Media-no-image

Regjeringa fortsetter ensrettinga mot stordrift

Pressemeldinger   •   04-05-2016 13:00 CEST

Gjennom statens tilbud i jordbruksoppgjøret sier regjeringa nok en gang at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidas landbruk i Norge.

- Dette er et krevende utgangspunkt for eventuelle videre forhandlinger. Det er et tilbud uten visjoner som ikke svarer på oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

- Vårt krav er tydelig på at det er et stort behov for å gi flertallet av norske gårdsbruk den samme utviklingsmuligheten som et fåtall store bruk har fått de siste årene. Svaret fra regjeringa er nok et steg i retning av at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidens landbruk i Norge. Det er jeg fortvilt over, sier Bartnes.

Inntektsforskjellene innad i landbruket øker. Trenden de siste to årene er at mens de største gårdsbrukene har opplevd en god inntektsutvikling, henger mindre og mellomstore bruk etter. Samtidig går jord ut av drift flere steder i landet.

- Stortingets mål for landbruket er å produsere mer mat fra norsk jord. Vi er helt avhengig av de mindre og mellomstore brukene for å kunne bruke norsk jord til matproduksjon i de delene av landet hvor klima og geografi ikke gjør det mulig å drive stort. Disse brukene er også svært viktige for vedlikehold av kulturlandskapet, levende bygder og verdiskaping rundt om i landet, sier Bartnes.

Sakker ytterligere akterut

Gjennom statens tilbud viser regjeringen heller ingen vilje til å redusere inntektsavstanden mellom jordbruket som helhet og andre grupper i samfunnet.

- Vi blir tilbudt lavere inntektsvekst enn andre grupper. Vi ligger i utgangspunktet langt etter andre og vil med dette sakke ytterligere akterut, avslutter Bartnes.

Jordbruket vil i løpet de nærmeste dagene beslutte om det er grunnlag for å gå inn i forhandlinger.

Kontaktpersoner:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen: 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
X1v0rwc7hcc2vaa4uyhc

Rekordmange støtter landbruket

Pressemeldinger   •   04-05-2016 11:42 CEST

92 prosent av befolkningen vil ha et landbruk av samme omfang som i dag. Trygg mat og selvforsyning er viktigst for folk, viser ny undersøkelse. Dette er det høyeste tallet siden målingen startet i 1979.

Media-no-image

Jordbruksorganisasjonene inviterer staten til klimasamarbeid

Pressemeldinger   •   27-04-2016 12:26 CEST

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Den 25. april gikk startskuddet for årets jordbruksforhandlinger, da Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag overleverte jordbrukets krav til staten. Partene mener at innsatsen for en mer klimasmart matproduksjon må styrkes.

- Det siste året har vi fått ny og viktig kunnskap om mulige klimatiltak i landbruket, blant annet gjennom det partssammensatte klimautvalget som overleverte sin rapport i februar i år. Rapporten viser at klimajobben som må gjøres i landbruket er omfattende, men at vi har gode muligheter til å lykkes uten å sparke bena under vår egen matproduksjon, sier Bartnes.

Målet med en felles plattform er å styrke kunnskapen om klimaeffekten til jordbruket og hvilke klimatiltak som monner. Bartnes understreker at et klimasamarbeid mellom stat og næring ikke skal føre til flere skrivebordøvelser om hvordan klimagassutslippene i jordbruket kan kuttes, men skal gi en plattform for innsamling av klimakunnskap og gjennomføring av tiltak på gårdsnivå.

- Potensialet for suksess er stort. Jeg er overbevist om at vi får raskere klimaresultater ved at næringa og staten drar dette lasset sammen, og jeg håper derfor at staten takker ja til vår invitasjon til å opprette en ny plattform for klimaarbeid i landbruket, sier Bartnes.

Han mener Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende innen klimasmart matproduksjon, og viser blant annet til suksesser innenfor avl og dyrehelse som allerede gjør at den norske kurasen, Norsk rødt fe, er en internasjonalt ettertraktet og klimaeffektiv produsent av melk og kjøtt.

Flere gode klimainitiativer er allerede i gang

Bartnes viser til at det allerede er mange gode initiativer på gang i næringen som bør videreføres i et klimasamarbeid med staten. Han peker blant annet på prosjektet «Klimarådgivning på gårdsnivå», et samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning for å få på plass et landsdekkende klimarådgivningstilbud for landbruket.

