10 høydepunkt med 10 ville "Jomfruer" i Alpene

1. Bade i iskald kulp under magisk fossefall

Selv oppe i alpene blir det sommer og varmt i juli. Og på vår aller første vandringsdag lokker Veronica med en overraskelse før slutten av turen. Selv om vi får flere overraskelser undervegs i form av gamle steinlandsbyer langt oppi «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», vakre steinbroer som har stått mye lenger enn tippoldefaren til farfaren din kan huske, blomster og utsikt med høy wow-faktor. Men det er altså noe som skal toppe dette. Og det er det. Vi tar av fra hovedstien og går litt igjennom skogen før vi kommer til enda en av de gamle steinbroene som går over et helt magisk sted med fossefall og en kulp med blågrønt smeltevann fra breene langt oppe i fjellene. Et par av damene har skiftet til badetøy før jeg har fått igjen pusten av dette synet, og de er uti det kalde vannet på null komma svisj! Jeg har egentlig blitt litt pysete med bading i kaldt vann, men dette stedet er så magisk vakkert at jeg bare må! Første turen uti gjør nesten vondt, men uti er jeg. Tar et par svømmetak mot fossen og kjenner umiddelbart at gradene synker enda litt lavere – så jeg kommer meg på land igjen. Og kan sitte og varme kroppen på store steiner som sola har skint på hele dagen. Men jeg må uti en gang til. Jeg vet jo ikke om jeg noen gang havner på et slikt sted igjen. Det blir to turer til uti, og selv om det var det kaldeste vannet jeg noen gang har badet i, kjentes det utrolig deilig å kjøle ned kroppen og samtidig få en av de beste naturopplevelsene jeg har hatt. Nett so på film!

1. Ankomst til landsbyen Cogne

Og når vi snakker om film. Flere ganger i løpet av denne reisen har jeg hatt følelsen av å være på et filmsett. For det er liksom litt for perfekt. Som når vi ankommer Cogne og ser alle de sjarmerende husene i tyrolerstil med blomsterkasser fylt til randen med rosa og hvite blomster. De er overalt. Blomstene altså. Jeg mistenker byen for å ha sin egen lille blomster-fe som flyr rundt og vanner og plukker vekk visne blomster på nattestid, for det er altså så velstelt og fint hvor enn du snur deg. Som et aldri så lite lykkeland!

1. Å skimte Mont Blanc fra vinduet på hotellrommet

“A room with a view” er ingen overdrivelse når vi drar fra gardinene på hotellrommet vårt og ser fjellandskapet utenfor. Hver eneste morgen kan vi se ut på blå himmel, de sjarmerende husene, blomstene – og fjelltoppene. Og enda mer stas blir det når vi får vite at den lille hvite fjelltoppen bakerst i midten er selveste Mont Blanc! Vest-Europas høyeste fjell! Og fra den italienske siden kalles det selvsagt Monte Bianco

1. Fjellene som blir mektigere og mektigere jo høyere opp vi kommer

En ting er utsikten fra hotellrommet, noe helt annet er det etter hvert som vi vandrer litt mer opp i høyden. Det er akkurat som om fjellene vokser rundt oss jo høyere opp vi kommer. Det er virkelig et mektig skue som tar helt pusten fra meg innimellom! Heldigvis er det lagt inn små pauser underveis så alle får mulighet til å ta inn stadig mer spektakulær utsikt, både ved å knipse bilder med telefon og kamera, men også ved å bare se – og lagre det hele på «heart discen»

1. Det smittende humøret fra de andre i gruppa

Det er ikke bare endorfiner fra oppovervandring eller «nature high» fra omgivelsene som holder oss gående denne vandreuka. Her er det virkelig ekte glede, humør og humor i bøttevis! Jeg tror ingen kunne gjettet at 8 av 10 (ja, det var faktisk helt etter statistikk-fasiten!) i gruppa ikke kjente noen av de andre før denne reisen. Det nynnes på strofer på alt fra Sound of Music til Den glade vandrer, det fortelles mange morsomme historier fra tidligere reiser og det skapes interne referanser så vi blir en skikkelig god gjeng der alle har smilet lett tilgjengelig. Felles glede. Og felles mestring. Helt herlig

