Ikke alle elever får opplæringen de har krav på

NIFU har kartlagt norske videregående skolers arbeid med å sikre elever minste årstimetall med kvalifiserte lærere. Datamaterialet består av 15 skolebesøk, hvor skoleledelse, tillitsvalgte, lærere og elever ble intervjuet, og en spørreundersøkelse med 5000 lærere og 100 skoleledere.

Kartleggingen omfatter blant annet skolenes planlegging av skoleåret og hvordan de håndterer eksamensperioden, alternative opplæringsaktiviteter og skolenes vikarpraksis.

Noen hovedresultater:

• Mange undervisningssettinger avviker fra den ordinære settingen, og det er vanskelig å enes om nøyaktig hvilke kriterier som skal være oppfylt for at timen skal inngå i elevenes årstimetall.

• De fleste lærere i norsk videregående skole er formelt kvalifisert til undervisning i minst ett fag. Mellom 5 og 10 prosent av lærerne mangler PPU, men mange av disse er i ferd med å gjennomføre dette.

• Det er store variasjoner i hvordan skolene planlegger skoleåret. Noen tar antall timer ganger antall uker, og tar ikke høyde for eventuelt bortfall og eksamensperioder, noen planlegger med færre timer enn det som er definert som minste årstimetall, og noen legger en detaljert plan som sikrer elevene minste årstimetall. Mange elever i norsk videregående skole får ikke det minste årstimetall med kvalifiserte lærere som de har krav på.

• Ifølge lærernes anslag er det omtrent 1 av 10 timer som «faller bort». Skoleledernes rapporter tyder på at bortfallet av undervisning er mindre, men det er grunn til å tro at mange lærere registrerer undervisningen som gjennomført også i tilfeller med aktiviteter som ikke er direkte knyttet opp til fagets kompetansemål.

• Flest timer forsvinner i eksamensperioden. Her er det store forskjeller mellom skoler når det gjelder hvordan denne perioden planlegges. Noen tar sikte på å oppfylle årstimetallet før eksamensperioden, noen legger en spesifikk undervisningsplan for denne perioden, mens andre prøver å gjennomføre den ordinære timeplanen så godt det lar seg gjøre. Omtrent halvparten av norske lærere og skoleledere ønsker å endre eksamensordningen for å sikre elevene mer undervisning.

• Norske lærere er stort sett positive til alternative opplæringsaktiviteter, som OD-dager, aktivitetsdager, klasseturer, besøk fra organisasjoner osv. Likevel synes hver fjerde lærer at det ved deres skole forsvinner for mange undervisningstimer til slike aktiviteter.

• Flertallet av norske lærere er fornøyd med sin skoles vikarpraksis. 3 av 4 forteller at de normalt forsøker å skaffe vikar ved lærerfravær, og totalt sett får norske elever vikar 2 av 3 ganger deres lærer er borte. Misnøye med vikarpraksisen finner man stort sett ved de skolene hvor man har som regel at man ikke setter inn vikar ved lærerfravær.

• I liten grad henger resultatene i denne kartleggingen sammen med skolestørrelse og beliggenhet. Tydeligst er forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger. Problemstillingene knyttet til timetall med kvalifiserte lærere er jevnt over mindre ved yrkesfaglige studieretninger, blant annet grunnet formelle krav til kvalifisert tilstedeværelse og høyere grad av lærersamarbeid.

• Lærerne gir uttrykk for at de i liten grad er opptatt av timetelling. De forteller at de heller fokuserer på å gjøre det beste ut av hva de får tildelt. Blant skoleledere er det enkelte som opplever å ha fått delegert oppgaven med å sikre elevenes årstimetall fra skoleeier, uten at de har de nødvendige rammene eller bistand fra skoleeier til å gjennomføre dette.

For mer informasjon, kontakt
Jørgen Sjaastad, forsker II, studier av grunnopplæring
jorgen.sjaastad@nifu.no
Tlf. 419 33 319