Skip to main content

Ny forskning på innvandring og på helsereform

Nyhet   •   apr 11, 2019 11:46 CEST

Årets andre utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) i 2019 er nå åpent tilgjengelig på Idunn.no. Nummeret innheholder tre artikler med ny forskning: 

Forventninger om høy innvandring gjør at flere sier at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene

Artikkelen Påvirker innvandringsscenarier nordmenns holdninger til innvandrere? av Dag Arne Christensen, Sveinung Arnesen og Tor Midtbø, er basert på et surveyeksperiment. Her har respondentene blitt eksponert for ulike innvandringsscenarier fram mot 2060, før de får spørsmål om holdninger til innvandrere. Resultatene tyder på at forventninger om høy fremtidig innvandring gjør respondentene mer tilbøyelige til å gi uttrykk for at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene.

På andre områder enn offentlig velferd, som innvandringens betydning for norsk kultur, samfunnstrygghet, og innvandrernes rettigheter på arbeidsmarkedet, finner de derimot ingen tydelige effekter av framskrivningene om størrelsen på innvandringsbefolkningen i 2060.

Hva betyr innvandrerbakgrunn i arbeidslivet for personer med mastergrad?

I artikkelen Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere studerer forfatterne Sara Cools og Pål Schøne hvilken betydning innvandrerbakgrunn har for hvordan man gjør det i arbeidslivet, blant dem som har fullført en mastergrad. Cools og Schøne tar for seg tema som sysselsetting, timelønn og årsinntekt.

Forfatterne finner blant annet at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ når de kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder sysselsetting og årsinntekt.

Virkemidlene i Samhandlingsreformen ga ulike virkninger

Svein Inge Nødland og Hilmar Rommetvedt har skrevet artikkelen Samhandlingsreformen i helsevesenet: Statlige insentiver og kommunale virkninger. De analyserer Samhandlingsreformen som ble iverksatt i 2012, hvor staten tok i bruk flere økonomiske insentiver for å oppmuntre kommunene til å overta en større del av ansvaret for helsetjenestene.

Nødland og Rommetvedt finner blant annet at hver enkelt av de statlige økonomiske insentivene kan ha forskjellige egenskaper med ulike virkninger overfor kommunene. Blant annet konkluderer de med at den kraftig økte og raskere betalingen for utskrivingsklare pasienter var et direkte og tydelig virkemiddel som ser ut til å ha fått den sterkeste effekten. Den kommunale medfinansieringen, som senere ble fjernet, hadde derimot en svært begrenset virkning. Dette kom blant annet som følge av at det var et lite tydelig og indirekte instrument, samtidig som tvangskarakteren til dels fungerte utgiftsøkende og kanskje kontraproduktivt.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.