Px3avx3svmyqhwfaofb1

- Forverrer ulvesituasjonen

Pressemeldinger   •   mai 20, 2016 10:11 CEST

Stortingsflertallet er enig om framtidens ulvepolitikk. - Dette løser ikke de store problemene med dagens ulvepolitikk, mener lederen i Norges Bondelag.

Lcdffmhdbjodqmfzx7nb

Valgnemndas innstilling til nytt styre i Norges Bondelag

Pressemeldinger   •   mai 18, 2016 16:32 CEST

Valgnemnda innstiller på Lars Petter Bartnes som fortsatt leder av Norges Bondelag. Kristin Ianssen tar ikke gjenvalg, og Bjørn Gimming fra Østfold er innstilt som ny 1. nestleder.

Media-no-image

​Enighet om jordbruksavtale

Pressemeldinger   •   mai 15, 2016 13:00 CEST

Norges Bondelag er enige med staten om jordbruksavtale for 2017.

- Vi er opptatt av å sikre mangfoldet i norsk landbruk. Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Norges Bondelag har forhandla seg fram til ei total ramme på 350 millioner kroner. For bøndene innebærer dette en mulighet til å øke inntektene med 10.700 kroner pr. årsverk i 2017. Det er 5900 kroner mer enn hva staten tilbød. Budsjettoverføringene økes med 100 millioner kroner, som er 170 millioner mer enn i statens tilbud. Bondelaget har fått gjennomslag for å styrke kornproduksjon, storfekjøtt og klimatiltak.

- Budsjettmidlene vi har forhandla fram bruker vi på tiltak som særlig kommer de små og mellomstore gårdsbrukene til gode. Dette var ikke regjeringens utgangspunkt, sier Lars Petter Bartnes.

Fortsatt lys i mange fjøs

I tillegg til å øke rammen for oppgjøret har regjeringa og landbruket gått inn for å utsette kravet om løsdriftsfjøs for storfe fra 2024 til 2034.

- Framtidens melkeproduksjon vil skje i løsdriftsfjøs. 70 prosent av melkebøndene driver imidlertid fortsatt i båsfjøs, hovedsakelig på små og mellomstore gårder. Ved å forlenge overgangsfasen unngår vi mange nedleggelser fram mot 2024. Omtrent 6500 bønder får nå bedre tid til å investere i ei framtid i norsk matproduksjon. Kravene til beiting, lufting og mosjon vil endres for de båsfjøsene som skal drives videre etter 2024, sier Lars Petter Bartnes.

Arbeidet for et mangfoldig landbruk fortsetter

Norges Bondelag vil fortsette jobben for mangfoldet i norsk landbruk, og at det følges opp i landbrukspolitikken.

- Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Vi mener likevel at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor det handlingsrommet vi har hatt. Vårt arbeid med å styrke mangfoldet i norsk landbruk vil fortsette, avslutter Bartnes. 

Kontaktpersoner:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

1.nestleder, Kristin Ianssen: 951 83 787

2.nestleder, Brita Skallerud: 924 57 780

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
Arswqqgc7ovle4w4dgnj

Invitasjon til pressekonferanse om jordbruksforhandlingene 2016

Pressemeldinger   •   mai 15, 2016 11:48 CEST

Det inviteres til pressekonferanse kl 13 i Landbruks- og matdepartementet, R6, Teatergata 9.

W7ax32vozafdsqlrqvrh

Jordbruket starter forhandlinger

Pressemeldinger   •   mai 06, 2016 16:14 CEST

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vurdert statens tilbud og blitt enige om å gå i forhandlinger med staten. Forhandlingene starter med en gjennomgang av posisjoner.

Media-no-image

Regjeringa fortsetter ensrettinga mot stordrift

Pressemeldinger   •   mai 04, 2016 13:00 CEST

Gjennom statens tilbud i jordbruksoppgjøret sier regjeringa nok en gang at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidas landbruk i Norge.

- Dette er et krevende utgangspunkt for eventuelle videre forhandlinger. Det er et tilbud uten visjoner som ikke svarer på oppdraget fra Stortinget om et mangfoldig landbruk over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norge Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder.

