Media no image
Be1sibwwc7xnx6yet7mu Wbbovtn1anr0ylgfezb8

– Nå må Stortinget vise handlekraft

Pressemeldinger   •   jan 17, 2017 15:50 CET

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen stod fast på at det var riktig å nekte felling av 32 ulver i ulvesonen da han redegjorde for situasjonen i Stortinget i dag. Lisensfelling denne vinteren ville sørget for å få den norske ulvebestanden ned på målet som ble bestemt gjennom ulveforliket i sommer.

- Statsråden viser dessverre nok en gang at han ikke er villig til å gjennomføre den ulvepolitikken som Stortinget har vedtatt. Dette er ikke akseptabelt. Nå må Stortinget vise handlekraft, ellers er jeg redd for at tilliten til rovdyrpolitikken vil få seg en alvorlig knekk, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Helgesen varslet i dag at han ser på mulige endringer i naturmangfoldloven som vil kunne gi «økt fleksibilitet i forvaltningen og bredere rettslig grunnlag for uttak av ulv». Dette skal han komme tilbake til Stortinget med i en egen sak som skal behandles før sommerferien. I tillegg presenterte han en 12-punktsliste over tiltak som regjeringen nå gjør i saken.

- Regjeringas svar er primært nye utredninger og vurderinger. De vil ikke ta innover seg at tiden er i ferd med å renne ut. Ulvebestanden er allerede langt større enn det Stortinget har bestemt, og siste mulighet for felling er 15. februar. Dersom Stortinget nå ikke tar grep vil trykket på beitenæringene og de som bor i og rundt ulvesonen bare øke, sier Bartnes.

- Framtredende jurister mener at det finnes juridisk handlingsrom allerede i dag for å tillate lisensfelling av ulv i ulvesonen. Dette handler om politisk vilje. Vi må jo også spørre oss hvor realistisk det er at denne regjeringen foreslår endringer i naturmangfoldloven da det står i samarbeidsavtalen med Venstre at denne skal ligge fast?

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
Rmwhvqisachyzmgkksgk

Til kamp mot «billigmat-modellen»

Pressemeldinger   •   jan 12, 2017 07:00 CET

Den 11. januar var Norges Bondelags representantskap samlet til ekstraordinært møte for å vedta videre strategi for arbeidet med regjeringens jordbruksmelding som ble lagt fram før jul. Med bondelagsleder Lars Petter Bartnes i spissen varsler et samlet representantskap kamp mot regjeringens «billigmat-modell» for landbruket.

Cwqvjfv4gyi4gztjzxww

Brev til Statsminister Solberg: Ulveforliket må gjennomføres

Pressemeldinger   •   jan 06, 2017 13:00 CET

​Vedtaket som stanset lisensjakt er ikke rettslig holdbart, men et rent politisk vedtak. Det skriver Bondelaget i et brev til statsminister Solberg, og krever at ulveforliket gjennomføres. - Det er ikke rettslig grunnlag for å hevde at rovviltnemndenes vedtak er i strid med verken naturmangfoldloven eller Bernkonvensjonen, slik statsråd Helgesen mener, sier bondelagsleder Bartnes.

Jmsdiahv6spuiu9lymwn

Stor medlemsvekst i Bondelaget

Pressemeldinger   •   des 21, 2016 07:50 CET

Selv om antall bønder går ned, stiger medlemstallet i Bondelaget. Ikke siden 1997 har det vært flere medlemmer i Norges Bondelag, som nå teller 63 000 medlemmer. ​- Jeg er glad for at flere ønsker å være medlem. At Bondelaget trekker til seg flere medlemmer, tyder på at vi er relevante for mange. Vi representerer en motvekt til den retningen Regjeringa ønsker å trekke landet, sier Bartnes.

Media no image
Be1sibwwc7xnx6yet7mu Wbbovtn1anr0ylgfezb8

Ulveforliket er verdiløst

Pressemeldinger   •   des 20, 2016 12:35 CET

Norges Bondelag reagerer med vantro på at Klima- og miljødepartementet stanser rovviltnemdenes vedtak om å lette på ulvetrykket.

- Vi reagerer med sjokk og vantro. Avgjørelsen fører i praksis til at ulveforliket på Stortinget er helt verdiløst. Her innfører regjeringen et nytt rovdyrregime der de folkevalgte ikke har muligheten til å bestemme hvor mange ulv vi skal ha i Norge, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Vi stiller også spørsmål ved hvordan Vidar Helgesen kunne legge frem ei ulvemelding våren 2016 hvor de juridiske vurderingene som ligger til grunn for dagens vedtak ikke var redegjort for. Han har i praksis forledet Stortinget til å vedta et forlik som er ulovlig. Det er svært alvorlig, sier Bartnes.

