Hva betyr regjeringens klimaplan for norsk matproduksjon?

8. januar la regjeringen fram Stortingsmelding 13 (2020–2021), klimaplan for 2021–2030. Landbruket har tidligere forpliktet seg gjennom en avtale med regjeringen om å bidra med et kutt fra landbruket på 5 millioner CO2-ekvivalenter. Denne avtalen blir tillagt vekt i regjeringens klimamelding, men i sektorregnskapet for jordbruket vil regjeringen bare telle med 0,6 – 0,9 millioner tonn CO2- ekvivalenter. En reduksjon i utslipp på 3, 1 – 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra landbruket skal derimot hentes ved kostholdsendringer og reduksjon av matsvinn.

Regjeringens klimameldingen fastslår at landbruket skal bidra til en reduksjon av de norske klimagassutslippene med 5 millioner CO2-ekvivalenter i perioden fra til 2030. Det er samme størrelsesorden som er avtalt i landbrukets klimaavtale. Men i regjeringens klimamelding er det bare 0,6-0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter av tiltakene fra klimaavtalen som jordbruket selv skal ta ansvaret for (klimaavtalens del A), og som kan regnes inn i sektorregnskapet for jordbruket. I tillegg skal 1 million tonn CO2-ekvivalenter i landbruket føres i andre sektorregnskaper for klimagasser enn jordbruket. Dermed gjenstår 3,1 – 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse skal komme fra tiltakene som er beskrevet i del B av landbrukets klimaavtale; tiltak som gjelder indirekte effekter av endret etterspørsel og produksjon. 

- Regjeringen har en klar målsetning om at alle nordmenn skal spise i tråd med kostrådene eller mindre enn dagens mengdeanbefaling på rødt kjøtt, og at matsvinnet skal reduseres. Meldingen fastslår at landbruket har ansvar for å tilpasse produksjonen etter etterspørsel, forklarer Ola Nafstad, som er fagdirektør for husdyrproduksjon, dyrevelferd, bærekraftig produksjon og kosthold, i Animalia.

Kjøttproduksjon ned med 1/5

Det er redusert matsvinn og kostholdsendringer som i sum skal gi en reduksjon på 3,1 – 3,4 mill tonn CO2- ekvivalenter innen 2030. En halvering av matsvinnet slik tiltaket er foreslått i rapporten Klimakur2030, reduserer utslippene med 1,5 mill tonn CO2-ekvivalenter. Skal regjeringens regnestykke gå opp, og gi en utslippsreduksjon på 1,6-1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, må forbruk av rødt kjøtt per person reduseres med 18-22 prosent i 2030 sammenlignet med hva vi spiser i dag.

- En slik nedgang vil få store konsekvenser for norsk matproduksjon, selvforsyning, årsverk i landbruket og sysselsetting i industrien ettersom det norske klimaet og ressursgrunnlaget gir begrenset mulighet for alternativ produksjon, påpeker Dag Henning Reksnes, direktør i MatPrat, opplysningskontoret for egg og kjøtt.

En slik endring vil bety en reduksjon i selvforsyningsgraden med 3,5-5 prosent. I tillegg vil 1,8 – 2,2 mill dekar jordbruksareal gå ut av produksjon og antall årsverk i primærproduksjonen reduseres med 5000-5900.

- I meldingen fremhever regjeringen at det er samsvar mellom kosthold som fremmer helse og som er mer bærekraftig. Dessverre ser de vekk fra det faktum at norsk produksjon av rødt kjøtt er bærekraftig fordi man produserer mat mennesker kan spise på norske ressurser, som ellers ikke vil ha noen verdi for den norske matproduksjonen, kommenterer Reksnes og utdyper:

- Grasproduksjon og beite utgjør mesteparten av norsk ressursgrunnlag for matproduksjon.

Les mer om hva Nibio, Oslo Economics og Menon Economics sier om konsekvenser av redusert kjøttproduksjon her.