Kvinnedagen: Spør en forsker om likestilling i Norge

Flere av Norges ledende likestillingsforskere står klare til å hjelpe dere med tall, fakta og problemstillinger som kan brukes i artikler til kvinnedagen 8 mars.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men fortsatt er det forskjeller mellom kjønnene. Kvinners gjennomsnittlige timelønn utgjør ikke mer enn 89 prosent av menns. Bare 14 prosent av topplederne i de største norske selskapene er kvinner. Kvinner bruker fortsatt betydelig mer tid enn menn på hus og barn.

Samtidig har det skjedd store endringer: Økt sysselsetting blant kvinner ga Norge en ekstra verdiskapning på 3300 milliarder kroner bare i perioden 1972-2013. Etter hvert har kvinner for alvor gjort sitt inntog i tidligere mannsdominerte utdanninger og yrker som medisin, juss og økonomi. Samtidig deltar menn i økende grad på hjemmebane, blant annet som et resultat av utvidelsen av fedrekvoten.

CORE – senter for likestillingsforskning er Norges ledende miljø for forskning på kjønnslikestilling. Våre forskere hjelper dere gjerne med saker om likestillingsspørsmål til kvinnedagen, særlig knyttet til arbeidsliv, familieliv og samspillet mellom de to. For eksempel:

Hvorfor velger gutter og jenter fortsatt ulike utdanninger og yrker?

85 prosent av norske arbeidstakere jobber i yrker som er manns- eller kvinnedominerte. Flere tidligere mannsdominerte utdanninger og yrker har fått økt kvinneandel de siste tiårene, mens det ikke er en tilsvarende økning i menn som velger kvinnedominerte utdanninger og yrker. En særlig utfordring er at flere av yrkene hvor man antar at det vil være størst arbeidskraftbehov i fremtiden har en sterk grad av kjønnsdeling. Det gjelder blant annet helse og omsorg, teknologifag, IT og en rekke yrkesfag.

Kontakt:
Liza Reisel, forskningsleder: 975 71 460 / liza.reisel@samfunnsforskning.no
Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning: 482 07 137 / mari.teigen@samfunnsforskning.no

Langt flere kvinner enn menn er minstepensjonister

Tidligere tiårs kjønnsskjevhet i yrkesdeltakelse setter fortsatt spor i norske lommebøker. 23,5 prosent av kvinnelige pensjonister i Norge er minstepensjonister, mens tallet for menn er 4,2 prosent, viser tall fra NAV. Hvordan ser fremtidens norske pensjonslandskap ut, og hva tenker norske kvinner og menn om pensjonssystemet?

Kontakt:
Anne Skevik Grødem, forsker: 920 56 232 / a.s.grodem@samfunnsforskning.no
Ragni Hege Kitterød, forsker: 950 50 375 / hege.kitterod@samfunnsforskning.no

Kvinner er i mindretall i kommunestyrene

Etter lokalvalget i 2019 er 60 prosent av representantene i norske kommunestyrer menn, mens 40 prosent er kvinner – men det er store lokale forskjeller. Hvordan er tallene i deres kommune? Vi hjelper dere gjerne med å sette tallene fra deres kommunestyre inn i en nasjonal sammenheng.

Kontakt:
Signe Bock Segaard, forsker: 994 28 724 / signe.b.segaard@samfunnsforskning.no

Hvorfor er kjønnsforskjellene fortsatt så store på toppen av næringslivet?

CORE Topplederbarometer kartlegger annethvert år kjønnsbalansen på toppen av de største norske selskapene. Tallene fra 2020 viste at ikke mer enn 14 prosent av disse selskapene hadde en kvinne som øverste leder. Samtidig viser nye tall at lovkravet om kjønnsbalanse i styrene i næringslivet ikke har gitt synlig økning i kvinneandelen blant topplederne. Må vi tenke annerledes om likestilling i næringslivet?

Kontakt:
Sigtona Halrynjo, forsker: 481 21 698 / sigtona.halrynjo@samfunnsforskning.no
Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning: 482 07 137 / mari.teigen@samfunnsforskning.no

Hvorfor faller fødselstallene?

Fødselstallene i Norge har falt i flere år, og er rekordlave – noe som kan skape utfordringer for fremtidens velferdsstat. Betyr det at de rause norske velferdsordningene for familier ikke har så stor betydning for barnetallene som mange har trodd og påstått? Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 7600 norske kvinner og menn mellom 24 og 46 år, som gir flere interessante svar på hva både foreldre og barnløse tenker rundt det å få barn.

Kontakt:
Marte Strøm, forsker: 408 85 333 / marte.strom@samfunnsforskning.no

Hvordan deler norske par på arbeidet i hjemmet?

Samtidig som norske kvinner i etterkrigstiden i stadig økende grad har inntatt arbeidslivet, har menn begynt å bruke med tid på hus- og omsorgsarbeid. Men denne utviklingen har ikke vært helt balansert: Tiden kvinner bruker på jobb økte lenge mer enn tiden menn bruker på arbeid i hjemmet. En ny forskningsartikkel analyserer flere tiår med undersøkelser av hvordan norske kvinner og menn bruker tiden sin, og konkluderer med at hus- og omsorgsarbeid nå er blitt en del av de fleste fedres dagligliv, selv om de i snitt fortsatt bruker mindre tid til familiearbeid enn mødrene gjør.

Kontakt:
Ragni Hege Kitterød, forsker: 950 50 375 / hege.kitterod@samfunnsforskning.no

Hvorfor er det ikke flere kvinnelige professorer?

Siden 1960-tallet har andelen kvinner som tar høyere utdanning, vært økende, og i dag utgjør de den største studentgruppen på bachelorløp. Sett i et nordisk perspektiv er det også flere kvinner som tar et lengre utdanningsløp, og i 2016 var i det nesten like mange kvinner som menn, som fullførte en doktorgrad i Norden. Likevel er kvinner underrepresentert på professornivå. Er det diskriminering i akademia som forklarer hvorfor det ikke er flere kvinnelige professorer? En ny forskningsartikkel indikerer at det er for enkelt å forklare denne forskjellen med at kvinner anses som mindre kompetente og ansettbare enn menn med samme kvalifikasjoner.

Kontakt:
Arnfinn H. Midtbøen, forsker: 920 82 553 / a.h.midtboen@samfunnsforskning.no