Media no image

Bare fire i Danmark valgte å beholde barn med Downs syndrom i 2016

Nyheter   •   des 06, 2017 14:12 CET

Danmark har lenge vært kjent som et fiendtlig land til barn med Downs syndrom. I fjor ble bare fire barn båret frem etter påvist diagnose.

I 2014 ble det rapportert at 98% av alle som oppdaget at barnet i morslivet hadde Downs syndrom, valgte å fjerne det. En fersk uttalelse tyder på at tallene ikke har bedret seg med årene.

– I 2016 ble det født fire barn med Downs syndrom etter fosterdiagnostikk, og det ble født 20 barn med Downs syndrom hvor diagnosen først ble oppdaget ved fødsel.

Det kommenterer den danske ambassadøren Carsten Søndergaard til Irish Times. I Danmark ble det båret frem totalt 61 614 levendefødte barn i 2016. Av disse utgjør altså mennesker med Downs syndrom under 0,04 prosent.

En Epinion-undersøkelse utført for Danmarks Radio i 2015 viser at 60 prosent av dansker mener at det er positivt at det fødes betraktelig færre barn med Downs syndrom. Menn er spesielt positive, og 70 prosent menn liker utviklingen, mot bare fem av ti kvinner.

Dette til tross for at mennesker med Downs syndrom er langt mer fornøyde enn folk flest.

Danmarks praksis ligner på den norske, men går enda et steg lenger. Mens man i Norge har et tilbud om tidlig ultralyd til gravide over 38 år og i spesielle, genetisk begrunnede tilfeller, tilbyr Danmark tidlig ultralyd til alle som måtte ønske det. for å Tidlig ultralyd har som primærformål å identifisere mennesker med trisomi 13, 18 og 21 allerede fra uke 10 av svangerskapet. Trisomi 21 er det vi kjenner som Downs syndrom. Etter den danske grensen for fri abort inntil 12. uke, kan man dessuten få innvilget senabort dersom barnet viser seg å ha en av disse trisomiene.

Kristin Halvorsen, leder i bioteknologirådet, kommenterte utviklingen på Civita og Menneskeverds nylige samtalekveld på Litteraturhuset:

– I det øyeblikket man tar en test, har man egentlig tatt valget for hva som er utfallet av den testen, og det er det vi ser fra Danmark. (...) [Lederen for bioteknologirådet i Danmark] sier at dilemmaet er at ingen ønsker seg et barn med Downs syndrom, men alle ønsker seg et samfunn der det er plass til barn og voksne med Downs syndrom.

– Skal tilbudet [om tidlig ultralyd] gå til alle? Skal vi ha et samfunn som systematisk leter etter avvik ved fosteret? Det synes jeg er et helt annet spørsmål hvis vi setter det i et stort system. For det første fordi det skaper en masse uro, fordi det er ikke noen grunn til at vi skal teste alle, hvis du ser rasjonelt på det. For det andre fordi det vil være et veldig tydelig signal fra samfunnet til enhver gravid og enhver familie om at det er noen barn som er mer ønsket enn andre. Vi må som samfunn ha som utgangspunkt, etter min oppfatning, at alle barn er velkomne.pfatning, at alle barn er velkomne.

I 2014 ble det rapportert at 98% av alle som oppdaget at barnet i morslivet hadde Downs syndrom, valgte å fjerne det. En fersk uttalelse fra en dansk ambassadør tyder på at tallene ikke har bedret seg med årene: – I 2016 ble det født fire barn med Downs syndrom etter fosterdiagnostikk, og det ble født 20 barn med Downs syndrom hvor diagnosen først ble oppdaget ved fødsel.

Les mer »
Vzprarijk7hhss65vshg
Cu45s8ayjxrfvykkgknr

En folkebevegelse for god omsorg

Nyheter   •   des 04, 2017 10:22 CET

Anett Kjøniksen og Tom Rodell Marthinsen er redde for at medienes fokus på de negative historiene i norsk helsevesen skaper frykt for pasienter ved livets slutt. Ved å fortelle de gode historiene, har de skapt et overveldende engasjement og en av Norges mest populære Facebook-sider. Anett og Tom ønsker å bryte ned redselen for å snakke om døden, og vil tale den gode omsorgens sak.

Ljcvop4ghpmzjgatlyuy
Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Lager TV om en arbeidsplass av de sjeldne

Nyheter   •   des 04, 2017 10:13 CET

Det har blitt mer populært å jobbe på den varige tilrettelagte arbeidsplassen Solstein på Karmøy etter at dokumentarskaper Karen Sofie Hesseberg skildret livet der i en sterk TV-serie. Hun ønsker å få frem at ingen av oss kan definere andre menneskers livskvalitet.