- I tillegg til å sikre midler til å få på plass klimarådgivning, foreslår vi å forsterke dreneringstilskuddet, stimulere til investering i miljøvennlig lagring og spredning av husdyrgjødsel, investeringsfond for klimatiltak i jordveien og tiltak for å styrke vannmiljø som også vil en positiv klimaeffekt.

Staten er ventet å komme med sitt tilbud til jordbruksorganisasjonene den 4. mai. Les mer om årets jordbruksoppgjør.

For mer informasjon, kontakt:

Elisabeth Sæther, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag, tlf: 975 27 954

FAKTA: Klimatiltak i jordbrukets krav

  • Starte arbeidet med å opprette et nytt samarbeidsorgan mellom staten og næringen som skal ha ansvar for jordbrukets klimarapportering og sikre gjennomføring av klimatiltak ute på gårdsbrukene i Norge.
  • Doblet tilskuddssats per dekar for drenering skal stimulere til bedre utnyttelse av matjorda, mindre behov for nydyrking og reduserte lystgassutslipp fra jord. Totalt 80 mill. kr. settes av til tilskuddet.
  • Økte bevilgninger til Klima- og miljøprogrammet – over 25 prosent av fondet settes av til prosjekt for å få på plass tilbud om klimarådgivning på gårdsbruk over hele landet. Andre prioriteringer bør blant annet være økt bruk av fornybart drivstoff i maskinparken og økt bruk av kompost og biokull for å styrke bindingen av atmosfærisk karbon.
  • I programmet Særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL) som har en totalpott på 173 mill. kr. skal håndtering av overflatevann prioriteres fordi det stimulerer til økte avlinger, mindre nydyrking av jord og mindre lystgassutslipp.
  • Fortsette arbeidet for økt produksjon og bruk av bioenergi gjennom videreføring av bioenergiprogrammet på 67 mill. kr. og biogassprogrammet som i fjor doblet tilskuddssatsen fra 30 til 60 kr/ per tonn levert gjødsel.
  • I fordelingen av midlene i Skogfondet på 214 mill. kr. skal blant annet tiltak for å øke skogens kapasitet som karbonlager prioriteres.
  • Gi økt investeringstilskudd for de som investerer i 12 måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Dette vil stimulere til mulighet for optimalt spredetidspunkt og dermed reduserte lystgassutslipp.
  • Beitetilskudd økes med 45 mill. kr. som blant annet vil stimulere til økt karbonbinding i jorda.
  • Regjeringens varslede investeringsfond for jordbruket må prioriteres i Statsbudsjettet for 2017 og innrettes slik at det gir skattefordel for investeringer med positiv klimaeffekt.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Les mer »
Hqwqcfym81qpep6vfgrd

Et verdivalg for norsk landbruk

Pressemeldinger   •   25-04-2016 12:13 CEST

Folk etterspør trygg mat produsert over hele landet framfor billig mat. For å ivareta dette krever jordbruket et nødvendig løft av mangfoldet i næringa.

A2lj6azn78qg9wbhvzd1

Nærbø-bonde frontar nasjonal kampanje

Pressemeldinger   •   22-04-2016 13:11 CEST

Synnøve Veien (34) bytta ut jobben i oljebransjen med jobb som heiltidsbonde ved årsskiftet. No er ho ein av fem bønder som frontar ein ny kampanje for Norges Bondelag.

Ddukrjbuwp5jguzdibtt

Jordbruksforhandlingene starter mandag

Pressemeldinger   •   22-04-2016 10:02 CEST

Landbruket overrekker kravet til staten mandag 25. april kl. 12.00, pressekonferanse kl 13. Jordbruksoppgjøret setter rammene for hvor og hvordan maten i Norge skal produseres, og bøndenes inntektsmuligheter. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer felles krav til staten ved Landbruks- og matdepartementet.

Media-no-image

20 prosent flere ønsker seg til landbruksstudier

Pressemeldinger   •   20-04-2016 06:39 CEST

En fersk oversikt over søkertallene til høyere utdanning viser at studieretningene innen landbruk økt med hele 20 prosent fra i fjor. -Det viser at vi er en næring for fremtiden, sier Brita Skallerud, 2.nesteleder i Norges Bondelag. Hun viser til at den samme trenden følger søkertallene for videregående skole.

