Inngår jordbruksavtale

Pressemeldinger   •   mai 16, 2019 17:02 CEST

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2020.

- Vi har forhandla fram bedre muligheter til å bruke jorda over hele landet. Skal vi få folk til å satse på landbruk er det prinsipielt viktig at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper reduseres. For første gang siden oppgjøret med de rødgrønne i 2013, har vi lyktes med det, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Mer grønt og mangfold

Jordbrukets krav i forhandlingene prioriterte frukt, grønt og korn, og styrket små- og mellomstore gårdsbruk. Partene er enige om en omfattende innovasjon- og vekstpakke for norsk frukt, bær, grønnsaker og potet. I tillegg øker prisen på korn og virkemidler rettet mot små- og mellomstore gårdsbruk blir styrket.

- Vi utnytter markedsmulighetene som ligger i forbrukernes ønske om mer norsk frukt, bær og grønnsaker, og vi bedrer mulighetene for de viktige små og mellomstore gårdsbrukene våre, understreker Bartnes.

- Når det gjelder kornprodusentene har vi klart å bedre inntektsmulighetene, men dessverre ikke så mye som vi skulle ønsket. Økt kornproduksjon er viktig for sjølforsyning og bruk av jorda, sier Bartnes.

Resultater, tross tøffe tak

Norges Bondelag arbeider for et mangfold av bønder fra gårdsbruk med ulike størrelser og produksjon over hele Norge. Slik mener vi at framtidens norske landbruk skal være.

- Vi vil at våre bønder skal bruke jorda og skape verdier over hele landet, og vi vet hva som kreves for å få dette til. Gjennom forhandlingene har vi klart å dra regjeringen nærmere våre løsninger enn utgangspunktet har vært de siste årene, sier Lars Petter Bartnes.

Viktige gjennomslag for næringa i årets jordbruksavtale:

  • Kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper
  • Lanserer innovasjons- og vekstprogram på frukt og grønt
  • Skattelette gjennom økt jordbruksfradrag
  • Styrker ordninger til fordel for små og mellomstore bruk
  • Stimulerer til mer beiting i utmarka

Økonomisk ramme i årets jordbruksavtale

Ramme: 1240 mill. kr

Gir 20.600 kr per årsverk i 2020, andre grupper får 20.000 kr. 

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2020.

Les mer »

Retningen videreføres

Pressemeldinger   •   mai 07, 2019 11:55 CEST

Retningen mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk videreføres når staten i dag legger fram tilbudet i jordbruksoppgjøret.

Tilbudet fra staten er et svar på jordbrukets krav, hvor hovedprioriteringene var et økonomisk løft for frukt, grønt og kornbøndene, og en styrking av små- og mellomstore gårdsbruk.

- Vi registrerer at staten ikke følger oss på de fleste av strukturgrepene vi har tatt. Dette er grep vi mener er nødvendig for å bruke jorda over hele landet. Dette tilbudet gir ikke mye rom for reelle satsinger og videreutvikling, og det kan virke som om målet nå er å holde næringa flytende i samme retning som tidligere, sier forhandlingsleder for jordbruket og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Tilbudet fra staten har ei ramme på 1 milliard kroner.

- Det kreves 890 millioner bare å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre, sier Bartnes.

Jordbruket la i sitt krav til rette for en inntektsøkning for bøndene på 31.000 kroner pr. årsverk. Dette ville redusert inntektsavstanden mellom næringa og andre grupper i samfunnet. I sitt tilbud legger også staten opp til en heving av inntektsnivået i næringa.

- Dette er en annerkjennelse av at inntektsnivået i landbruket må heves, men det legges inn altfor lite. Samtidig forutsetter dette en bedring av markedene som vi mener ikke er realistisk i 2020, sier Bartnes.

Bartnes viser til at KrFs inntog i regjeringa, med Olaug Bollestad som statsråd, har påvirket forventningene i næringa.

- Signalene fra statsråden fram til nå har gitt håp om at landbruk over hele landet skulle tillegges større vekt i praksis. Dette tilbudet opprettholder retningen mot større og færre gårdsbruk i Norge. Det er jeg skuffa over, avslutter Bartnes.

Jordbruket vil nå bruke den tiden som er nødvendig på å gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke. 

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »

Syv norske kandidater klare til Nordisk matkamp

Pressemeldinger   •   mai 02, 2019 14:00 CEST

​De syv norske nominerte til den Nordiske matprisen Embla er klare. 1. juni kåres en nordisk vinner på Island.De nordiske bondeorganisasjonene står bak etableringen av prisen der målet er å styrke en felles nordisk matidentitet og -kultur. Det nordiske kjøkkenet får stor oppmerksomhet rundt om i verden, en interesse Embla ønsker å styrke.

​Et krav som styrker landbruk over hele landet

Pressemeldinger   •   apr 29, 2019 11:05 CEST

- Jordbrukets krav styrker muligheten til å bruke jorda over hele landet, det er en forutsetning for en framtidsretta og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

I dag leverer jordbruket sitt krav til staten i årets jordbruksoppgjør. Kravet legger til rette for å øke korn- og grøntproduksjonen, bruke gras- og beiteressursene i distriktene bedre og styrke mangfoldet i landbruket.

- Fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde det, styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gras- og husdyrproduksjon andre steder i landet. Nå er det opp til regjeringa om de vil støtte oss i dette arbeidet, sier Lars Petter Bartnes.

- De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, understreker Lars Petter Bartnes.

Satser på korn og grønt og gir inntektsutvikling

Grunnlagstallene for årets oppgjør viser inntektsnedgang for landbruket siste to år, på grunn av kostnadsvekst og overproduksjon i flere produksjoner. Kravet tar hensyn til den krevende markedssituasjonen. Det er markedsmuligheter for økt kornproduksjon og for grønnsaker, frukt, bær og poteter.

