Uforståelig kort utsettelse av taxilov

Norges Taxiforbund protesterer mot en utsettelse av frislippet med bare fire måneder. ”Høringsnotatet omtaler næringens situasjon under krisen og utfordringene med å komme tilbake på en adekvat måte. Derfor er det uforståelig at dette ender med en helt symbolsk utsettelse, uten noen reell effekt på problemet.

"Norges Taxiforbund vil derfor på det sterkeste protestere mot en utsettelse med så kort horisont, som vil være en ytterligere byrde for alle næringens etablerte utøvere, og sette i spill investeringer og inntektsgrunnlag i en helt annen størrelsesorden enn for «nye aktører». Skal utsettelsesforslaget ha en virkning, må ikrafttredelse av loven utsettes minimum ett år, noe som også understøttes av fylkeskommunene som er satt til å forvalte regelverket".

Her er svaret i sin helhet: 

Høring – utsatt iverksettelse av endringer i drosjereguleringen

Norges Taxiforbund viser til høring om utsatt iverksettelse av endringer i drosjereguleringen, hvor Samferdselsdepartementet (departementet) foreslår å endre tidspunktet for iverksettelse av lov – og forskriftsendringene fra 1. juli 2020 til 1. november 2020. Norges Taxiforbund har ikke vært invitert som høringsinstans, men inngir høring på selvstendig grunnlag. Vi viser forøvrig til våre tidligere innsendte høringer i forbindelse med dereguleringen.

Departementet foreslår å utsette iverksettelsen av endringene i yrkestransport regelverket med fire måneder, slik at regelverket trer i kraft 1. november 2020. Norges Taxiforbund er glad for at departementet foreslår en utsettelse av endringene i yrkestransportregelverket på grunn av dagens situasjon. Imidlertid mener vi at utsettelsen er for kort, og vil ikke få tilsiktet virkning.

Næringen har siden 12. mars hatt omsetningsnedgang på 80 – 100 prosent. Det har nesten ikke vært etterspørsel etter persontransport, men drosjenæringen har opprettholdt minimumsbemanning på grunn av pålagt beredskap.

Drosjenæringen har falt utenfor kompensasjonsordningen med å få dekket utgifter, fordi utgiftene ikke har vært store nok til å komme innenfor egenandelen på kr 10 000 og nedre cap på kr 5000. Sammenlignet med store konsern kan kr 15 000 per måned anses for ubetydelig, men for løyvehaver uten omsetning/inntekt og med personlig ansvar for gjeld i firmaet, har dette vært svært krevende og uforutsigbar tid.

Selv om samfunnet nå gradvis åpner opp, vil det likevel ta lang tid å få omsetningen opp på et minimumsnivå, og enda lengre til man er tilbake på normalnivå. Vi viser til regjeringens egne utsagn om at kampen mot Covid-19 viruset vil bli langvarig, og at restriksjoner på samfunnsaktiviteter vil vare lenge. På ubestemt tid gjelder derfor restriksjoner på reisevirksomhet, bespisning, større arrangementer, konserter mv., med store og langvarige konsekvenser for blant annet persontransport med taxi.

Det er naivt å tro at situasjonen vil være normalisert innenfor 2020, og etter en normalisering av markeder og trafikk, vil det fortsatt være store økonomiske etterslep for løyvehavere.

Normalt vil julebordsesongen være en tid der svake perioder ellers i året kan kompenseres. Også i år kan dette muligens bli en tid med noe høyere aktivitet enn i de krevende tidene vi er inne i nå, men den vil åpenbart bli langt svakere enn normalt. Norges Taxiforbund finner det derfor uforsvarlig å sette i verk et frislipp så raskt, hvor det er åpenbart at den eksisterende næringen fortsatt vil være på minussiden i stort omfang, og hvor man i tillegg vil måtte konkurrere med nye aktører i en periode hvor man ellers kunne hatt inntjening og blitt konkurransedyktig.

