Anbefalinger for hvilken støtte unge trenger

Mange unge i Norden har dårlig psykisk helse og mange risikerer langvarig utenforskap. Nordens välfärdscenter avslutter i disse dager et flerårig prosjekt vedrørende ungdommer som ikke har det bra. De presenterer samtidig fire konkrete anbefalinger til de nordiske politikerne. Anbefalingene gjelder det samfunnet må investere i for å forbedre velferden for Nordens unge.

De økende psykiske helseproblemene blant unge representerer en av de største folkehelseutfordringene i våre nordiske samfunn. I prosjektet Unge inn i Norden har Nordens välfärdscenter, en institusjon under Nordisk ministerråd, hatt fokus på unge med dårlig psykisk helse.

Det er nødvendig med generelle ungdomspolitiske investeringer innen alle sektorer i samfunnet i alle de nordiske landene. Prosjektet understreker behovet for spesifikke satsinger for individer og grupper som risikerer langvarig utenforskap eller dårlig psykisk helse. Vi har aldri hatt så velutdannede og kompetente unge som vi har i Norden i dag. Samtidig oppgir stadig flere unge at de har dårlig psykisk helse. Det er også altfor mange unge som på grunn av ulike faktorer risikerer å havne i sårbare situasjoner.

-I arbeidet med denne heterogene gruppen er det viktig at vi har både fleksibilitet og kompetanse innen velferdssektoren. Da kan vi raskt avgjøre hvem som har behov for støtte og hvordan det bør se ut, sier Lidija Kolouh-Söderlund, ansvarlig prosjektleder på Nordens välfärdscenter, og legger til:

-Noen unge har behov for omfattende innsats og langsiktig oppfølging mens andre kanskje bare trenger tilgang til det riktige nettverket eller annen type kortvarigere innsats.

De fire anbefalingene som Nordens välfärdscenter kommer med for unge og deres behov for støtte er:

Skape bedre forutsetninger for tverrfaglig samarbeid
I dag havner mye mellom stolene når samfunnet og organisasjoner skal samarbeide. En løsning er å gi myndigheter felles oppdrag.

Skape forutsetninger for virksomheter som kan tilby tidlig og lett tilgjengelig innsats
Støtten bør fokuseres utfra individets behov. Det er nødvendig med ungdomsvennlig støttevirksomhet for unge som sliter psykisk, men som ikke er tilstrekkelig syke for å få hjelp innen helsevesenet.

Styrke og bygge ut førstelinjevirksomhet Flere virksomheter, for eksempel skole og sosialtjeneste, trenger en førstelinjefunksjon. I førstelinjeoppdraget inngår identifisering av ulike former for problematikk, gjøre enkle utredninger og gi støtte ved enklere former for problemer og tilstander.

Investere i helsefremmende innsats i grunnskolen og på videregående skole
Avsluttet skolegang er den enkeltstående sterkeste beskyttelsesfaktoren for alle unge – derfor må alternative utdanningsalternativer sikres på alle nivåer. Alle grunnskoler og videregående skoler bør også kunne tilby en åpen og utvidet skolehelsetjeneste.

Prosjektet Unge inn i Norden avsluttes med en stor konferanse i Oslo 20. januar. Prosjektresultatene som skal presenteres der har i løpet av høsten 2016 blitt lagt frem på seminarer og konferanser i de andre nordiske landene.

Spørsmål: Lidija Kolouh-Söderlund, 076-000 2542, lidija.k-soderlund@nordicwelfare.org