Pressemelding -

Fornøyd med utdanningens relevans for arbeidslivet

NIFUs analyser viser at de aller fleste kandidater opplever at mastergradene er relevant i arbeidsmarkedet. Men det er betydelige fagforskjeller.

Det viser en ny NIFU-rapport som ser på hvordan kompetansen til nyutdannede mastere blir benyttet i arbeidslivet. Tatt i betraktning at de undersøkte ble uteksaminert på et tidspunkt da Norge var på vei inn i en nedgangskonjunktur (2014), er arbeidsledigheten lav blant mastere – kun tre prosent.

Det er imidlertid forskjeller mellom faggruppene. Høyest ledighet er det blant realister, det vil si mastere i real/naturfag utenom sivilingeniører, og mastere i humanistiske og estetiske fag. Humanistene hadde høyest mistilpasning totalt, med særlig høy andel undersysselsatte (dvs. de arbeidet ufrivillig deltid).

Sett under ett, vurderer masterne relevansen av utdanningen som god. På flere indikatorer kommer imidlertid humanistiske og estetiske fag og samfunnsvitenskapelige fag utenom juss ut med svakere relevans enn de andre faggruppene.

Det er en gjennomgående tendens at omfanget av både arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid er betydelig lavere nær tre år etter eksamen enn et halvt år etter eksamen. Det gjelder også for humanistiske og estetiske fag (sett samlet), selv om vanskene synes å være noe mer vedvarende her enn i andre fagområder.

De som har lavest mistilpasning nær tre år etter eksamen, er psykologer, siviløkonomer, andre mastere i økonomisk-administrative fag, jurister og sivilingeniører.

Andre funn i NIFU-rapporten:

  • Kvinner har lavere grad av mistilpasning to-tre år etter eksamen enn menn.
  • Innvandrere, både de med «vestlig» og «ikke-vestlig» bakgrunn, har betydelig høyere risiko for arbeidsledighet enn ikke-innvandrere.
  • Gode karakterer og erfaring fra relevant inntektsgivende arbeid før uteksaminering reduserer risikoen for å være mistilpasset, både arbeidsledighet og irrelevant arbeid.
  • Den søkemetoden som flest oppgir at var viktigst for å skaffe seg det første inntektsgivende arbeidet etter uteksaminering, var å søke i jobbdatabaser.
  • Halvparten svarte at de var svært fornøyd med utdanningens relevans for arbeidslivet, og åtte av ti er litt fornøyd eller svært fornøyd. Juristene er de mest fornøyde, og humanistene de minst fornøyde med relevansen for arbeidslivet.

Hovedkilden er «Spesialkandidatundersøkelsen 2017» NIFU utførte vinteren/våren 2017. Den om omfatter mastere som i løpet av 2014 ble uteksaminert ved norske læresteder i følgende fire brede fagfelt: humanistiske og estetiske fag, økonomisk-administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag og samfunnsfag og juridiske fag.

NIFU-rapport 2018:2

For mer informasjon, kontakt:
Liv Anne Støren, forsker I, Studier av høyere utdanning
liv.a.storen@nifu.no
917 81 002

Related links

Emner

  • Skole

Kategorier

  • høyere utdanning

NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, organisert som en frittstående, selveiende og allmennyttig stiftelse. Instituttets forskningsområder omfatter hele det kunnskapspolitiske området - fra grunnopplæring og høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet. 

Kontakter

Andreas Hardhaug Olsen

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver (+47) 41 66 20 86