Langt over bestandsmål

Ulveforliket som ble vedtatt av Stortinget i vår sier at det skal være 4-6 ynglinger i Norge hvert år, her skal såkalte grenserevir telle med 0,5 hver. Tellingene som ble gjort i fjor vinter viste at det var 9 ynglinger.

- Dette er allerede godt over bestandsmålet satt av Stortinget. I tillegg vil flere av ulvene ha fått valper i løpet av sommeren som mest sannsynlig betyr at ulvetallet er enda høyere, sier Bartnes.

Ikke alvorlig nok

For å oppfylle bestandsmålet fattet derfor rovviltnemndene i Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo vedtak om å ta ut 4 ynglinger denne vinteren. Dette vedtaket er nå stanset av departementet. De mener skadepotensialet ikke er stort nok, og at andre forebyggende tiltak må prøves før felling.

- Denne sommeren hadde sauebøndene i Rendalen 1767 sau og lam på beite, 478 av dem kom aldri tilbake. En av ulvene som tok sau her hadde vandret ut fra ulvesona. Allikevel er altså ikke skadepotensialet stort nok for forvaltningen i Oslo. Det er ganske utrolig, sier Bartnes.

- Ulvesonen går nå fra å være et rovdyrpriortert område, til en ren ulvesone hvor antallet ulver nærmest skal kunne vokse fritt. For beitenæringen vil dette også bety at flere ungulver vandrer ut av sonen og inn på deres beiter, og risikoen for nye Rendalen-situasjoner vil øke.

- Dette angår ikke bare bønder og de som driver næring i utmarka. Her overkjøres også personene som bor og lever i disse områdene totalt. Når sentralforvaltningen ignorerer lokale og regionale vedtak på denne måten skapes enda større avstand mellom lokalsamfunnene dette angår og myndighetene i hovedstaden, avslutter Bartnes.

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
Cwqvjfv4gyi4gztjzxww

Angriper landbruket fra alle kanter

Pressemeldinger   •   des 09, 2016 12:16 CET

- I denne jordbruksmeldinga forsøker regjeringa å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko, sier Lars Petter Bartnes.

Media no image
Be1sibwwc7xnx6yet7mu Wbbovtn1anr0ylgfezb8

KrF og Venstre står opp for familielandbruket og unge bønder

Pressemeldinger   •   des 04, 2016 14:57 CET

Det borgerlige budsjettforliket reverserer forslagene om skatteskjerpelse på investeringstilskudd som ville rammet unge bønder, og forslag i retning av AS-jordbruk.

I regjeringas budsjettforslag var det forslag om å innføre skatt på bygdeutviklingsmidler for bønder i distrikts-Norge. Regjeringa foreslo også endre jordbruksfradraget fra kun å gjelde for enkeltpersoner til også å omfatte aksjeselskaper. I budsjettforliket er disse forslagene borte.

- I budsjettforhandlingene har KrF og Venstre gjort en viktig jobb for å sikre unge bønder bedre muligheter til å investere i en framtid i landbruket, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Forslaget om å gi jordbruksfradrag til aksjeselskaper ville gitt selskaper utvida mulighet til å gå inn i drifta av norsk landbruk på bekostning av den selveiende bonden.

- Det er bra at KrF og Venstre støtter familielandbruket, og stopper regjeringas forsøk på å la aksjeselskaper bli dominerende eierform i landbruket. I Norge har vi tradisjon for personlig eierskap, at det er bonden som selv eier og driver gården, understreker Bartnes.

Støtte til landbrukets klimaprosjekt

Landbruket arbeider for et klimasmart landbruk. Det viktigste virkemiddelet er en satsing på prosjektet «Klimasmart landbruk – nye løsninger» som har som formål å gi alle bønder tilbud om systematisk klimarådgiving på egen gård.I budsjettforliket blir det foreslått ei bevilgning til klimasatsingen på 20 millioner kroner.

- Verden trenger mer mat produsert med lavere klimaavtrykk. Et samlet landbruk er i gang med å utvikle et unikt beregningsverktøy for å kunne identifisere potensialet for klimatiltak på hvert enkelt gårdsbruk. Det er bra at vi nå får muligheten til å utvikle denne satsingen videre, sier Bartnes.

Forliket innebærer en økning av mineraloljeavgiften, noe som vil bety økte kostnader til næringen. Det skal også settes ned partssammensatte utvalg som skal vurdere om det er mulig med en gradvis økt CO2-avgift for landbruket i lys av landbruks- og distriktspolitiske hensyn. Utvalgene skal også foreslå andre klimatiltak.

