Skip to main content

Folk vet mer om pensjon enn de tror

Pressemelding   •   jun 27, 2019 08:03 CEST

Mange forstår hovedprinsippene i det nye pensjonssystemet, men få sier selv at de har god kjennskap til reglene, viser en ny rapport fra Institutt fra samfunnsforskning.

Hvor mye kan nordmenn egentlig om pensjon? Kanskje mer enn de selv tror, ifølge en ny rapport fra ISF. Rapportforfatter Anne Skevik Grødem har gjennomgått flere studier om nordmenns syn på og kunnskap om pensjon, og ser at folks kunnskap ofte ser ut til å overgå deres egen selvtillit på feltet. Og det er godt nytt, understreker hun.

– I det nye pensjonssystemet vil pensjonen du får utbetalt avhenge av dine egne avgjørelser om arbeid og pensjon. Derfor er det viktig at du vet nok om systemet til å gjøre gode valg, sier Grødem.

Få snakker sammen om pensjon

Nesten en million nordmenn mottar alderspensjon fra NAV, og de fikk utbetalt mer enn 211 milliarder kroner i 2017. Likevel ser ikke pensjonsspørsmål ut til å fenge folk like mye som innvandring, familiepolitikk, bompenger eller sjamaner. De fleste sier at de er lite interesserte i pensjon, og at de sjelden snakker med andre, som for eksempel partner eller kollegaer, om temaet.

En ISF-undersøkelse om familie og pensjon fra 2017 stilte spørsmålet: «Hender det at du og din ektefelle/samboer snakker sammen om hvordan dere vil få det økonomisk som pensjonister?». Bare 5 prosent av respondentene svarte «svært ofte» eller «ofte», mens 61 prosent oppga at de «sjelden» eller «aldri» snakket om dette.

– Interessen øker imidlertid når man nærmer seg slutten av yrkeskarrieren. Personer over 50 år, samt de som har helseplager som går ut over arbeidsevnen, er mer interessert i pensjonssystemet enn andre, forteller Grødem. 

Et flertall av de spurte har fått med seg hovedreglene og –mekanismene i det nye pensjonssystemet. Om du spør et representativt utvalg av befolkningen om hvordan de vurderer sin egen kunnskap til pensjonssystemet, er det imidlertid bare små mindretall som drister seg til å si at de har «god kjennskap» til de gjeldende reglene.

– Dette kan nok tolkes som uttrykk for dårlig selvtillit og en opplevelse av avstand. Mange har skjønt mye, men har likevel en opplevelse av at pensjonssystemet er langt mer komplisert enn de klarer å overskue, tror Grødem.

Flertallet er lite bekymret for pensjonen

Undersøkelsene viser ikke en utbredt bekymring i befolkningen for framtidige pensjonsnivåer. I de fleste undersøkelsene svarer et flertall at de tror økonomien som pensjonist vil bli «middels».

– Vi tolker dette som uttrykk for institusjonell tillit: Folk kjenner ikke nødvendigvis til alle detaljene i ordningene, men de stoler på at systemet vil sikre at de får det de trenger, sier Grødem

Befolkningens holdninger til omfordelingsmekanismene i pensjonssystemet ser langt på vei ut til å være drevet av egeninteresse. De med lave inntekter er mest opptatt av at folketrygden bør utformes slik at ingen blir fattige. Personer som har høye inntekter slutter sterkest opp om prinsippet om at de som har tjent mest, bør få høyest pensjon. Samtidig har noen grupper mindre tillit enn andre til at pensjonssystemet vil gi dem en god nok inntekt. Dette gjelder særlig kvinner, deltidsarbeidende og lavtlønte.

– Det kan tyde på at de har langt på vei har forstått fordelingsmekanismene i alderspensjonen, siden dette er grupper som faktisk står i fare for å komme dårligere ut enn andre, avslutter Anne Skevik Grødem.

Klikk her for å lese hele rapporten Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet

Fakta:

Det nye pensjonssystemet fra 2011 er mer komplisert og følsomt for valgene du gjør gjennom livet. Blant hovedelementene i systemet er:

  • Alle år med inntektsgivende arbeid mellom 13 og 75 år teller når pensjonen skal regnes ut
  • Du kan – på visse betingelser – gå av med pensjon når som helst mellom 62 og 75 års alder, men den årlige pensjonen blir lavere jo tidligere du går av.
  • Du kan ta ut hel eller delvis alderspensjon samtidig som du jobber ved siden av.
  • Pensjonsbeløpet justeres etter forventet levealder for ditt årskull.
  • Pensjonsordninger knyttet til arbeidsplassen (tjenestepensjoner og AFP) er blitt viktigere, særlig for ansatte i privat sektor.
  • Det nye systemet innføres gradvis. Alle som er født før 1953, blir værende i det gamle systemet, mens alle som er født etter 1963 helt ut omfattes av det nye systemet.

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.