- Vårt krav er tydelig på at det er et stort behov for å gi flertallet av norske gårdsbruk den samme utviklingsmuligheten som et fåtall store bruk har fått de siste årene. Svaret fra regjeringa er nok et steg i retning av at mindre og mellomstore gårdsbruk ikke skal være en del av framtidens landbruk i Norge. Det er jeg fortvilt over, sier Bartnes.

Inntektsforskjellene innad i landbruket øker. Trenden de siste to årene er at mens de største gårdsbrukene har opplevd en god inntektsutvikling, henger mindre og mellomstore bruk etter. Samtidig går jord ut av drift flere steder i landet.

- Stortingets mål for landbruket er å produsere mer mat fra norsk jord. Vi er helt avhengig av de mindre og mellomstore brukene for å kunne bruke norsk jord til matproduksjon i de delene av landet hvor klima og geografi ikke gjør det mulig å drive stort. Disse brukene er også svært viktige for vedlikehold av kulturlandskapet, levende bygder og verdiskaping rundt om i landet, sier Bartnes.

Sakker ytterligere akterut

Gjennom statens tilbud viser regjeringen heller ingen vilje til å redusere inntektsavstanden mellom jordbruket som helhet og andre grupper i samfunnet.

- Vi blir tilbudt lavere inntektsvekst enn andre grupper. Vi ligger i utgangspunktet langt etter andre og vil med dette sakke ytterligere akterut, avslutter Bartnes.

Jordbruket vil i løpet de nærmeste dagene beslutte om det er grunnlag for å gå inn i forhandlinger.

Kontaktpersoner:

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes: 900 84 576

Kommunikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen: 975 99 866

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
X1v0rwc7hcc2vaa4uyhc

Rekordmange støtter landbruket

Pressemeldinger   •   mai 04, 2016 11:42 CEST

92 prosent av befolkningen vil ha et landbruk av samme omfang som i dag. Trygg mat og selvforsyning er viktigst for folk, viser ny undersøkelse. Dette er det høyeste tallet siden målingen startet i 1979.

Media-no-image

Jordbruksorganisasjonene inviterer staten til klimasamarbeid

Pressemeldinger   •   apr 27, 2016 12:26 CEST

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Den 25. april gikk startskuddet for årets jordbruksforhandlinger, da Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag overleverte jordbrukets krav til staten. Partene mener at innsatsen for en mer klimasmart matproduksjon må styrkes.

- Det siste året har vi fått ny og viktig kunnskap om mulige klimatiltak i landbruket, blant annet gjennom det partssammensatte klimautvalget som overleverte sin rapport i februar i år. Rapporten viser at klimajobben som må gjøres i landbruket er omfattende, men at vi har gode muligheter til å lykkes uten å sparke bena under vår egen matproduksjon, sier Bartnes.

Målet med en felles plattform er å styrke kunnskapen om klimaeffekten til jordbruket og hvilke klimatiltak som monner. Bartnes understreker at et klimasamarbeid mellom stat og næring ikke skal føre til flere skrivebordøvelser om hvordan klimagassutslippene i jordbruket kan kuttes, men skal gi en plattform for innsamling av klimakunnskap og gjennomføring av tiltak på gårdsnivå.

- Potensialet for suksess er stort. Jeg er overbevist om at vi får raskere klimaresultater ved at næringa og staten drar dette lasset sammen, og jeg håper derfor at staten takker ja til vår invitasjon til å opprette en ny plattform for klimaarbeid i landbruket, sier Bartnes.

Han mener Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende innen klimasmart matproduksjon, og viser blant annet til suksesser innenfor avl og dyrehelse som allerede gjør at den norske kurasen, Norsk rødt fe, er en internasjonalt ettertraktet og klimaeffektiv produsent av melk og kjøtt.

Flere gode klimainitiativer er allerede i gang

Bartnes viser til at det allerede er mange gode initiativer på gang i næringen som bør videreføres i et klimasamarbeid med staten. Han peker blant annet på prosjektet «Klimarådgivning på gårdsnivå», et samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgivning for å få på plass et landsdekkende klimarådgivningstilbud for landbruket.

- I tillegg til å sikre midler til å få på plass klimarådgivning, foreslår vi å forsterke dreneringstilskuddet, stimulere til investering i miljøvennlig lagring og spredning av husdyrgjødsel, investeringsfond for klimatiltak i jordveien og tiltak for å styrke vannmiljø som også vil en positiv klimaeffekt.

