Skip to main content

Mer miljøgifter i fjordene enn i havet

Nyhet   •   mai 06, 2019 10:24 CEST

Forurenset av metaller: I Sørfjorden i Hardanger fant forskerne høye konsentrasjoner av både kvikksølv, sink, kadmium og bly. (Foto: Anders Ruus)

En omfattende analyse av historiske data fra norske havområder viser høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen nær tett befolkede og industrialiserte områder. Konsentrasjoner av tungmetaller i norske fjorder er i gjennomsnitt to til fire ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore.

En gruppe norske og belgiske forskere har samlet og studert data på overflatesediment i sjøbunnen i norske farvann for å kartlegge forekomsten av miljøgifter. Blant annet fant forskerne konsentrasjoner av de farlige miljøgiftene PCB og PAH, samt metallene bly og kvikksølv.

Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen som består av for eksempel sand, leire eller grus. På 1970-tallet ble det tydelig at miljøgifter kan leve lenge i sjøbunnen og utgjøre en risiko for mennesker og dyreliv. Av denne grunn ble flere internasjonale konvensjoner og styringsprogrammer igangsatt for å forhindre ytterligere forurensning av havområdene våre. Utslippene skulle ned med det formål om at konsentrasjonene av menneskeskapt miljøforurensning i marine miljøer skulle være lik null.

– Resultatene av overvåkningskampanjer over tid viser at utslipp av visse prioriterte kjemikalier, er avviklet eller betydelig redusert, sier seniorforsker Anders Ruus i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Imidlertid er det slik at forurensede sedimenter fortsatt kan fungere som betydelige sekundære forurensningskilder. Spesielt gjelder dette langs kysten. Etter tiår med utslipp, finnes det store oppsamlinger av miljøgifter blant annet i sedimenter i sjøbunnen. Noen av disse forurensningslagrene kan trolig «vekkes til live» av klimaendringer, men også på grunn av fysiske forstyrrelser som sand- eller grusekstraksjoner og mudring.

– Dette betyr at sedimenter, spesielt langs kysten, har endret seg fra å være et «forurensningssluk» til å være en potensiell kilde til forurensning, sier Ruus.

Fjorder ofte mer påvirket

Ifølge NIVA-forskeren er det en svært omfattende analyse som her presenteres. Det er samlet data fra en rekke forskjellige institutter som dekker norske havområder og Skagerrak-regionen. I alt er det analysert mer enn 5000 konsentrasjoner av 22 kjemiske stoffer. Målingene ble gjort over en tredveårsperiode på 333 ulike prøvetagningssteder.

I undersøkelsen tegnes det et bilde av at konsentrasjoner av spesielt metaller i sedimentene var avhengig av prøvetakingssted. Eksempelvis var konsentrasjonene av metaller i gjennomsnitt to til fire ganger høyere i fjordene enn i prøvetakingssteder offshore.Store oppsamlinger av metaller ble blant annet funnet i Sørfjorden i Hardanger, som også tidligere forskning har vist at er preget av forurensning. Her fant forskerne forhøyete konsentrasjoner av både kvikksølv, sink, kadmium og bly.

Lignende forskjeller ble funnet for en type av miljøgiften PCB, der konsentrasjoner i indre fjorder i snitt var omtrent fem ganger høyere enn i prøvetakingssteder offshore i sørlige farvann.

– Fordi fjordene ofte er grunnere ut mot havet enn lenger inn, har de lavere vannutskiftning enn i havområder. Forurensning har derfor ikke blitt transportert ut til havet, men i stor grad hopet seg opp i sedimentene, forklarer Ruus.

Mer forurensning nær byer og petroleumsvirksomhet

Høye konsentrasjoner av miljøgiftene PAH og PCB ble funnet nær tett befolkede og industrialiserte områder som grenser mot for eksempel Kattegat og Skagerrak. I gjennomsnitt var det to til fire ganger høyere konsentrasjoner av kjemikalier nær urbaniserte og industrialiserte steder, sammenlignet med i mindre befolkede områder.

De høyeste konsentrasjonene av PAH ble målt i Nordsjøen og Skagerrak. Dette kobles til langvarig påvirkning fra husholdninger og industri. Siden 1969 har nok også olje- og gassindustrien satt sitt preg på havområdene i Nordsjøen.

– Via vind- og havstrømmer tilføres betydelige mengder av PAH-er til disse havområdene – både fra petroleumsnæringen i norske farvann, men også fra vestlige og sentrale Europa, skriver artikkelforfatterne.

Nytteverdi for fremtiden 

Det er mye bra som gjøres på internasjonalt og nasjonalt nivå for å bedre situasjonen i norske havområder. Med denne dataanalysen håper artikkelforfatterne å skape et enda bedre overblikk til hjelp for arbeidet videre med en kostnadseffektiv strategi for å bøte på miljøproblemer.

– Det er viktig å skape en bevisstgjøring og danne et helhetlig overblikk over potensielle sekundære forurensningskilder. Vi vet jo også at eksempelvis skipstrafikk kan føre til at forurensete sedimenter fra tidligere tider kan virvles opp fra sjøbunnen og ha en negativ miljøeffekt på vannmassene, sier Ruus.

– Analysen av disse historiske dataene vil forhåpentlig gi beslutningstagere viktig informasjon som de kan bruke for å utvikle en best mulig strategi for å få bukt med forurensningen og, forhåpentligvis, bidra til renere norske havområder, avslutter NIVA-forskeren.

Data i denne studien er samlet inn gjennom Norges bidrag til OSPARs Joint Assessment and Monitoring Programme (JAMP). Studien er gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. Andre samarbeidspartnere inkluderer Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse (NGU), som har bidratt med data fra MAREANO-programmet. Norges Forskningsråd har også støttet studien.

Referanser:

Everaert, G., Ruus, A., Hjermann, D. Ø., Borgå, K., Green, N., Boitsov, S., Jensen, H. and Poste, A. 2017. Additive Models Reveal Sources of Metals and Organic Pollutants in Norwegian Marine Sediments. Environmental Science and Technology. 2017, 51, 21, 12764-12773. Available online: https://pubs.acs.org/doi/10.1021/acs.est.7b02964

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.