​Sterke påstander – vil ikke svare på spørsmål

Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet gikk hardt ut mot utsettelse av yrkestransportloven, og rakker igjen ned på næringen i generelle ordelag. Men de nekter å svare på oppfølgende spørsmål.

- Vi er jo kjent med disse organenes støtte til frislippet, men ble likevel overrasket over det voldsomme engasjementet for å hindre en utsettelse i koronasituasjonen, sier NT-leder Øystein Trevland.

Som i tidligere runder er det sterke reaksjoner i næringen på utspillene fra disse to organene, som forbundet mener ikke setter seg inn i fagkunnskapen, og driver ren politikk til fordel for ”nye aktører” i markedet.

Direktørene Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet og Lars Sørgård i Konkurransetilsynet gikk ut i et felles innlegg i Aftenposten 20. april, under tittelen ”Taximarkedet er for dårlig og for dyrt. Ikke utsett moderniseringen”. I et svarinnlegg fra NT kalte Atle Hagtun dette for ”et kynisk spill med taxisjåførers inntekter”:

”Der «alle» nå er opptatt av å berge rammede næringer gjennom krisa, vil de altså gi småbedriftene i drosjenæringen nådestøtet. Det er en kynisme som vi ikke har sett maken til”. ”Uansett syn på lovendringen er utsettelse et krav om konkurranse på like vilkår og et helt nødvendig tiltak i en prekær situasjon”.

Bladet TAXI sendte spørsmål til de to direktørene, for å få klarere svar på hva de mener. Begge avviste å svare på spørsmålene, og ville ikke si noe utover uttalelsene til og i Aftenposten.

Her er spørsmålene de ikke ville svare på:

Til Forbrukerrådet:

1: Hvor mange klager har Forbrukerrådet mottatt på taxitjenester, og hvordan er disse fordelt mellom selskaper, tema og alvorlighetsgrad?

2: Vi har tidligere påpekt metodesvakhetene ved undersøkelsen dere benytter for å begrunne med bred penn at taxi i Norge er utrygt og ”dårlig”. Vi viser til uttalelsene fra Pål Silseth i TAXI nr 3, 2019.

Hvorfor fortsetter dere å henvise til slike tendensiøse undersøkelser, med en metode som ikke er brukt i sammenheng med noen annen næring?

3: Mener Forbrukerrådet at maksimaltakstene for taxi, som er fastsatt av Konkurransetilsynet, er for høye?

4: Hva er forbrukerinteressene i å slippe til såkalte ”friåkere” i drosjemarkedet i Norge – som i Sverige har vist seg å være de aller dyreste, med priser som til slutt måtte reguleres gjennom et særskilt informasjonskrav til kundene?

5: I Forbrukerrådets taxirapport fra 2013 kommer det klart fram at drosjemarkedene har særtrekk som gjør at disse ikke regulerer seg selv. Det faktum at næringen er regulert over hele verden underbygger dette. Her er noen sitater fra rapporten:

Fra starten: ”Taximarkedet er lett å uttale seg om, men vanskelig å forstå”. ”Forsøket vårt på å sette oss inn i taximarkedet har vært en kjøretur blant paradokser. Taximarkedet er mer spesielt enn det vi ser fra baksetet”.

”Forskningen og erfaringene fra land der behovsprøvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall løyver gir risiko for overetablering, økte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet på tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud på visse tider av døgnet.”

I 2015 deltok jurist Janne Pedersen på vegne av Forbrukerrådet på Norsk Transportarbeiderforbunds taxikonferanse. Hun advarte der mot en generell deregulering. Sverige og Irland ble brukt som eksempler som ikke var til etterfølgelse, som i rapporten.

Hun konkluderte med at”taximarkedet i alle fall for enkeltkunder ikke alltid virker etter tradisjonelle markedsøkonomiske prinsipper. Et av de mest oppsiktsvekkende trekkene ved markedet er at prisene stiger når tilbudet øker”.”Ukyndige kunder som ikke kjenner markedene og prisnivået, risikerer å betale ågerpris som i Sverige. Fra et forbrukerperspektiv er dette en svært uheldig effekt av en deregulering”.

Hvorfor neglisjeres denne kunnskapen når Blyverket nå uttaler seg om drosjemarkedene, og anbefaler full deregulering?

Kan Forbrukerrådet peke på ett eksempel på et velfungerende, avregulert drosjemarked?

6: Vi går ut fra at Forbrukerrådet er kjent med debatten om løsarbeidersamfunnet, eller ”gig-økonomien”, der taxiselskapet Uber er den mest kjente aktøren. Videre at denne forretningsmodellen kjennes ulovlig i stadig flere land, og i selskapets hjemstat California i USA, fordi den omgår arbeidsgiverplikter og bidrar til sosial dumping.

Hvorfor mener Forbrukerrådet at en slik forretningsmodell skal ønskes velkommen i Norge?

Er det likegyldig for rådet hva slags arbeidsvilkår som tilbys dem som skal drive persontransport i Norge?

7: Er Forbrukerrådet kjent med årsakene til at Uber er nektet videre lisens i London-området?

8: Er Anne Haabeth Rygg fortsatt engasjert som konsulent for Forbrukerrådet i taxisaker?

Spørsmål til konkurransedirektøren:

1: Mener du at maksimaltakstene for taxi er for høye?

2: Mener du at takstene til markedslederne Oslo Taxi og Bergen Taxi er for høye? Eventuelt på hvilket grunnlag?

3: Vi antar at du er kjent med debatten om løsarbeidersamfunnet, og ”gig-økonomien”, der taxioperatøren Uber er en sentral aktør. Det er dokumentert grundig hvordan sjåførene i denne modellen underbetales, og sitter igjen med under minstelønn når utgiftene (som de selv har alt ansvar for) er betalt. Selv i USA tas det oppgjør med dette, for eksempel i Ubers hjemstat California, som innførte en ny lov fra 1. januar i år, som i praksis forbyr forretningsmodellen.

Har du som konkurransedirektør gjort deg noen refleksjoner over dette – når du så sterkt går inn for å slippe denne type selskaper til i norske drosjemarkeder? Er sjåførenes inntekter noe du bryr deg om?

AH

Fra bladet TAXI nr 3, 2020.