Staten er ventet å komme med sitt tilbud til jordbruksorganisasjonene den 4. mai. Les mer om årets jordbruksoppgjør.

For mer informasjon, kontakt:

Elisabeth Sæther, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bondelag, tlf: 975 27 954

FAKTA: Klimatiltak i jordbrukets krav

  • Starte arbeidet med å opprette et nytt samarbeidsorgan mellom staten og næringen som skal ha ansvar for jordbrukets klimarapportering og sikre gjennomføring av klimatiltak ute på gårdsbrukene i Norge.
  • Doblet tilskuddssats per dekar for drenering skal stimulere til bedre utnyttelse av matjorda, mindre behov for nydyrking og reduserte lystgassutslipp fra jord. Totalt 80 mill. kr. settes av til tilskuddet.
  • Økte bevilgninger til Klima- og miljøprogrammet – over 25 prosent av fondet settes av til prosjekt for å få på plass tilbud om klimarådgivning på gårdsbruk over hele landet. Andre prioriteringer bør blant annet være økt bruk av fornybart drivstoff i maskinparken og økt bruk av kompost og biokull for å styrke bindingen av atmosfærisk karbon.
  • I programmet Særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL) som har en totalpott på 173 mill. kr. skal håndtering av overflatevann prioriteres fordi det stimulerer til økte avlinger, mindre nydyrking av jord og mindre lystgassutslipp.
  • Fortsette arbeidet for økt produksjon og bruk av bioenergi gjennom videreføring av bioenergiprogrammet på 67 mill. kr. og biogassprogrammet som i fjor doblet tilskuddssatsen fra 30 til 60 kr/ per tonn levert gjødsel.
  • I fordelingen av midlene i Skogfondet på 214 mill. kr. skal blant annet tiltak for å øke skogens kapasitet som karbonlager prioriteres.
  • Gi økt investeringstilskudd for de som investerer i 12 måneders lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Dette vil stimulere til mulighet for optimalt spredetidspunkt og dermed reduserte lystgassutslipp.
  • Beitetilskudd økes med 45 mill. kr. som blant annet vil stimulere til økt karbonbinding i jorda.
  • Regjeringens varslede investeringsfond for jordbruket må prioriteres i Statsbudsjettet for 2017 og innrettes slik at det gir skattefordel for investeringer med positiv klimaeffekt.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

- Vi må erkjenne at klimajobben i landbruket er svært omfattende og at vi trenger nye virkemidler for at den skal gå fort nok, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør inviterte partene til et formalisert samarbeid med staten for å opprette en ny plattform for klimaarbeid i jordbruket.

Les mer »
Hqwqcfym81qpep6vfgrd

Et verdivalg for norsk landbruk

Pressemeldinger   •   apr 25, 2016 12:13 CEST

Folk etterspør trygg mat produsert over hele landet framfor billig mat. For å ivareta dette krever jordbruket et nødvendig løft av mangfoldet i næringa.

A2lj6azn78qg9wbhvzd1

Nærbø-bonde frontar nasjonal kampanje

Pressemeldinger   •   apr 22, 2016 13:11 CEST

Synnøve Veien (34) bytta ut jobben i oljebransjen med jobb som heiltidsbonde ved årsskiftet. No er ho ein av fem bønder som frontar ein ny kampanje for Norges Bondelag.

Kontaktpersoner 8 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • Leder
  • lars.petter.bartnes@bondelaget.no
  • 900 84 576

  • Pressekontakt
  • Generalsekretær
  • qeper.anskorge@bontjxkdelagerihybjzlikt.no
  • 97524938

  • Pressekontakt
  • Kommunikasjonssjef
  • tjqcligxvgxwse.bsgcvoerfkscknvingtjckydy.jichyakayobsen@qfqpbondelagcyet.noho
  • 97599866

Om Norges Bondelag

Om Norges Bondelag

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Fagorganisasjon for bønder
Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." Vi forhandler hvert år med Staten om bondens inntektsmuligheter. Bondelaget mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.

Adresse

  • Norges Bondelag
  • Schweigaardsgate 34 c
  • 0135 Oslo