Studentkommentar: Utenfor eget farvann

Like før fjorårets slutt spådde den tyske sentralbanken at også eurosonens motor, Tyskland, er på vei inn i resesjon. Norges nærmeste handelspartnere sliter tungt. Norske bedriftsledere må nå evne å se utenfor eget farvann.

Siden starten av finanskrisen virker det som om store deler av Europa i stor grad har mistet sin politiske gnist. Statsledere kontinentet over har mer enn nok med dag-til-dag-styring av kriserammede land. Georg Soros, styreleder i Soros Fund Management og Open Society Institute, skrev i en gjestekronikk i Dagens Næringsliv 07.01.13: «Vi [EU] er nødt til å finne tilbake til solidariteten og verdiene som en gang inspirerte den europeiske fantasien». Her hjemme virker det som om flere sentrale samfunnsaktører er enige om at mer enn bare fantasi er nødvendig om vårt eget næringsliv skal holde en stø kurs inn i fremtiden.

Krisen, som kanskje mer enn noe har avdekket utfordringer i finansmarkedene og de europeiske statsfinansielle virkemidler, har brakt historier om en tapt generasjon fra den sør-europeiske kyst og til egne landegrenser. Tall fra Eurostat viser at ledigheten i eurosonen nådde rekordhøye 11,8 prosent i november 2012. Antall arbeidsledige er nå nesten 19 millioner. Aldri før har så mange stått uten arbeid i de aktuelle landene.

At økonomien går tregt i eurosonen har også næringslivet og norske bedrifter fått merke. Hunsfos Fabrikker i Vennesla, med 140 ansatte, gikk konkurs høsten 2011. Dette skjedde som følge av sterk kronekurs og at inntektene ble utbetalt i euro. Norsk næringsliv kan fort oppleve avtakende lønnsomhet ettersom kronekursen utvikler seg. Budsjettdebatter i kommunestyrer og fylkesting i fjor høst viste at problemstillingen også er høyst reell i offentlig sektor. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom eierskap i kraftselskaper gjort seg avhengige av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Når inntektene daler, reduseres tjenesteproduksjonen deretter.

Norsk handel i eurosonen har først og fremst hatt sitt utspring i handel med Tyskland. Nå spår flere viktige økonomer at landet har en tøff fremtid i møte.  Lars Feld, økonomisk rådgiver for den tyske regjeringen, uttalte seg i fjor høst om tysk økonomis fremtid. Som del av en femmannsgruppe regnet han ut at Tysklands lån påløper seg til rundt 3,5 billioner euro. Dersom mange lån skulle misligholdes, spådde Feld et stort antall konkurser i små og mellomstore bedrifter.  Konkurser som kan føre til en nedgang i BNP på syv til ti prosent, skal vi tro økonomens anslag. Det ville i så fall kunne få dramatiske følger for norsk eksport. NHH-Symposiet 2013 er gitt tittelen «I kamp med de store», og NHH-Symposiet 2013s egne målsetninger er å sette også eget næringslivs posisjonering i et stadig mer internasjonalt marked på agendaen. «Ved å delta på konferansen vil deltakerne få ny innsikt i hvordan vi mener Norge bør posisjonere seg med bakgrunn i den økonomiske veksten de fremvoksende økonomier opplever, og hvilke muligheter dette medfører for det norske arbeidsliv», uttaler Sigve Garsjø, leder for NHH-Symposiet 2013. Denne innsikten trenger vi. Norges eksport til Europa stod i 2012 for 80 prosent av vår totale eksport. «At de økonomiske utfordringene vi ser i Europa også påvirker norsk næringsliv er det ingen tvil om», sier politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet Torstein Tvedt Solberg til NHH-Symposiet.

Tyskland opplevde i 2012 en økning i den økonomiske aktiviteten lik 0,7 prosent, og vekstprognosene for 2013 er ingen hyggeligere lesning for den interesserte. En aktiv debatt om posisjonering og internasjonale muligheter blir enda viktigere i tiden fremover. Slår ekspertenes spådommer til, kan et globalt blikk på verden bli avgjørende for fremtidig vekst i eget næringsliv.

Tekst: Andreas Bjelland Eriksen
Bilde: NHH-Symposiet