Skip to main content

Ny forskning på arbeidslivet: Robotisering, kjønnsforskjeller i synet på sykefravær og mer

Pressemelding   •   mai 07, 2019 09:56 CEST

Robotisering i arbeidslivet, arbeidsmarkedstiltak for flyktninger og kjønnsforskjeller i synet på sykefravær er blant temaene i årets første nummer av SPA.

Ser kvinner og menn forskjellig på bruk av sykefravær når man egentlig er frisk nok til å gå på jobb? Hvilke konsekvenser har den omfattende bruken av midlertidige stillinger i akademia for kvinnelige akademikere? Og gir deltakelse i arbeidsmarkedstiltak større sannsynlighet for at flyktninger kommer i jobb? Dette er noen av temaene  i årets første utgave av Søkelys på arbeidslivet.

Er kvinner mer positive enn menn til bruk av sykefravær i situasjoner som faller utenfor sykemeldingsreglementet? Dette er tema for analysene i artikkelen Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær. Forfatterne, Tale Hellevik, Ottar Hellevik og Kjersti Misje Østbakken, viser at kvinner er litt mer tilbøyelige til å akseptere uberettiget sykefravær enn menn. Kjønnsforskjellen har vært stabil siden midten av 1990-tallet. Kvinner er dessuten litt mindre strenge enn menn i synet på hva som kan regnes som rimelige grunner til sykefravær og hvor lenge man kan være borte fra jobben.

I artikkelen Robotene er allerede her. En empirisk vurdering av automatisering og endringer i yrkessammensetningen i det norske arbeidsmarkedet undersøker Dana Darja Øye sammenhengen mellom sannsynligheten for automatisering og endringen i sysselsetting i ulike yrker. Hun finner en klar automatisering i mange yrker i perioden 2009-2016 og argumenterer for at ny teknologi kan gi enda større arbeidsbesparelser framover. Likevel tyder mye på at vi står overfor en omstilling snarere enn en arbeidsløs fremtid.

I artikkelen Akademisk karriere som «risikosport». Midlertidighet i et kjønnsperspektiv argumenterer Cecile Thun for at bruken av midlertidige kontrakter innen akademia kan ha andre konsekvenser for kvinner enn for menn. Oppfatningen om idealkarrieren i akademia som et lineært løp representerer en norm der det ikke rom for et litt langsommere tempo i barnefasen. Midlertidige stillinger sammenfaller gjerne i tid med familieetablering. Usikkerhet om fremtidig inntekt og jobbmuligheter, samt krav om utenlandsopphold, innebærer at en akademisk karriere kan oppleves som mer risikofylt for kvinner enn for menn.

Hva skal til for å hjelpe utsatte grupper inn på arbeidsmarkedet? Supported Employment er en forskningsbasert tilnærming for å hjelpe grupper med omfattende bistandsbehov til å få en tettere tilknytning til arbeidsmarkedet. I artikkelen Kvalifiseringstiltak for innvandrere og muligheter for Supported Employment diskuterer Tatiana Maximova-Mentzoni hvilke faktorer som er viktige når denne tilnærmingen skal implementeres som kvalifiseringstiltak for innvandrere. Analysen bygger på forsøksprosjekter knyttet til introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og Jobbsjansen for hjemmeværende innvandrerkvinner.

I artikkelen Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet undersøker Inés Hardoy og Tao Zang om deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak øker sjansen for at flyktninger kommer i arbeid, starter en utdanning eller blir trygdet. De studerer perioden 1992 til 2015, og skiller mellom tiden før og etter at Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger ble innført i 2004. De finner sterkere effekter av arbeidsmarkedstiltak før enn etter innføringen av Introduksjonsprogrammet, noe som kan ha sammenheng med et bedre tilbud om språkopplæring og mulighet for ordinær utdanning i forbindelse med Introduksjonsprogrammet.

Klikk her for å lese hele tidsskriftet gratis.

Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.

Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.

Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.