Nyhet -

Mikroplast i Oslos elver

Mens mengden plast i havet har vært estimert og debattert, har ferskvann sjelden blitt nevnt i det offentlige ordskiftet. Imidlertid har to mastergradsstudenter, veiledet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), det siste året utført preliminære studier i Alnaelva og Akerselva. Ikke overraskende fant forskerne plastpartikler på bunnen av begge elvene.

Hvor mye mikroplast som befinner seg i norske ferskvannssystemer er ikke kjent for hverken forskere eller forvaltning. NRK Vestfold meldte i helgen at kommunene i vannområdet Aulivassdraget søker Miljødirektoratet om støtte til å lete etter mikroplast ved utløpet på Ilene utenfor Tønsberg.

En naturlig antagelse er at jo mer urbane elvene er, jo mer plast vil man finne. Som en del av sine mastergradsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ville Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen se nærmere på denne antagelsen – og valgte Alnaelva og Akerselva som gjenstand for undersøkelsene.

Plast også i ferskvann

Ved å benytte en såkalt flottør som skiller plast fra sedimenter, kunne Buenaventura og Bottolfsen stadfeste at også ferskvannssystemer er gjenstand for mikroplastforsøpling.

- Undersøkelsene viser at det er mer mikroplast i Akerselva enn i Alnaelva, sier Inger Lise Nerland Bråte, doktorgradsstipendiat i NIVA, som sammen med seniorforsker Susanne Claudia Schneider veiledet de to masterstudentene.


Akerselva går fra Maridalsvannet i Maridalen, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo, og renner til slutt ut ved Paulsenkaia i Bjørvika (Foto: Nina Buenaventura og Thomas Bottolfsen).

Resultatene viser også at det er mer plast i Akerselva jo lenger unna Maridalsvannet – Oslos drikkevannskilde – man kommer.

340 plastpartikler per liter

I Akerselvas sedimenter fant forskerne plast av typen polyuretan (PUR), polyvinylakohol (PVA) og akrylpartikler, materialer som blant annet benyttes i maling, samt mengder av polyetylen (PE) - som er den polymeren det lages mest av i verden (plastposer og ulike engangsforpakninger er ofte laget av PE).

- Maksimalt fant de hele 340 partikler per liter sediment som mistenkes å være plast i Akerselva, forteller Nerland Bråte.

Partiklene som ble funnet i Akerselva rangerte fra omtrent 0,5 mm til 3 mm - og kategoriseres dermed som mikroplast (mindre enn 5 mm). Partiklene som er mindre enn 0,5 mm ble ikke undersøkt på grunn av deteksjonsproblemer – de er for små til å oppdages.

Nerland Bråte understreker at dette er et problem.

- Desto mindre plastpartiklene er, jo flere dyr kan få i seg denne plasten – som for eksempel fisk og krepsdyr, sier NIVA-forskeren.


Plastpartikler mindre enn 5 mm kategoriseres som mikroplast. Disse partiklene er alle fra Alnaelva (Montasje: NIVA).

Vegstøv i Alnaelva

I Alnaelva ble det funnet mindre mengder mikroplast i sedimentene, noe som trolig kan komme av en mer steinete bunn og at det dermed ikke er like «lett» for mikroplastpartiklene å sedimentere eller synke ned i bunnen - samt at partiklene som regel var større enn i Akerselva.

Som i Akerselva fant Buenaventura og Bottolfsen mye polyetylen (PE) i Alnaelva, og også såkalt «veistøv», som for eksempel bildekkpartikler. Da Alnaelva er i tilknytning til europavegen E6 var dette ikke uventet.

«microTyre»

Et nytt forskningsprosjekt i NIVA skal se på nettopp bildekkslitasje som kilde til mikroplast.

Prosjektet, kalt «microTyre», skal etablere en analysemetode for å identifisere mikroplast fra bildekkene, ta prøver fra sedimentasjonsbassenger/tunellvaskevann samt elver/bekker nedstrøms fra disse for å identifisere hvorvidt bildekk-partikler transporteres mot og ender opp i Oslofjorden, samt presentere empiriske tall på de reelle utslippene.

>> Les mer: Mikroplast fra bildekk - hva havner egentlig i havet?

Til havs eller til bunns?

De preliminære studiene utført av Buenaventura og Bottolfsen viser, ikke overraskende, at det er mengder av mikroplast i våre urbane elver, og kildene primært er lokale forurensingspunkter og den plasten vi bruker mest av i samfunnet generelt.

