».


Andre nominasjon fra HL-senteret til Norges dokumentarv

Arkivet etter Robert Savosnick er det andre HL-senteret nominerer til Norges dokumentarv. I 2014 ble arkivet etter Ruth Maier innlemmet i samme register. 

Begge arkivene har Holocaust som ramme. Begge omfatter sentrale vitnesbyrd fra historien om Holocaust i Norge. Samtidig forteller de deler av denne historien fra ulikt hold: Ruth Maier var jødisk flyktning, Robert Savonick var født og oppvokst i Norge. Maier ga sitt vitnesbyrd i perioden frem til deportasjonen, Savosnick i tiden etter krigens slutt. Maier var en av de myrdede, Savosnick en av de overlevende.

Sammen gjør de to arkivene Norges dokumentarv til et mer representativt register. Ikke bare fordi de gir en stemme til representanter for den jødiske minoriteten i landet. Men også fordi de synliggjør et av de aller mørkeste kapitlene i norsk historie. 

Og ikke minst, fordi innlemmelsen av dem i den nasjonale dokumentarven understreker majoritetssamfunnets forpliktelse til å forvalte historien om dette mørkeste kapittelet videre.  


Her finner du mer informasjon om HL-senterets arkivsamling.

Emner

Kategorier


Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senteret rommer en permanent utstilling om Holocaust, midlertidige utstillinger om samtidstema, vi mottar 9000 elever og lærere årlig og holder faglige seminarer og arrangementer for allmennheten. Museet er åpent 360 dager i året.

Kontakter

Ingeborg Katarina Vea

Ingeborg Katarina Vea

Pressekontakt Kommunikasjonsansvarlig PR og kommunikasjon +47 930 54 808

Nordens eneste Holocaustmuseum

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. HL-senteret rommer en utstilling om Holocaust, utstillingen "U/Synlig - hverdagsrasisme i Norge", samt ulike midlertidige utstillinger. Vi mottar flere enn 9000 elever og lærere årlig, og holder faglige seminarer og arrangementer for allmennheten. Senteret er åpent alle dager, bortsett fra julaften, 1. juledag, nyttårsaften og 1. nyttårsdag.