Liten fare for boligboble

Stadig vekk hører vi dommedagsprofetier om det overopphetede norske boligmarkedet fra både norske og internasjonale eksperter. Sist ut er visedirektør Bob Ford i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Ford og OECD ser to faresignaler i det norske boligmarkedet: Høy vekst i boligprisene og økt gjeldsbyrde i husholdningene som drives av rekordlave renter. OECD-direktøren mener at du aldri kan se en boble når du sitter i den og at du først oppdager boblen når den sprekker. Men han og OECD tar feil. Det er liten fare for boligboble i Norge.

Selv om boligprisene har steget kraftig gjennom mange år, er det gode realøkonomiske begrunnelser for dette. I motsetning til andre land, har vi hatt en betydelig reallønnsvekst i Norge. Sammen med historisk lav rente har dette bidratt til økt kjøpekraft og vedvarende etterspørselspress i boligmarkedet. Vi har hatt en høy befolkningsvekst i mange år med tilsvarende økning i etterspørsel etter boliger. Bygging av nye boliger har ikke holdt tritt med etterspørselsveksten. I Oslo hvor det bygges for lite, steg boligprisene i fjor med 10 prosent. I Stavanger, som er rammet av oljenedturen, gikk boligprisene ned 5 prosent. Det viser at boligmarkedet fungerer.

Gjeldsveksten i Norge, som mange eksperter er så bekymret for, er langt mer robust enn i mange andre land. Dommedagsprofetiene er enøyd opptatt av gjeldsoppbyggingen hos nordmenn. Men det er de rike her til lands som har høyest gjeld. Høyinntektsgruppene har stått for den største gjeldsøkningen de siste årene. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å se på makrotall for gjeldsveksten samlet for husholdningene.
Mens den totale gjelden i årene 2003 til 2013 vokste med 94 prosent for gruppen mellom 25 til 34 år, vokste gjelden med nesten 200 prosent for gruppen mellom 55 til 66 år og 290 prosent for de over 67 år. De høyeste aldersgruppene har også de høyeste formuene, og tåler derfor økt gjeldsbelastning. De rike eldre er mindre utsatt for sjokk i nedgangskonjunkturer og de har reserver som sikrer økonomisk stabilitet.

En annen faktor er at med gode tider gjennom mange tiår har store verdier blitt bygget opp i mange familier. Familiemedlemmer hjelper hverandre på tvers av generasjoner og de eldre i familien bistår de unge i etableringsfasen. Dette er hva vi i Huseiernes Landsforbund kaller «Familiebanken». Etter at arveavgiften ble fjernet i 2014 er bidrag fra «Familiebanken» enklere og rimeligere.

• En fundamental forskjell mellom Norge og andre land med kraftig boligprisvekst er oljerikdommen og samfunnsmodellen vår. Andre land sliter derimot med for høy statsgjeld. Solide statsfinanser og den tryggheten som ligger i velferdsordningene våre forklarer mye av gjeldsoppbyggingen i Norge. Selv om arbeidsledigheten stiger, beholder de fleste en stor del av kjøpekraften og vil klare å betale sine boliglånsutgifter. Og vi har allerede sett at personer med høy utdanning fra oljebransjen har fått seg nye jobber i helt andre bransjer.

• Til tross for nedgang i oljeprisene, er Norge fortsatt et annerledesland. Norge har en enorm oljeformue og hver nordmann har over 1 millioner kroner i oljefondet. Ingen andre land i hele verden har en tilsvarende verktøykasse å bruke i dårlige tider.

Vi i Huseiernes Landsforbund sover fremdeles godt om natten.

Peter Batta og Kristin Gyldenskog, Huseiernes Landsforbund