- Vi trenger mer kunnskap om nivåer av mikroplast i norsk miljø, og hvordan mikroplasten eventuelt fraktes via elvene og ut i havet - eller om plasten blir liggende i våre elvesedimenter og påvirker det lokale økosystemet negativt, avslutter Inger Lise Nerland Bråte.

>> Les også: Det er ikke plast alt som glimrer

Related links

Emner

  • Vann, havmiljø

Kategorier

  • niva
  • nmbu
  • alnaelva
  • maridalsvannet
  • akerselva
  • oslo
  • natur
  • miljøgifter
  • miljø
  • mikroplast
  • forsøpling
  • forskning

Regions

  • Oslo

Kontakter

Relatert media

Relatert innhold

  • Mikroplast fra bildekk - hva havner egentlig i havet?

    I en fersk rapport fra The International Union for Conservation of Nature (IUCN) heter det at små plastpartikler som vaskes av produkter som syntetiske klær og bildekk kan bidra opptil 30% av "plastsuppen" som forurenser verdens hav. Et nytt NIVA-prosjekt kalt «microTyre» ser på nettopp bildekkslitasje som potensiell kilde til mikroplast.

  • Microplastics in agricultural soils: A reason to worry?

    Microplastics are increasingly seen as an environmental problem. While the focus to date has been on microplastics in the ocean and their effects on marine life, microplastics in soils have largely been overlooked. Researchers are concerned about the lack of knowledge regarding potential consequences of microplastics in agricultural landscapes from application of sewage sludge.

  • Lite mikroplast i norsk drikkevann

    Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk, viser en kartlegging NIVA har utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet konkluderer med at dette ikke utgjør noen helserisiko.

  • ​ Det er ikke plast alt som glimrer

    Det er fortsatt betydelige kunnskapshull rundt spredningen – og effektene – av mikroplast. Den antatte gummi – eller plastkulen som ble funnet i en reke på Sotra, viste seg i laboratorieundersøkelser hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) å være av organisk materiale.

  • Ny forskning fra Oslos vassdrag

    Med forbedret vannkvalitet i Oslovassdragene øker også etterspørselen blant byens borgere etter å fiske innlandsfisk. Bymiljøetaten i Oslo satte derfor igang en overvåking for å få oversikt over utvalgte miljøgifter i byens vassdrag i 2016. NIVA utførte overvåkningen av Lysakerelva og Akerselva i 2018 og fant at vannkvaliteten var "svært" god eller "god" iht. vannforskriftens grenseverdier.

  • Plastforurensning – hva er egentlig greia?

    Plastforurensning og mikroplast i miljøet er et globalt problem som får stadig mer oppmerksomhet. Engangsbruk og kast, manglende avfallhåndtering på verdensbasis og plastens egenskap til å vare lenge er årsaken til at problemet vokser med urovekkende fart. NIVA-forsker og mikroplastekspert Amy Lusher forteller om hvilke risikoer plasten på avveie utgjør for oss mennesker.

  • Miljøgiftstatus i Hovinbekken og Mærradalsbekken

    For å få økt kunnskap om kjemisk tilstand i Oslovassdragene, og om ørreten her har nivåer av miljøgifter som er lave nok til at den egner seg som menneskeføde, satte Vannområde Oslo i 2017 i gang en overvåkning. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har siden 2018 sett etter utvalgte miljøgifter i Akerselva, Lysakerelva, Hovinbekken og Mærradalsbekken på oppdrag fra Bymiljøetaten.

  • ​Plast og mikroplast i dyr fra Norden

    Globalt er det dokumentert inntak av plast hos minimum 331 forskjellige arter. Men hvordan står det til med dyrene i de nordiske farvann? På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og kollegaer nylig publisert en rapport om hva vi vet til nå.

Fyll ut e-postadressen din for å følge Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Når du velger å følge et nyhetsrom og opprette en brukerkonto vil dine personopplysninger bli benyttet av oss og av nyhetsrommets eier for å sende deg nyheter og oppdateringer i henhold til dine varslingsinnstillinger.

For mer informasjon, les vår Personvernspolicy, som gjelder for vår bruk av dine personopplysninger, og vår Personvernspolicy for Contacts, som gjelder for nyhetsrommets eiers bruk av dine personopplysninger.

Vær oppmerksom på at våre Brukervilkår gjelder for all bruk av våre tjenester.

Du kan trekke tilbake ditt samtykke når som helst ved å melde deg ut eller slette din konto.
Sjekk innboksen din

E-post sendt til __email__. Klikk på lenken i e-posten for å følge Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Ok