​​​"Alternative fakta" i drosjedebatten

Har drosjene fortsatt et samfunnsoppdrag, og skal det være mulig å leve av drosjeyrket i framtiden? Det er spørsmålene alle i næringen nå stiller seg.

En som ikke bryr seg om noen av delene, er konkurransedirektør Lars Søgard, men i mediene blir han og tilsynet framstilt som om de er autoriteter på drosjemarkeder og drosjepolitikk.

- Det er noe nytt i Norge at så mange i en offentlig debatt neglisjerer faktakunnskap og skaper sin egen virkelighetsforståelse, fjernt fra dem saken angår. Det er alvorlig når dette skjer i offentlige etater, blant politikere som burde ha fagkunnskap, og medier som burde drive kritisk journalistikk, sier NT-direktør Roar Refseth.

Kasteball for ukyndige

Næringen har i alle år stolt på den kompetansen som ligger i Samferdselsdepartementet, hos de fylkeskommunale løyvemyndighetene og hos samferdselspolitikere som forventes å sette seg inn i de næringene de skal styre.

– Det gjør vi fortsatt, men vi ser også at sterke meninger fremmes av institusjoner, politikere og medier som dyrker hverandre, men er uten bakkekontakt med virkeligheten.Det finnes vi oss ikke i, og de som skal endre rammevilkårene for drosjenæringen skal vite hva de gjør, og ta ansvaret for resultatene, sier Refseth.

Uttalelser som fremmes fra landsmøtene i Høyre og Venstre, fra Konkurransetilsynet, fra lederartikler i sentrale aviser, vil rasere drosjetilbudet og yrket, og innføre sosial dumping som norm i norsk arbeidsliv, sier Refseth.

Desinformasjon

Det er et rent faktum at drosjemarkeder ikke er selvregulerende. Å påstå det motsatte er desinformasjon, og det vil få store konsekvenser hvis politikken ikke bygger på fakta.

Det er like åpenbart at de eneste ”dysfunksjonelle” drosjemarkedene i Norge befinner seg i de større byene, spesielt Oslo, som resultat av en feilslått konkurransepolitikk. De dyreste drosjene og svekket kvalitet er borgerlige byråds ektefødte barn.

Like fullt fortsetter Konkurransetilsynet og mediesynserne å mene at mer av det samme – liberalisering og enda flere drosjer – plutselig skal gi det motsatte resultat. Som seniorrådgiver i Frischsenteret, Eric Nævdal, sa i TAXI nr 5, 2012:

”Konkurransetilsynet har ett redskap, en hammer. Og tror at alle problemer er en spiker”.

Faglig slakt

Konkurransetilsyne har to ganger i nyere tid fremmet konkrete utspill om deregulering av drosjene. Først i 2012, deretter med rapporten ”Et drosjemarked for fremtiden i 2015”.

Utspillet i 2012 kom på et seminar i Bergen. Utspillet førte til mange reaksjoner fra fagfolk på drosjefeltet.Nevnte Eric Nævdal skrev i en kronikk i Dagbladet den 27. mai 2012, blant annet:

”Hvorfor Konkurransetilsynet tror at alt vil bli bedre med enda mer liberalisering vet jeg ikke, siden det verken kan forklares med økonomisk teori eller erfaringer fra andre land. Det jeg tror er at Konkurransetilsynet er drevet mer av ideologi enn av økonomisk teori. Deregulering av markeder er effektivt for det har Ludwig von Mises sagt, og dersom dette ikke stemmer så tar de på seg skylappene og roper på enda mer liberalisering”.

Sveinung Fjose i Menon Business Economics sa at tilsynet undervurderer markedssvikt i drosjemarkedene og overser erfaringene som er gjort med deregulering. - Empirien viser at liberalisert marked har gitt høyere priser og dårligere tilbud i deler av døgnet. Det skjedde blant annet i Dublin og Amsterdam.

- Politikken for økt konkurranse og flere biler i Oslo har vært mislykket – sett fra kundenes ståsted. Ubalansen har også ført til dårligere kvalitet i deler av tilbudet, sa Fjose, som skrev rapporten om taximarkedet i Oslo og Akershus i 2011, på oppdrag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

”Oppskrift på sosial dumping”

Jørgen Aarhaug i TØI uttalte at Konkurransetilsynet ikke har noe faglig grunnlag for sin påstand om at flere drosjer vil gi lavere priser.

Statssekretær Erik Lahnstein (SP) i Samferdselsdepartementet sa til NRK at det er uaktuelt for regjeringen å følge Konkurransetilsynets anbefaling, som han betegnet som ”en oppskrift for sosial dumping” i drosjenæringen.

Har Konkurransetilsynet ingen tanker om konsekvensene for de som skal kjøre drosje, hvis det blir et frislipp på løyver? spurte daværende forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund.

Jørn Berthelsen

Etter at Konkurransetilsynet fremmet saken på ny i 2015, med rapporten ”Et drosjemarked for fremtiden”, fikk Norges Taxiforbund pensjonert utredningssjef Jørn Berthelsen til å skrive en motrapport. Berthelsen slakter tilsynet for mangel på kompetanse og selektiv kildebruk. I et intervju med TAXI nr 5, 2015, sa han blant annet: ”Tilsynet viser liten innsikt i de forbrukerhensyn som ligger bak lovgivningen”.

Han beskrev det som alvorlig at et offentlig organ bidrar til å spre en skjev forståelse av faktiske forhold gjennom omtrentlig bruk av kilder. Berthelsen beskrev også tappingen av kompetanse som skjedde etter at tilsynet ble flyttet til Bergen:

”Nyutdannedes (nesten religiøse) tro på teorien burde brynes på eldre saksbehandleres erfaring, innsikt, pragmatisme og stahet mot endringer”, men dette skjer ikke fordi de eldre er forsvunnet fra tilsynet”.

Berthelsens sterkeste kritikk er at tilsynet overser Stortingets samfunnsmessig og forbrukermessige begrunnelse bak yrkestransportloven. Han minner om Konkurranselovens paragraf 1 om at konkurranse skal fremmes for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, og peker på at dette også er bakgrunn for yrkestransportloven, som i tillegg har en fordelingspolitisk dimensjon. Den skal sikre alle et tilgjengelig transporttilbud både i tid og rom (”overalt, alltid”). ”Alle krav som stilles i loven har sin begrunnelse i hensynet til forbrukeren”.

Konkurransetilsynet ignorerer all kritikk, svarer ikke på den, men kommer tilbake med jevne mellomrom og gjentar de samme påstandene.

Sosial dumping

TAXI stilte nylig spørsmål om hvorvidt Konkurransetilsynet bryr seg om inntektsgrunnlaget for dem som skal kjøre taxi i Norge. Svaret avslører at tilsynet også her driver politikk på egne premisser.

Ubegrenset tilgang i et ”mer fleksibelt” marked med flere på deltid (blant annet bønder!), er oppskriften. Helt lik det løsarbeidersamfunnet og sosial dumping som ubermodellen er basert på.

Det er fortsatt slik som daværende NT-leder Knut Thomassen sa i 2015: ”Dette er skrivebordsteorier som er tilbakevist gang på gang. Nå må Konkurransetilsynet snart gjøre hjemmeleksa si faglig og slutte å drive politikk!”

(Fra bladet TAXI nr 3, 2018 (mai) AH.