Ahflqbjncvoyg7ypiucc

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad er død

Pressemeldinger   •   aug 02, 2017 13:27 CEST

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen (1962-2017), er død 55 år gammel.

J4kfylwwztq5jm4vs1tg
Esnajctvl8wntmonj1wo Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Menneskeverd ansetter vikarierende generalsekretær

Pressemeldinger   •   jul 07, 2017 13:07 CEST

Menneskeverd ansetter Morten Dahle Stærk som vikarierende generalsekretær, da Liv Kjersti S. Thoresens er langtidssykemeldt.

Qrpldpshdriblubskwy4

Du - et enestående eksemplar

Blogginnlegg   •   jul 21, 2016 10:36 CEST

Årets sommerkampanje «Helt unik» er i full gang. Et tema vi tror sjeldent har vært så aktuelt å belyse som nå.

Ko6xdxv65ssrlwofbplp
Vltkxedzmaxjyzjq7zih Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Kjemper for samvittigheten

Nyheter   •   okt 30, 2017 18:43 CET

Katarzyna Jachimowicz mistet jobben som fastlege siden hun ikke kunne sette inn spiral med abortlignende effekt. Nå kjemper hun for andres samvittighetsfrihet i spørsmål om liv og død. I morgen skal saken mot Sauherad kommune opp i Agder lagmannsrett. Jachimowicz er villig til å ta saken hele veien til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om nødvendig.

Vvjdt2llkdbui3dwuye9
Vltkxedzmaxjyzjq7zih Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Mennesker med Downs syndrom er langt mer fornøyde enn oss

Nyheter   •   okt 24, 2017 13:44 CEST

Undersøkelser viser at mennesker med Downs syndrom er langt mer fornøyde med seg selv og livet sitt enn oss andre, og at søsken og foreldre i overveldende grad viser dem både kjærlighet og stolthet. Så hvem er det vi gjør en «tjeneste» ved å velge dem bort?

Znldyevlpvh0kyek0pj3
Vltkxedzmaxjyzjq7zih Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Marte mot Sven

Nyheter   •   okt 24, 2017 13:25 CEST

Marte Goksøyr med Downs syndrom har fått en drøm oppfylt: Å skrive sitt eget teaterstykke hvor hun spiller mot Sven Nordin. Torsdag er det premiere i Oslo, med Bjørn Birch på regi. – Vi ønsker å diskutere sorteringssamfunnet. Vi ønsker et samfunn hvor det er plass til alle sjatteringer av mennesker. Derfor er det viktig at vi ikke sammenlikner samfunnsnytte med verdi, sier Sven Nordin.

Media no image
Cu45s8ayjxrfvykkgknr

Et folkemord på indiske jenter

Nyheter   •   okt 11, 2017 13:14 CEST

Mer enn 50 millioner jenter mangler i India, men vi ser likevel få paroler om dette i kvinnesakstog. Ny teknologi har gjort det lettere for foreldre å fjerne uønskede døtre.

I 1985 innførte den amerikanske feministen Mary Anne Warren begrepet «Gendercide» for å karakterisere den systematiske sorteringen av jenter i mange land som et folkemord. Med litt bakgrunnskunnskap gir denne analogien enda bedre mening. Da juristen Raphael Lemkin introduserte uttrykket «folkemord» under andre verdenskrig, levde han som polsk jøde under Holocaust, en systematisk utryddelse av jøder. For Lemkin var det et folkemord å myrde mennesker, bare på grunnlag av hvem de var, uavhengig av om de da var jøder eller kvinner.

India er verdens farligste sted å være en jentebaby, skrev daværende reporter i Times of India, Rukmini Shrinivasan i 2012. Innenfor og utenfor mors mage avsluttes jenters liv i store antall. En FN-rapport fra 2011 oppdaget at en indisk jente i alderen ett til fem år har 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø enn en indisk gutt. Dette er den største kjønnsdifferansen i barnedødelighet for noe land i verden.

Satt vekk for å dø

Historisk sett har det aldri vært enkelt å være kvinne i India. Kvinner har vært diskriminert i familieliv, arbeidsliv og i samfunnet. India er et fargesprakende lappeteppe av mennesker med ulike kulturer og etnisiteter. Den kjente kasteordningen, hvor samfunnet inndeles i kaster med forskjellig rang, har lenge vært en forsterkende kilde til diskriminering.

