Skip to main content

Useriøst om "delingsøkonomi"

Pressemelding   •   okt 03, 2017 10:10 CEST

Hvilken verdi har det å formidle synsing fra forbrukere som synes det er greit å bruke en ulovlig og svart tjeneste, spør leder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund.

Kunne man tenke seg en undersøkelse i offentlig regi der brukere av svarte rørleggertjenester ble spurt om de var fornøyd med utførelsen og prisen, og hvor konklusjonen av positive svar er at det beviser et velfungerende marked?

Kanskje ikke? Men det er dette som gjøres i en rapport som to forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO – knyttet til Høgskolen i Oslo og Akershus - nylig leverte til oppdragsgiveren, Barne- og Likestillingsdepartementet.

Rapporten handler ikke om rørleggertjenester, men blant annet om drosjetjenester. Brukere av piratvirksomheten Uber, som nå er straffet både på sjåførene og selskapenes hånd, får uttale seg om ”delingstjenesten” Uber, og forskerne konkluderer med at ”forbrukerne” er mer fornøyd med Uber enn med taxi.

Det er ikke en gang de samme som er spurt. For taxis del, bygges det på en undersøkelse om forbrukernes tilfredshet med ulike bransjer fra 2015. Der kom taxi dårlig ut, først og fremst basert på en påstand om at det er vanskelig å orientere seg om prisene i drosjemarkedet.

En undersøkelse som YouGov gjennomførte på oppdrag fra Norges Taxiforbund samme år, viste høy kundetilfredshet i drosjenæringen. Det samme gjør de løpende undersøkelsene som de største drosjesentralene har i egen regi. Tilfredsheten og et positivt syn på næringen er størst hos dem som faktisk bruker drosje.

Useriøst

Undersøkelsen fra SIFO handler om delingsøkonomien i Norge, og hvordan forbrukere sammenligner ”delingstjenester” med tradisjonelle tilbydere av de samme tjenestene.

- Vi mener de konklusjonene som trekkes i denne rapporten er useriøse, grensende til det skandaløse, sier leder i Norges Taxiforbund, Øystein Trevland.

– For det første er det ingen faglig dekning for å kalle Uber for delingsøkonomi. For det andre er sammenligningen med taxi faglig uholdbar. For det tredje – og verst – er det at en virksomhet som driver bevisst lovbrudd, med dumpingpriser og skattesnyteri for å vinne markeder, i det hele tatt tas med i en slik undersøkelse. Svarte og ulovlige tjenester hører ikke med i forbrukerundersøkelser, sier Trevland.

Definisjonsfeil

Det har hele veien vært Ubers taktikk å bli kalt noe annet enn taxi, for å få særbehandling i lovverket. Derfor har de forsøkt å dekke seg under delingsøkonomien, med en påstand om at de ikke driver drosjevirksomhet, men ”samkjøring” eller ”transportdeling”.

- Dette er nå så grundig tilbakevist fra myndigheter på transportområdet så vel som domstoler, at det må kalles en skandale når forskere ved et universitet benytter seg av Ubers falske påstand, sier Trevland.

I rapporten problematiseres definisjonen, men forskerne tar ikke noe selvstendig ansvar. I stedet dekker de seg bak Delingsøkonomiutvalget, som tilpasset definisjonen etter Ubers behov.

I rapporten heter det blant annet: ”I delingsøkonomien møtes kjøper og selger som ikke-næringsdrivende privatpersoner (uthevet her) uten tillitskapende statlige reguleringer og aktører”.

Samferdselsdepartementet har i et nytt lovforslag, som nå ligger i Stortinget, presisert hva samkjøring er, og domstolene har dømt Uber for ulovlig persontransport mot vederlag – altså taxivirksomhet. Det samme er konklusjonen fra generaladvokaten i EU-domstolen, som har slått fast at Uber er en transportvirksomhet, ikke bare en digital plattform.

Selv de mest ubervennlige mediene har for lenge siden gått bort fra å kalle selskapet for et ”delingsselskap”, og bruker betegnelsen taxiselskap.

