Skip to main content

Ålegras-enger truet: Kritisk for kysttorskens «barnehage»

Pressemelding   •   jul 04, 2019 14:19 CEST

Framvekst av trådalger kveler ålegraset og gjør sedimentet råttent. Dette har ført til vesentlig reduksjon av sjøgrasenger over store deler av verden. Her fra Søvrinskilen i Lindesnes kommune. (Foto: Jorun Hoven)

Ålegrasenger er en viktig marin naturtype som huser et unikt og rikt biologisk mangfold. Det er også et viktig oppvekstområde for mange arter som bruker engene i deler av sin livssyklus. Blant annet fungerer ålegrasengene som «barnehage» for kysttorskens avkom.

For ålegrasenger har man særlig vært bekymret for en bit-for-bit-destruksjon knyttet til utbygginger av brygger, båthavner og andre fysiske forstyrrelser. Mindre oppmerksomhet har vært viet destruksjon av ålegrasenger på grunn av kraftig vekst av trådformete alger.

– Kraftig framvekst av trådalger kveler ålegraset og gjør sedimentet råttent. Dette er et fenomen som har ført til vesentlig reduksjon av sjøgrasenger over store deler av verden, også i våre naboland, men har i liten grad vært påvist og studert i Norge. Fenomenet har imidlertid vært observert både på Skagerrakkysten og på Vestlandskysten, sier Hartvig Christie, forsker og marinbiolog i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Mulige årsaker til framveksten av trådalger er overgjødsling (som stimulerer trådalgevekst framfor ålegraset), overfiske (som har ført til færre store fisk og dermed flere små fiskearter som spiser opp trådalge-rensere), og global oppvarming (som også stimulerer vekst av trådalger).

Illevarslende observasjoner

I løpet av våren (april) og forsommeren er det observert tidligere og mer omfattende og illevarslende tilfeller av påvekst og overgroing av trådalger i ålegrasenger. Varslene gjelder ålegrasenger i Indre Oslofjord, Viksfjord i Larvik kommune, og Søvrinskilen i Lindesnes kommune.

– Mattene med trådalger stjeler lys fra ålegraset. Når de dør og råtner tar de oksygen fra bunnen slik at bunnsedimentene blir råtne og ulevelige for bunndyr – og på sikt også for ålegraset og for alle artene som lever i naturtypen disse grønne plantene danner, forklarer Christie.

Gitt spesielle miljøforhold blir oksygenproduksjonen høy inne i trådalgemattene, og oksygenboblene gjør at deler av mattene flyter opp til overflaten. Disse trådalgemattene er til skade både for ålegrasengene, men også for friluftsliv og trivsel. Det er særlig på beskyttete lokaliteter dette fenomenet blir synlig og opptrer i bekymringsfullt omfang.

– Vi regner med, og har observert, at dette forekommer også andre steder, og tar gjerne imot rapporter om forekomst av trådalgematter i ålegrasenger, sier Christie.

– Det er dessverre ikke bare ålegraset som blir overgrodd av trådalger. Vi har observert at både tang, tare og grunne bløtbunner langs kysten blir tildekket av trådalger. Dette indikerer dårlig økologisk tilstand. Noen steder er hele naturtypen dynget ned av trådalgene, andre steder ser det ut som om vegetasjonen er dekket av «pels», sier han.

Vil kartlegge omfang

NIVA-forskerne mener det er viktig å kartlegge hvor omfattende dette problemet er, og i hvilken grad fenomenet kan knyttes til forsinkede oppgradering av vann- og avløp system på Skagerak-kysten og manglende kontroll med avrenning fra landbruket.

– Hvis dette er et storskala fenomen, slik observasjonene indikerer, er det viktig å finne ut hvor sårbare ålegrasengene er for trådalgebelastningen, og hvordan en kan gjenopprette balansen i beskyttete farvann i Skagerrak, sier Christie.

Ifølge NIVA-forskeren er dette svært viktige spørsmål å få avklart når man snart må levere i tråd med EUs vanndirektivs krav om god økologisk tilstand. 

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. NIVAs hovedkontor ligger i Forskningsparken i Oslo. Vi har også fire regionavdelinger i Grimstad, Bergen, Hamar og København, samt en fullskala forskningsstasjon i Oslofjorden.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.