Mange foreldre i India ønsker seg guttebarn. Det finnes både økonomiske og sosiale årsaker til det. Den eldste gutten forventes å ta seg av foreldrene i høy alder. En gutt er forventet å sikre en bedre pensjonisttilværelse enn en kvinne. Når kvinner gifter seg, forventes brudens familie å betale en stor sum til brudgommens familie. Bruden blir dessuten etter bryllupet en del av kasten til brudgommen, noe som kan være en bitter mynt å svelge for brudens foreldre. Når foreldrene dermed sitter med en jente i hendene etter fødselen, er skuffelsen ofte stor, og jenta kan i verste fall bli satt vekk for å dø i stillhet.

Uønsket i samfunnet

«Hver region har sine egne tradisjoner for hvordan jentebarn skal drepes. Noen steder druknes barnet i en bøtte med melk, andre steder blir barnet gitt store mengder salt eller begravet levende. Det forekommer også at barna blir påført lungebetennelse og diaré for å få dødsfallet til å virke naturlig. Det er ikke bare de første timene og dagene etter fødselen som er farlig for jentene. Jenter under fem år har veldig høy dødelighet. De ammes kortere enn guttene og gis ikke nok mat. De vaksineres ikke og får ikke medisiner hvis de blir syke. Det er drap gjennom neglisjering.»

Erik Lunde beskriver praksisen slik i sin rykende ferske bok «Uønsket» (Vårt Land forlag 2017). Boken tar for seg åtte eksempler på hvordan menneskeverdet trues i vår tid, og indiske jenter skildres hyppig som eksempel på flere av disse.

Selv om selektiv abort, spedbarnsdrap og grov mishandling av jenter og kvinner finner sted i mesteparten av landet, finnes det enkelte lokalområder hvor det knapt fødes jenter lenger. Hele regioner har ikke sett bryllupsparader marsjerende gjennom gata på flere år, fordi det ikke lengre finnes noen single kvinner i gifteklar alder. Å forbli ugift i høyere alder er skambelagt i India. Med knapphet på kvinner utbres en praksis av at flere menn må dele på en kvinne. Noen ganger hele flokker med brødre.

Dansende indisk jente Det finnes lokalområder i India hvor det knapt fødes jenter lenger.

Mer effektiv sortering med bedre teknologi

Man ville kanskje forvente at etter hvert som Indias økonomiske vekst tiltar, ville denne barbariske praksisen avta, som ofte drives frem av fattigdom og desperasjon. Men med fremveksten av ny og mer tilgjengelig teknologi har det stikk motsatte skjedd. Ultralyd gjør at fosterets kjønn kan avsløres på et tidlig stadium, og gjør avgjørelsen om å avslutte livet enklere for mange, selv i velstående familier. På samme måte som ny teknologi gjør nordmenn i bedre stand til å oppdage og sortere vekk barn med Downs syndrom, skjer det samme med jenter i India. Det er derfor liten grunn til å tro at praksisen vil stoppe, dersom ikke verdenssamfunnet sier tydeligere fra.

Det er i utgangspunktet ulovlig å bruke ultralyd for å finne ut barnets kjønn i India, men det er likevel en utstrakt og velkjent praksis. Lunde beskriver hvordan leger til og med har utviklet sitt eget kodespråk for å unngå å bli oppdaget av myndighetene. Etter undersøkelsen kan legen anbefale mannen «ta med kona på en ferietur til Rajasthan». Rajasthan er kjent som «den blå byen», og kommuniserer at barnet i magen er en gutt. Hvis legen derimot anbefaler å «ta henne med til Jaipur», er Jaipur kjent som den «rosa byen». Foreldrene forstår dermed at det er en jente, hvor legen gir et tydelig hint om at abort er en tilgjengelig mulighet.

Fra naturens side fødes det omtrent 5-6 prosent flere gutter enn jenter. Kortere forventet levetid og økt risiko tenderer mot å jevne ut kjønnsbalansen etter hvert som årene går. En indisk befolkningsundersøkelse fra 2011 viste derimot at kjønnsbalansen var på et historisk lavmål, med bare 914 jentebarn per 1.000 guttebarn. Det tallet var en kraftig nedgang fra 927 i 2001, og viser mest sannsynlig en skremmende utvikling.

Indisk kvinne At 200 millioner kvinner mangler i befolkningen, ignoreres i stor grad av de fleste kvinnesaksforkjempere.[/caption]

Aktivister ønsker forandring

Rita Banerji tilhører en ny generasjon indiske aktivister som ønsker å gjøre opprør mot denne utviklingen. Hun står bak «50 Million Missing Campaign», og beskriver sitt opprør:

– Jeg er indisk kvinne, og landet mitt forteller meg: «Vi tar livet av din sort i milliontall, som fluer. Du er ikke menneskelig. Du er ingenting. 20 prosent av kvinner har blitt utryddet fra befolkningen. Det må folk få høre om. Dette er uten paralleller i menneskehetens historie. Kina er det andre landet med «Gendercide», men det som gjør India langt verre enn Kina, er apatien til de indiske myndighetene.

Erik Lunde konstaterer at det er mange som stiller seg spørsmålet om hvordan dette kunne skje rett foran øynene våre.

– Det er trolig 200 millioner kvinner som mangler på verdensbasis. Det skyldes at kvinner mange steder anses for å ha lavere status. I India er feministaktivistene frustrerte over at det er få som bryr seg om dem utenfor India. De opplever at det er mange som ikke tør å ta tak i disse temaene, fordi de også berører andre følsomme temaer, slik som abort.

Indisk jente posererer En FN-rapport fra 2011 oppdaget at en indisk jente i alderen ett til fem år har 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø enn en indisk gutt.

Debatt forbi skillelinjer

Lunde tror at vi må ut av skyttergravene og samarbeide på tvers av uenigheter, om vi noensinne skal klare å løfte debatten om sortering.

– Det som var interessant for meg i India, var at jeg møtte klassiske livsvernere, som jobbet for å beskytte det ufødte livet, og moderne feminister, som arbeidet for selvbestemt abort. Men det de var enige om, var at det måtte bli forbudt å selektere på grunnlag av kjønn. Om man ikke klarte å gjøre noe med denne sorteringen, ville man heller ikke klare å bedre kvinners situasjon i India.

Erik Lunde Erik Lunde. Foto: Vårt Land forlag

– Det gjorde inntrykk på meg. I den norske debatten om sortering går folk ned i skyttergravene så snart den kommer opp. Det påligger kanskje et ansvar på begge sider for det. Men jeg synes det er underlig at det mest kraftige uttrykket på kvinners undertrykkelse i verden i dag, at 200 millioner kvinner mangler i befolkningen, ignoreres i så stor grad av de fleste kvinnesaksforkjempere i dag.

I mellomtiden har de fleste av oss vært uvitende om, eller betraktet den indiske situasjonen i stillhet. Kanskje vi kan håpe på en oppblomstring av plakater og paroler for de indiske jentene på neste kvinnedag?

Hør Erik Lunde i tredje episode av Menneskeverds nye podkast, «Menneskeverdig». Tilgjengelig på iTunes og våre nettsider.

​Mer enn 50 millioner jenter mangler i India, men vi ser likevel få paroler om dette i 8. mars-tog. Man ville kanskje forventet at etter hvert som Indias økonomiske vekst tiltar, ville denne barbariske praksisen avta, som ofte drives frem av fattigdom og desperasjon. Men ny teknologi har gjort det desto lettere for foreldre å fjerne uønskede døtre.

Les mer »

Kontaktpersoner 4 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • Generalsekretær
  • jeoemosfegcfrtccen@menirbjnecoduskeverd.no
  • 95790957

Om Menneskeverd

Om organisasjonen

Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper. Vår visjon er et samfunn som prioriterer livsrett, likeverd og livshjelp høyest.

Menneskeverd har to hovedroller:
1. Aktiv formidling i det offentlige rom med sikte på å bygge kunnskap og holdninger, og motivere til innsats for vern av menneskeverdet.
2. Være et kompetansesenter for dem som søker kunnskap om aktuelle temaer knyttet til menneskeverdet.

Hovedmål:
Menneskeverd arbeider for å styrke bevisstheten om menneskets verdi slik at det former holdninger og handlinger i forhold til det ufødte livet, gradering av liv og livets avslutning. Menneskeverd ønsker nedgang i antall aborter, at ufødt menneskeliv ikke skal være gjenstand for sortering, og økt satsing på livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp. Hvert enkelt menneske skal bli møtt med så god behandling, pleie og omsorg at livet kan oppleves meningsfullt og verdifullt.

Menneskeverd er en ideell organisasjon som driftes kun på medlemskontigent og gaver.
Organisasjonen har over 10 000 medlemmer.

Adresse

  • Menneskeverd
  • Storgata 10B
  • 0155 Oslo
  • Norge

Linker