Sosial dumping

Kundetilfredsheten med Uber henger åpenbart sammen med prisen.Den er basert på prisdumping og underbetaling av så vel materielle innsatsfaktorer som arbeidskraft. Det er dokumentert til det kjedsommelige at Ubers forretningsmodell er bygget på sosial dumping i alle land der de opererer.

I Norge, Sverige og Danmark er over 90 prosent av undersøkte ubersjåfører fra skatteåret 2015 tatt for å ha snytt på skatten og unnlatt å beregne moms.

- Både definisjonen av delingsøkonomi, og disse realitetene om Ubers bruk av prisdumping og skattesnyteri som konkurransefaktor, burde ha ekskludert Uber som tema i en slik undersøkelse overhodet, sier Trevland.

Aksept for svart arbeid

Forskerne Lisbet Berg og Ingrid Kjørstad viser til at spørsmålene i undersøkelsen ble stilt etter negative oppslag om Uber i media, blant annet om lovbruddene. Til det sier de: ”I et slikt lys er kundenes vurderinger forbausende gode”.

Øystein Trevland sier dette heller viser at mange forbrukere – spesielt unge – ikke bryr seg om hvorvidt en tjeneste drives svart, eller hva de som utfører den tjener, så lenge de får den billig.

På samme måte får Uber 6.6 av ti oppnåelig poeng på tillit til at de holder seg innenfor lover og regler. Mens de objektivt sett skal ha null.

Heller ikke dette problematiseres av forskerne bak undersøkelsen, men bidrar til at Uber i sum får høyere score enn taxi.

Feilaktig sammenligning

Det fremheves i rapporten at Uber er unntaket – der ”delingstjenesten” scorer høyere enn den ”tradisjonelle”, altså taxi. Grunnen er at ”taxinæringen gjør det svært dårlig”.

I forordet skriver forskerne at spørreskjemaet ”gjør det mulig å sammenligne delingstjenester med liknende tradisjonelle markeder”.

Men det stilles altså ingen spørsmål om taxi i denne undersøkelsen.

Den negative karakteristikken av taxi bygger på en helt annen undersøkelse, fra 2015. Den skyldes hovedsakelig at kundene i den undersøkelsen mente det var problematisk å sammenligne priser på taxi. Forskerne skriver: ”Det er særlig på sammenlignbarhet at Uber gjør det langt bedre enn taxi- ... en forskjell på utrolige 3,7”.

Trevland sier det er skandaløst å trekke en konklusjon om sammenligning av kundetilfredshet på et så svakt grunnlag.

- For det første har det skjedd svært mye på prisinformasjon og i drosjenes apper siden 2015. Blant annet er taxikalkulator.no blitt mer kjent, og den gjør det meget enkelt å sammenligne drosjepriser.For det andre sier dette ikke noe om kundetilfredshet hos dem som faktisk bruker drosje.

Dessuten er antall sentraler i storbyene et resultat av politisk ønske om mer konkurranse. Da kan en ikke bruke mot drosjenæringen at det er ulike priser mellom sentralene, sier Trevland.

- Dette er et arbeid som ikke holder faglige mål, slik vi ser det.Det er sikkert ikke forskernes hensikt, men det føyer seg inn i Ubers narrativ og PR-virksomhet for en kriminell tjeneste, sier lederen i Norges Taxiforbund.

Fakta:

”Delingsøkonomien i Norge – forbrukere og tilbyderes vurdering av markeder i vekst”. SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus.Oppdragsrapport nr 9, 2017. Lisbet Berg og Ingrid Kjørstad

Basert på en landsdekkende spørreundersøkelse med vel 5.000 respondenter. 12 prosent svarer at de har erfaring med Uber, men det framkommer ikke om dette er i Norge eller i utlandet.

Norges Taxiforbund er drosjeeiernes medlemsorganisasjon. Vi organiserer nær 5.000 drosjeeiere, de fleste sentraler over hele landet og er det naturlige samlingspunkt for drosjenæringen.