Skip to main content

Flere barn i barnehage når prisen reduseres

Pressemelding   •   jun 21, 2019 11:20 CEST

Foto: Mike Fox/Unsplash

Barnehagebruken i familier med lav inntekt øker når prisen reduseres, men dette gjør ikke at kvinner deltar mer i arbeidslivet, viser ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

Familier med lav inntekt har siden 2015 hatt tilgang til to typer moderasjonsordninger i barnehagen: Redusert oppholdsbetaling og gratis kjernetid. Målet med ordningene har vært å øke barnehagebruken og å bedre familienes økonomiske situasjon. Det har også vært et ønske om at disse ordningene skal bidra til at mødrene i målgruppen deltar mer i arbeidsliv og utdanning når barnehagebruken øker.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning evaluerer effektene av moderasjonsordningene ved å analysere registerdata om alle familier i Norge som har fått ett eller flere barn i perioden 2010 til 2015.

– Konklusjonen er at moderasjonsordningene gjør at bruken av barnehage i lavinntekstsfamilier øker noe. Mødrene ser imidlertid ut til å bruke den økonomiske støtten til å redusere arbeidstiden litt, heller enn å begynne å jobbe mer, sier ISF-forsker Kjersti Misje Østbakken. Hun har skrevet rapporten, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Øker barnehagebruk og bedrer økonomien

Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage.

Også når det gjelder målet om å bedre økonomien til familier med lav inntekt, ser moderasjonsordningene ut til å ha effekt. Ordningen med redusert foreldrebetaling har økt den disponible inntekten til familiene som omfattes med fire prosent. Tilbudet om gratis kjernetid har bidratt til sju prosent økning i disponibel inntekt.

Redusert sysselsetting

Moderasjonsordningene ser imidlertid ikke ut til å bidra til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet. 

Ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet. Blant de sysselsatte som mottar redusert foreldrebetaling, ser ordningen ut til å ha en svakt negativ effekt på arbeidstiden.

– Det ser ut til at mødre med rett til moderasjon har brukt inntektsoverføringen til å redusere arbeidstiden, men det er ingen tegn til at de benytter anledningen til å investere i utdanning, forklarer Kjersti Misje Østbakken.

Klikk her for å lese hele rapporten Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen

Fakta: 

Maksprisen for en barnehageplass i Norge er for tiden 2990 kroner. Ordningen med redusert foreldrebetaling innebærer at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av sin samlede inntekt for barnehageplass for sitt første barn. Det betyr at alle familier med inntekt som er lavere enn dagens sats på 533 500 kroner får redusert foreldrebetaling, og reduksjonen blir større jo lavere inntekten er.

Inntektsgrensen på 533 500 kroner gjelder også for gratis kjernetid. Husholdninger med lavere inntekt enn dette får tilbud om 20 timers gratis barnehage i uken. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.

Blant familier med lav inntekt er andelen barn i barnehage lavere enn blant befolkningen for øvrig. Selv om svært mange barn i Norge går i barnehage, er det derfor et potensial for å øke bruken av barnehage i lavinntektsfamilier.

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.