- Vi foreslår et omfattende innovasjons- og vekstprogram på grønnsaker, frukt, bær og poteter. Den norske forbrukeren spiser mer grønt, og målet er at en større andel av det vi spiser er norskprodusert. Kornøkonomien blir styrket, vi legger til rette for å dyrke mer korn til mat og fôr, sier Lars Petter Bartnes.

Rammen er på 1920 millioner kroner og vil redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

- Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større. For å sikre forbrukeren norsk, trygg mat i framtida, må forskjellene mellom jordbruket og andre grupper reduseres, avslutter Lars Petter Bartnes.

Foreslåtte grep fra jordbruket:

  • Innføre et nytt innovasjons- og vekstprogram for grøntnæringa.
  • Løfte økonomien for kornbønder.
  • Styrke tilskuddsordningene til fordel for små og mellomstore bruk.
  • Stimulere til mer beiting særlig i utmark.
  • Inkludere ammekyr i tilskuddet for små og mellomstore melkebruk.
  • Innføre øvre tak på husdyrtilskudd, og på distriktstilskudd og arealtilskudd for grønt.
  • Videreføre investeringsvirkemidler for å fornye driftsapparatet, særlig for små og mellomstore bruk.
  • Øke tilskuddet til avløsing og tidligpensjon.
  • Styrke miljø- og klimavirkemidler.
  • Justere kvoteordningen for melk for å stimulere til økt eierskap av kvoter.

Fakta om den økonomiske ramma

Rammen på kravet er 1920 millioner kroner, hvorav 890 millioner kroner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk, og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner. 

Kravdokumentet er vedlagt denne pressemeldingen. 

Kontaktpersoner: 

Lars Petter Bartnes, forhandlingsleder for jordbruket og leder i Norges Bondelag,  900 84 576

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, 412 75 230

Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag, 482 88 669

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »

Inntektene i jordbruket går ned

Pressemeldinger   •   apr 12, 2019 10:29 CEST

Jordbruket kan forvente en beregnet inntektsnedgang på 23 500 kr per årsverk i 2019. For bønder som driver med korn og svin er forventet inntektsnedgang på over 25 prosent sammenlignet med 2017. – Den svake inntektsutviklingen gir et viktig signal inn mot årets jordbruksoppgjør, mener Bondelaget.

En trist dag for norsk næringsliv

Pressemeldinger   •   apr 10, 2019 15:01 CEST

Regjeringa avvikler pelsdyrnæringa i Norge. De nekter fortsatt å gjøre opp for seg. - Dette er en trist dag for norsk næringsliv og pelsdyrnæringa især. Hele prosessen fram mot å avvikle ei hel næring står til stryk. Saken er viktig for alle som driver næringsvirksomhet, det er betimelig å spørre – hvem blir den neste? sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Legger CO2-fond for næringslivet på is

Pressemeldinger   •   mar 25, 2019 10:54 CET

25 organisasjoner varslet i dag regjering og Stortinget at arbeidet for å etablere en miljøavtale med et tilhørende et CO2-fond for næringslivets transporter nå legges på is. Årsaken er at regjeringa ikke ønsker å etablere et CO2-fond etter NOx-fond modellen.

Norske kandidater til nordisk matpris

Pressemeldinger   •   mar 04, 2019 11:22 CET

Den nordiske matprisen Embla hyller det ypperste det nordiske kjøkkenet har å by på av råvarer, håndverk og innovasjon. Norge skal stille med syv nominerte i syv kategorier under finalen på Island i juni. Fra 1.mars kan man foreslå norske kandidater.

Sigrid Hjørnegård ny generalsekretær i Norges Bondelag

Pressemeldinger   •   feb 11, 2019 13:47 CET

- Jeg er stolt over å bli vist tillit som ny generalsekretær. Jeg har et hjerte for grønn verdiskaping, og landbruket i Norge er av våre mest framtidsrettede næringer. Vi skaper levende bygder ved å produsere verdens tryggeste mat og ta i bruk matjorda over hele landet. Det bor en unik drivkraft i oss og jeg ser fram til å være med og utvikle og ta vare på landbruket, sier Sigrid Hjørnegård.

Foreslår over 30 klimaløsninger

Pressemeldinger   •   feb 06, 2019 10:39 CET

Norges Bondelag har foreslått over 30 forslag til klimaløsninger for jordbruket, som et ledd i forhandlingene om en frivillig klimaavtale for næringa. – Vi jobber for en avtale som vil gjøre norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, og samtidig gi et godt grunnlag for matproduksjon i Nordland, sier Ståle Nordmo, leder i Nordland Bondelag.

Kontaktpersoner 10 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • Generalsekretær i Norges Bondelag
  • sirfgrpaiduz.hlyjojnrnbaegkcarghd@dwbopendnwelybagxxetrt.nejosq
  • 975 08 901

  • Pressekontakt
  • Leder
  • laugrsco.ptketoltedhr.tnbazbrtyanekgs@vxboznndlqelflagiketgl.nclobz
  • 900 84 576

  • Pressekontakt
  • Kommunikasjonssjef
  • liwisedx.bmaoempcksm.jvlakxxobqpseasn@sgbotmndguelclagszetlm.nznott
  • 97599866

Om Norges Bondelag

Om Norges Bondelag

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 63.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Fagorganisasjon for bønder
Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." Vi forhandler hvert år med Staten om bondens inntektsmuligheter. Bondelaget mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.

Adresse

  • Norges Bondelag
  • Hollendergata 5
  • 0135 Oslo