Samordna opptak offentliggjorde i den 19. april søkertallene for høyere utdanning. De viser at antall søkere som har studieretninger innenfor landbruk og husdyrfag som sitt førstevalg har økt med 20 prosent. Dette følger trenden fra søkertallet til naturbruk på videregående skole som også har hatt en markant økning.

-Dette er gledelig! Det viser at ungdom ønsker å være en del av et grønt skifte og ønsker muligheten til å skape seg en fremtid innenfor landbruket, sier Skallerud.

Søkertallene for de offentlige videregående skolene for 2016/2017 er klare og de viser en økning på 16 prosent til naturbruksutdanningen (VG1) sammenlignet med året før. Det er 257 flere elever enn i 2015.

Suksess i Møre og Romsdal

En av skolene som har merket en markant økning er Gjermundnes vidaregåande skule i Møre og Romsdal. De tilbyr naturbruksretningene landbruk, anleggsgartner og hest- og hovslagerfag.

Rektor Aadne Runar Haarr peker blant annet på at dagens ungdom har økt tro på å få en jobb innen landbruket.

-Det å jobbe nære naturen med matproduksjon er mer godtatt av de som er 16-17 år i dag, sier han.

Søknaden til hestetilbudet på skolen har vært stabilt over lengre tid. Rektoren forteller at økningen nå er størst i søkningen til det tradisjonelle landbruket.

- Vi ser noe nedgang i søkningen til mekaniske fag. Det skyldes trolig at ungdommene får med seg mediefokuset om at noen bransjer, som oljenæringen, sliter. Det er ikke tvil om at de blir påvirket av storpolitikk og da er det naturlig at ungdommen justerer valgene sine ut fra det, sier Haarr.

Trendy å være bonde

Brita Skallerud i Bondelaget peker på en annen årsak til at unge velger en utdanning i grønn retning.

-Stadig flere ungdom ønsker å jobbe mer praktisk, noe man kan innen landbruket. Vi merker også at det er blitt litt «in» å være bonde. Unge folk er blitt mer opptatt av hvordan vi forvalter jorda, tar vare på dyrene og produserer mat. Det er vi glade for, sier Skallerud.

For mer informasjon, kontakt: 

Brita Skallerud, tlf: 924 577 80

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

En fersk oversikt over søkertallene til høyere utdanning viser at studieretningene innen landbruk økt med hele 20 prosent fra i fjor. -Det viser at vi er en næring for fremtiden, sier Brita Skallerud, 2.nesteleder i Norges Bondelag. Hun viser til at den samme trenden følger søkertallene for videregående skole.

Les mer »
Media-no-image

Ser Listhaug-effekten i norsk landbruk

Pressemeldinger   •   13-04-2016 10:38 CEST

Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. – Nå begynner vi å se konsekvensene av regjeringens nedprioritering av distriktslandbruket, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Inntektsutviklingen ble presentert da Budsjettnemda for jordbruket i dag la frem tallgrunnlaget til årets jordbruksforhandlinger. Her kommer det fram at fra 2014 til 2016 får de store melkegårdene over dobbel så sterk inntekstvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk.

- De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Bartnes, som også viser til at mens de store har fått mer tilskudd, får de små brukene mindre over samme periode.

Han håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

- For å ta i bruk ressursene vi har til å produsere mat i Norge, må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk.

Budsjettnemdas tall viser at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.

Lave renter gir bedre inntektsutvikling enn forventet

Budsjettnemndas tall viser en sterkere inntektsvekst i jordbruket fra 2014 til 2016 enn beregnet i fjor, tilsvarende 6000 kr per årsverk. Dette skyldes primært lavere rentekostnader og fall i drivstoffprisene samt at markedet for svinekjøtt var bedre i fjor.

- Det er positivt at inntektsutviklingen i jordbruket har vært bedre enn prognosene tilsa, men inntektsnivået er fortsatt langt lavere sammenliknet med andre grupper, sier Bartnes.

