Skip to main content

​Sørlandets krypende mysterium: Krypsiv-detektiv i Otra

Nyhet   •   des 05, 2018 07:30 CET

En svane leter etter mat i vannplantene, mens folk i robåten prøver å unngå krypsiv (Foto: Therese Fosholt Moe, NIVA)

Massevekst av vannplanter skaper hodebry for forskere og forvaltning verden over. I Agder tar krypsiv over stadig større områder i elvene, men årsakene til det som omtales som en av hovedutfordringene innen vannforvaltning på Sørlandet er fortsatt ukjent. Forskere fra NIVA skal nå jobbe med kolleger fra hele verden for å bidra til å løse det verdensomspennende mysteriet.


- Massevekst av vannplanter i elver og innsjøer er et verdensomspennende problem, og hvert år brukes det betydelige summer på å få vannplantene fjernet. Dessverre viser det seg at fjerning ikke hjelper over tid, plantene kommer bare tilbake, sier forsker Susanne Schneider ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

I samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og forskere fra Brasil, Sør-Afrika, Frankrike, Tyskland skal NIVA finne årsakene til den eksplosive masseveksten, og finne ut hva som skjer med økosystemet når man fjerner vannplantene.

Lite nyansert i dag

I elva Otra, som renner fra Setesdal til Kristiansand, har det vært store problemer med massevekst av krypsiv de siste tiårene. Enkelte plasser er båtliv og fiske blitt umulig i det tette sivet, og badeliv i elva er lite fristende når plantemassene ligger som et teppe i vannoverflaten. Krypsivet kan dessuten tette igjen vanninntaket til kraftanlegg, og er påstått å fortrenge andre arter og ødelegge gyteplasser for laks. Det er derfor brukt store ressurser på å forsøke å mekanisk fjerne krypsivet med klipping og fresing.

Til tross for problemene med krypsiv mener Schneider at det utelukkende negative bildet som males av vannforvaltere og folk flest må nyanseres: Vannplantene fører nemlig også med seg en rekke positive effekter for økosystemet i vannet, og prislappen for fjerning kan dermed bli høyere enn leien av en klippemaskin.

- Vannplantene holder elva ren ved å rense vannet for næringsstoffer. Dessuten danner vannplantene leveområder for dyr og alger under vann, og er matkilde for fugl og fisk, som videre forsyner mennesker med mat. Ikke minst hindrer vannplanter oppblomstring av giftige cyanobakterier, ramser Schneider opp.

Det internasjonale prosjektet, som kalles MadMacs («Mass development of aquatic macrophytes»), skal i løpet av tre år med koordinert forskning danne et balansert syn på funksjonen som vannplantene har i elver og innsjøer over hele verden.

- Gjennom MadMacs-prosjektet skal vi kartlegge direkte og indirekte fordeler og kostnader både ved fjerning og ved å la vannplantene stå. Resultatene våre kommer potensielt til å spare samfunnet for betydelige summer, ved å hindre tiltak som koster mer enn det de oppnår, forklarer NIVA-forskeren.

>> Les mer om krypsiv hos Miljødirektoratet

Vil finne årsaker, ikke kurere symptomer

Det har tidligere vært antatt at høyt næringsinnhold i elver og ferskvann er årsaken til masseveksten av vannplanter. Men bildet er sannsynligvis mer sammensatt, og MadMacs-prosjektet kommer til å bli det første som i så stor skala skal undersøke hvilken kombinasjon av naturlige forhold og stressfaktorer som forårsaker masseveksten.

- Dette gjør det mulig å ta tak i de underliggende årsakene til masseveksten av vannplanter, i stedet for å prøve å «kurere symptomene», slik som er praksis nå, sier Schneider.

Kokebok for forvaltningen

Feltarbeidet i Norge består av undersøkelser og eksperimenter med krypsiv, og skal foregå i Otra. Forskerne skal bruke identiske metoder for de planlagte vannplante-eksperimentene i alle de fem landene - Norge, Frankrike, Tyskland, Sør-Afrika og Brasil - slik at de kan sammenligne resultatene og skille ut de generelle konsekvensene fra de stedsspesifikke. Deretter skal de utvikle en risikovurderingsmodell som skal kunne brukes på en hvilken som helst elv i hele verden for å finne ut av den totale risikoen, eller fortjenesten, ved å fjerne vannplantene. Arbeidet skal resultere i en slags kokebok som er beregnet på forvaltningen.

- Generelle konsekvenser av plantefjerning kan kun avdekkes ved å sammenligne et stort antall områder som har blitt analysert ved bruk av de samme metodene, slik som vi skal gjøre. Vi håper at andre forskere følger opp vårt initiativ ved å bruke våre metoder, slik at deres arbeid bidrar til å forbedre kunnskapen om elver og innsjøer med tett vegetasjon, avslutter Schneider.

Prosjektet starter offisielt med et kick-off møte i Frankrike i februar 2019 og er planlagt avsluttet i 2022.

MadMacs-prosjektet (Mass development of aquatic macrophytes) er et norsk-koordinert samarbeidsprosjekt mellom Norge (NIVA og NMBU), Tyskland, Frankrike, Sør-Afrika og Brasil. Prosjektet er finansiert av EU-initiativet Water Joint Programming Initiative. Krypsivprosjektet på Sørlandet finansierer i tillegg deler av det norske prosjektet i Otra. 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy