God fremtid for boligeierne

Du husker sikkert Scheel-utvalget som for et år siden avla innstilling om forslag til reformer i kapital- og inntektsbeskatningen. Det viktigste forslaget var å senke bedriftsskatten fra dagens 27 prosent ned til 20. Den alminnelige inntektsskatten for alle lønnsmottakere skulle senkes tilsvarende. Kostnadene ved dette ville isolert sett beløpe seg til mellom 70 og 80 milliarder kroner. Det store spørsmålet var hvordan dette store skattebortfallet skulle dekkes inn?! Jeg vil påstå at Scheel-utvalget la seg på en skamløs og boligfiendtlig linje.

Både før og etter at Scheel-utvalget avga sin innstilling har vi stått høyt på barrikadene og pekt på de dramatiske konsekvensene skatteutvalgets forslag vil føre til for boligeiere og i boligmarkedet. Vi er derfor meget godt fornøyd med at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 ikke har tatt nevneverdige hensyn til forslagene om å øke boligbeskatningen for å dekke inn bortfallet av proveny til redusert bedriftsskatt og inntektsskatt. Det viser at regjeringen også betrakter hus og bolig som våre hjem og ikke som investeringsprosjekter.

Ikke økt ligningsverdi og formuesskatt
Det mest ytterliggående forslaget fra Scheel-utvalget var økning av ligningsverdiene på primærbolig fra omkring 25 prosent til 80 prosent av markedsverdi. Dette skulle være grunnlaget i formuesbeskatningen som skatteutvalget foreslo å opprettholde. Dette forslaget har vi slåss mot og det er ikke tatt med i regjeringens skatteopplegg i statsbudsjettet.

Ikke skatt på leieinntekt
Meget alvorlig var også forslaget om å innføre skatt på leieinntekter for de som leier ut i egen bolig. Utleie av hybel eller sokkelleilighet i egen bolig utgjør mer enn halvparten av leiemarkedet i Norge. Mange pensjonister leier ut til studenter for å føle seg trygge. Mange av disse ville ha stengt dørene dersom det ble innført skatt på leieinntekten. Dette ville ført til rasering av leiemarkedet med kraftig økning av prisene. Dette forslaget har vi slåss mot og det er ikke tatt med i regjeringens skatteopplegg i statsbudsjettet.

BSU øker fra 200 000 til 300 000 kroner
Videre foreslo skatteutvalget å fjerne Boligsparing for ungdom (BSU). Det ville vært meget trist fordi mange ungdommer trenger en skattemessig gulrot for å spare til sin første bolig. Egenkapitalkravet har økt de senere årene, og da er det desto viktigere at førstegangsetablerere har spart opp mest mulig av nødvendig egenkapital. Dette forslaget har vi slåss mot og forslaget er heldigvis forkastet i regjeringens forslag til statsbudsjett. Regjeringen foreslår derimot å øke det samlede sparebeløpet fra 200 000 til 300 000 kroner. Dette er et meget godt valg og en håndsrekning til alle unge i et krevende boligmarked.

Skatt på sekundærbolig
Både Scheel-utvalget og regjeringen foreslår å øke ligningsverdien på sekundærboliger til 80 prosent. Dagens sats er 70 prosent. Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget og redusere skattesatsen i formuesskatten, slik at dette for en del vil oppveie økningen av ligningsverdien på sekundærboligen.

Statsbudsjett for 2016
I statsbudsjettet for 2016 har regjeringen lagt inn enkelte forslag fra Scheel-utvalget, mens de store skattegrepene skal vedtas i Stortinget etter nyttår. Det er ønskelig med et bredt skatteforlik og signaler vi har sett kan tyde på at stortingsflertallet vil få til det. Arbeiderpartiet har kommet med sine forslag som på viktige områder ikke ligger langt fra regjeringens. Også AP går for å senke bedriftsskatten og den alminnelige inntektsskatten. Deres forslag er å senke skattesatsen fra 27 til 23 prosent, mens regjerings forslag er fra 27 til 22 prosent. Her er avstanden så liten som det lar seg gjøre. Vi vil faktisk foretrekke Aps modell fordi den reduserer rentefradraget mindre enn regjeringens forslag.

Den største uenigheten vil stå om fremtidens formuesskatt. Heldigvis tyder alt på at de toneangivende partiene fortsatt vil skjerme primærboligen for økt beskatning. Det skal vi fortsette å slåss for – som vi alltid har gjort!