Han viser til at mens en melkebonde med gjennomsnittlig stor størrelse på gården sin hadde en inntekt på 350.000 kr per årsverk i 2015, var gjennomsnittslønnen til andre grupper i fjor 518.000 kr per årsverk. Prognosen viser at inntekten til melkebonden ville økt til 362.000 kr per årsverk i 2016, blant annet som følge av TINEs etterbetaling.

- Skal vi klare å rekruttere unge inn i landbruket trenger vi både velferdsordninger og muligheter for inntekt som er konkurransedyktige med resten av samfunnet.

Les utredningene til Budsjettnemda for jordbruket.

Les mer om jordbruksoppgjøret.

For mer informasjon, kontakt:

Lise Boeck Jakobsen, tlf: 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. – Nå begynner vi å se konsekvensene av regjeringens nedprioritering av distriktslandbruket, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Les mer »
Lcdffmhdbjodqmfzx7nb

Norsk matproduksjon virker stabiliserende på norsk økonomi

Pressemeldinger   •   05-04-2016 10:22 CEST

Media-no-image

Skuffende svar på en fortvilt ulvesituasjon

Pressemeldinger   •   18-03-2016 13:47 CET

Forslaget til ulvemelding gir oss bare mer av den politikken som ikke fungerer, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen la i dag fram regjeringas varslede stortingsmelding om ulv. Forslaget til regjeringa innebærer en endring av ulvesona ved at den utvides nordover i Hedmark og avvikles vest for Glomma. I tillegg foreslår regjeringa og enten beholde dagens bestandsmål eller øke antallet ynglinger ved å telle med grenseulvene mot Sverige.

- Inne i dagens ulvesone opplever vi i dag sterk konflikt mellom befolkning og rovdyrmyndigheter, og sterk mistillit til rovdyrmyndighetene. Dette forslaget bidrar ikke til å løse konflikten, sier Bartnes i Bondelaget.

- Det samla trykket mot bønder som holder til i randsonene til ulvesona vil sannsynligvis bli like ille som i dag. Dette betyr også at flere bønder nå innlemmes i den fortvilte situasjonen som det er å drive med beitedyr innenfor ulvesona. Vi vet at beitebruk og ulv ikke lar seg forene og beitenæringa inne i sonen er i full fart mot å bli avvikla. Bøndene kan ikke bruke beitene sine, og de fleste har derfor valgt å gi opp driften.

- Regjeringa har med dette valgt sagt klart i fra om at de prioriterer rovdyr foran næring i disse områdene. På norsk landbruks vegne er jeg veldig skuffa i dag, sier Bartnes.

Norsk beitenæring har venta lenge på ei egen ulvemelding, og i møte med klima- og miljøminister Vidar Helgesen for to uker siden bad beitenæringa om at regjeringa måtte lytte til de berørte bøndene og at beitebruk og matproduksjon på utmarksbeite måtte prioriteres.

- Her legger Helgesen fram et forslag som inneholder mer av den ulvepolitikken som ikke fungerer i dag, sier Bartnes.

- FrP og Høyre hadde muligheten til å vise at de mente alvor med det de lovet i valgkampen i 2013, om at rovdyrbestandene skulle reduseres. Den muligheten kan vi trygt si at de ikke har benyttet seg av i dag.

Kontaktpersoner:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

Rovdyrpolitisk talsmann i Norges Bondelag, Einar Frogner: 976 96 163

Kommunikasjonssjef, Lise Boeck Jakobsen: 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Forslaget til ulvemelding gir oss bare mer av den politikken som ikke fungerer, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Les mer »

Kontaktpersoner 8 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • Leder
  • laekjwgzairs.petczter.bartwanes@bondwigpuaelamzgagetic.nbcwpakjegro
  • 900 84 576

  • Pressekontakt
  • Generalsekretær
  • per.skorge@bondelaget.no
  • 97524938

  • Pressekontakt
  • Kommunikasjonssjef
  • lise.boeck.jakobsen@bondelaget.no
  • 97599866

Om Norges Bondelag

Om Norges Bondelag

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Fagorganisasjon for bønder
Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." Vi forhandler hvert år med Staten om bondens inntektsmuligheter. Bondelaget mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.

Adresse

  • Norges Bondelag
  • Schweigaardsgate 34 c
  • 0135 Oslo