- Avgiftsøkningen utgjør en vesentlig kostnadsside for landbruket. Nå forventer vi at det blir brukt tid på det viktige utredningsarbeidet, og at det ikke kommer ytterligere utspill som vil legge økte kostnader på næringen. Arbeidet for å redusere klimautslipp må skje på en måte som ikke svekker norsk matproduksjon, og sikre at vi får reduserte utslipp per produsert enhet, sier Lars Petter Bartnes. 

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Les mer »
Ndyekfxsafwlfixpfssu

Større inntektsforskjeller i norsk jordbruk

Pressemeldinger   •   des 01, 2016 16:38 CET

Ferske tall for 2015 viser en pen inntektsvekst men at inntektsforskjellene mellom mindre og større bruk har økt. – Tallene viser effekten av regjeringas nedprioritering av distriktslandbruket, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Media no image

Ny bioøkonomistrategi fra regjeringen

Pressemeldinger   •   nov 29, 2016 14:15 CET

Regjeringen la i dag fram sin bioøkonomistrategi. – Strategien har flere positive enkeltelementer og bygger opp under en langsiktig satsing på bionæringene i Norge, men det er en svakhet at strategien ikke omhandler eierskapet til bioressursene, mener Norges Bondelag.

Regjeringen presenterte i dag en nasjonal bioøkonomistrategi. I strategien pekes det på at økt produksjon av fornybare biologiske produkter i alle bionæringer er en viktig forutsetning økt verdiskaping og sysselsetting innen bioøkonomi. Regjeringens strategi befester også «food first» som et gjeldende prinsipp.

- Strategien viser hvorfor vi trenger økt produksjonen i bionæringene og gir oss dermed noen langsiktige mål å jobbe etter. I tillegg er det positivt at regjeringen er så tydelig på «food first»-prinsippet, altså at befolkningens grunnleggende behov for mat kommer først, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Han mener også regjeringen gjør klokt i å vektlegge samarbeid på tvers av bionæringene og langs de ulike verdikjedene. Han peker på at veien videre blir å konkretisere felles målsettinger på kort og mellomland sikt for det videre samarbeidet.

- Samarbeid langs hele verdikjeden er allerede arbeidsformen for norsk landbruk. Vår soleklare erfaring er at når mange skal gå i takt og jobbe sammen for å oppnå resultater til felles beste så trengs det tydelige mål for hvor man skal, sier Bartnes, som imøteser videre samarbeid mellom bionæringene innen både skog, jord og hav.

Regjeringens strategi berører heller ikke eierskapet til biomasseressursene. Bartnes mener at nasjonalt eierskap til bioressursene burde vært en sentral del av regjeringens bioøkonomistrategi.

- Norsk eierskap til oljeressursene og vannkraftressursene våre har vært en trygghet og en forutsetning for verdiskapingen på disse områdene. Nå er det det vesentlig å sikre at eierskapet til jord og skog fortsatt fordeles på mange sjøleiende bønder og skogeiere, slik at verdiskapningen kommer hele landet til gode, avslutter Bartnes.

Les regjeringens bioøkonomistrategi: https://www.regjeringen.no/contentassets/32160cf211df4d3c8f3ab794f885d5be/nfd_biookonomi_strategi_uu.pdf

For mer informasjon, kontakt:

Elisabeth Sæther, rådgiver i Norges Bondelag: 975 27 954

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Regjeringen la i dag fram sin bioøkonomistrategi. – Strategien har flere positive enkeltelementer og bygger opp under en langsiktig satsing på bionæringene i Norge, men den burde vektlagt eierskapet til bioressursene i langt større grad, mener Norges Bondelag.

Les mer »
Cwqvjfv4gyi4gztjzxww

Foreslår nytt dyrevelferdsprogram for pelsdyrnæringen

Pressemeldinger   •   nov 24, 2016 16:57 CET

​Norges Bondelag går inn for fortsatt gruppehold av dyr, men forslår et nytt program for oppfølging og kontroll for pelsdyrprodusenter som skal sikre god dyrevelferd.

Kontaktpersoner 8 kontaktpersoner

  • Pressekontakt
  • Leder
  • wilagjoxrs.pxsetter.bartnewks@jfvibondelaget.no
  • 900 84 576

  • Pressekontakt
  • Generalsekretær
  • per.skorge@bondelaget.no
  • 97524938

  • Pressekontakt
  • Kommunikasjonssjef
  • lise.boeck.jakobsen@bondelaget.no
  • 97599866

Om Norges Bondelag

Om Norges Bondelag

Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer, om lag 550 lokallag, 18 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Fagorganisasjon for bønder
Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." Vi forhandler hvert år med Staten om bondens inntektsmuligheter. Bondelaget mottar ikke statsstøtte, og er økonomisk og politisk uavhengig.

Adresse

  • Norges Bondelag
  • Schweigaardsgate 34 c
  • 0135 Oslo