1. Mestringsfølelsen og gleden av å ha gjennomført 5 fantastiske vandringer på en uke

Før jeg dro var jeg, som jeg generelt er før jeg skal på lang fjelltur, litt smånervøs. Klarer jeg dette, tro? Og stort sett går det jo veldig bra å kvinne seg opp til i hvert fall én skikkelig fjelltur sånn iblant, også får man jo bare ta den tiden det tar om en skulle bli litt støl eller ha tatt seg så ut at kroppen bare vil hvile et par dager. Men nå skulle vi altså gå hele 5 turer på en uke. I Alpene. Hoho!! Men bekymringer ble fort satt til side. Veronica har et supert opplegg for å få oss vant med høyden, og tempoet var absolutt helt til å leve med. På alle vandringene. Phu! Hele gruppa gjennomførte alle vandringene med glans! Motivasjonen og mestringsfølelsen steg kanskje enda et hakk når vi fikk skryt fra Veronica – vi var den raskeste gruppen. Ever! Var det virkelig sant? Eller et aldri så lite triks? Uansett var vi vellldig fornøyde med både å ha nådd ukas høyeste punkt på 2600 moh. – og med 5 vandringsdager på en uke!

1. Å dele opplevelsen med min spreke mamma på 70!

Selv om vi ble en godt sammenspleiset gjeng, er det litt ekstra godt å dele gode opplevelser med noen som står deg nær. Som en mamma for eksempel. Som min mamma for eksempel! Det at hun fikk utdelt tallet 70 i mars i år, gjorde det til en perfekt anledning til å oppfylle en aldri så liten reisedrøm vi begge har hatt en stund – nemlig å dra til Alpene for å gå i fjellet. Og jeg tror jeg snakker for oss begge når jeg sier at dette overgikk alt vi hadde av forventninger. Makan! Vi har «WOW’et» oss gjennom hele uka! Og vært grååådig fornøyde med oss sjæl Nok en gang – felles glede og felles mestring. Og minner til å leve lenge på!

1. Hyggelige middager med vanvittig mye god mat å velge mellom

Er man i Italia så er det god mat og vin innen rekkevidde. Og etter timer med vandring smaker det jo ekstra godt. Men det var virkelig ekstra god mat der vi spiste de fleste middagene våre! Det er apertivo, antipasti, primo, secunda og dolche – som i forskjellige sammensetninger blir det fullkomne måltid. Oster og skinker, pasta (perfekt selvsagt), villsvin, lam, kalv eller fjellørret… Og så dessertbord med terter og kaker og frukt og gelato (ekte, hjemmelaget italiensk is, ja!). Nammm! Vi lærte oss fort den italienske varianten av «skål» – Cin Cin! Så kunne vi med rette kose oss med nydelig lokal vin og prosecco også. Og selvsagt super stemning og enda flere gode historier fra «De ti ville jomfruene».

1. Sol og blå himmel hver eneste dag

Våkne. Gni søvnen ut av øynene. Stå opp. Trekke fra gardinene. JAAAA! Like fint i dag også!!!

1. Opplevelsen av å gå i en blomstereng – helt opp til 2600 moh

Jeg er blitt veldig glad i fjell de siste årene. Og aller best synes jeg det er det å komme seg over tregrensa og gå i «öppna landskap». Gjerne på snaufjellet. Er vel ikke noe som kan måle seg med det?! Joda. Det er det faktisk. Når du i tillegg til mektige fjell på alle kanter også kan glede deg over mengder av markblomster i alle farger langs vei og sti – hele veien opp til 2600 moh – da topper du norske snaufjell altså! Snakk om å gå i en blomstereng…og ha naturens egne perfekt danderte steinbed spredt rundt seg. Hagen min kan ta seg en bolle!

Dette er altså mine «topp 10» fra vandringsreise til Gran Paradiso. Og som du ser har alle fått nummer 1. For det er helt umulig å rangere blant disse 10 toppunktene. Alle er på topp. Akkurat som de 10 ville jomfruene. 10 på topp! 10 tusen takk for turen! Jeg vil mer

Laila Christin Risnes Stenberg