Departementet viser til at det er «viktig å bidra til at drosjetilbudet rundt i landet ikke forvitre helt som følge av Covid-19 utbruddet, og bidra til at det også på sikt er et godt drosjetilbud i hele landet». Departementet viser videre til at «Intensjonene med den vedtatte omreguleringen oppnås etter departementets syn best ved at det på ikrafttredelsestidspunket er tilstrekkelig antall aktører som kan konkurrere i markedet, og at det kan konkurreres på like vilkår».

På grunn av de økonomiske etterslepene vil eksisterende drosjenæring ikke være i stand til å konkurrere på like vilkår som forutsatt av departementet. Ettersom det høyst sannsynlig ikke er utsikter til normalinntekter fremover, vil intensjonene fra departementet ikke slå til. Skal eksisterende drosjenæring kunne klare å konkurrere med andre, må eksisterende drosjenæring ha tilstrekkelig kapital og ikke stille på startsstreken med økonomisk etterslep som reduserer deres konkurranseevne. Derfor mener Norges Taxiforbund at utsettelsen må være minimum ett år.

Vi finner det påfallende at det er hensynet til «nye aktører» som skal tilsi hastverk med å få innført regelverksendringene, og at deres interesser skal veie så mye tyngre enn eksisterende drosjenæring.

De nye aktørene påberoper seg investeringer som grunnlag for raskere ikrafttredelse, men det er høyst uklart hva disse investeringene går ut på. Det er et poeng for disse selskapene at de selv ikke skal eie biler og ha ansvar for driften. I realiteten er dette forretningsmodeller som legger all risiko hos innleide løyvehavere, og det er disse som inviteres til å investere på egen risiko i et marked som er sterkt svekket.

Eksisterende drosjenæring vil miste muligheten til å komme ovenpå økonomisk sett når de nye aktørene også skal få lov til å starte i en periode hvor eksisterende næring kunne hatt mulighet til økt inntjening og forbedring av konkurransegrunnlaget. Målet for myndighetene bør nå være å sikre overlevelse og en framtid for de store investeringene som allerede er gjort, og som virkelig står i fare, slik at vi har en drosjenæring over alt, alltid.

Vi viser avslutningsvis til utsagn i høringen som er referert fra Norgestaxi. Det er oppsiktsvekkende at Norgestaxi påberoper seg for lav kapasitet til å betjene allerede inngåtte anbudsavtaler. Problemene med å oppfylle slike kontrakter i Oslo og Bergen har ingenting med kapasitet å gjøre, men at kontraktene er inngått på betingelser som deres egne løyvehavere ikke finner regningssvarende, og som enkelte løyvehavere boikotter. Det er en klar interessekonflikt mellom Norgestaxi som selskap og deres egne løyvehavere, som vil få svekket inntektsgrunnlag ved utvidelse av antall løyver. Selskapet som sådan har interesse av flest mulig som betaler sentralavgift, uavhengig av den enkeltes inntjening. I tillegg blir det viktig å ha tilstrekkelig med nye løyvehavere som sentralen kan stille nye og strenge krav til og på denne måten unngå erstatningskrav på manglende oppfyllelse av anbudsvilkårene i avtalen med Pasientreiser.

Høringsnotatet omtaler næringens situasjon under krisen og utfordringene med å komme tilbake på en adekvat måte. Derfor er det uforståelig at dette ender med en helt symbolsk utsettelse, uten noen reell effekt på problemet. Norges Taxiforbund vil derfor på det sterkeste protestere mot en utsettelse med så kort horisont, som vil være en ytterligere byrde for alle næringens etablerte utøvere, og sette i spill investeringer og inntektsgrunnlag i en helt annen størrelsesorden enn for «nye aktører». Skal utsettelsesforslaget ha en virkning, må ikrafttredelse av loven utsettes minimum ett år, noe som også understøttes av fylkeskommunene som er satt til å forvalte regelverket.

Mvh

Hanne Skåle Thowsen

Direktør

Norges Taxiforbund