Skip to main content

Grasrotandelen: Dugnaden som gir inntekter i årevis

Blogginnlegg   •   jan 10, 2017 12:49 CET

Grasrotandelen er ubyråkratiske, frie midler mottakerne kan sette i arbeid der de selv mener de trengs som mest, skriver Tonje Sagstuen (innfelt). Foto: Norsk Tipping

FAGBLOGG: Får du vervet en grasrotgiver til klubben din, vil klubben få fem kroner av hver hundrelapp giveren tipper for. Hver uke. Hvert år.

Av Tonje Sagstuen

Direktør samfunn og kommunikasjon, Norsk Tipping

Grasrotandelen er noe helt for seg selv. Den ble innført i 2009 for å sikre lokale lag og foreninger av alle slag en inntekt, og det var mange som så potensialet og kastet seg over den nye muligheten. Ingebrigt Steen Jensen sendte Stabæks A-stall ut i hele Bærum for å verve givere. Vålerenga Fotball sendte ut rekrutteringstropper med ferdigtrykte vervekort som kunne leveres hos kommisjonær.

Etter hvert som antall grasrotgivere økte, steg beløpet som tikket inn på klubbenes konti tre ganger i året. 1. januar, 1. mai, og 1. september. I fjor fikk disse to klubbene henholdsvis 3,2 millioner og 860 000 kroner i grasrotmidler.

Men, det beste ved det hele er at du ikke trenger å ha en storklubb for å få til noe stort.

Nede i Evje og Hornnes kommune, med drøye 3000 innbyggere, har Otra IL klart å verve 1 182 grasrotgivere til klubben sin. I fjor fikk de inn nesten 452 844 kroner – det betyr mye for et lite idrettslag. Barnekreftforeningen i Trøndelag fikk inn 592 000 kroner. Dyrebeskyttelsen i Drammen fikk inn 306 000 kroner.

Dette er penger de slipper å søke om. Ubyråkratiske, frie midler de kan sette i arbeid der de selv mener de trengs som mest, så lenge det styrker virksomheten de driver med.

Nå har regjeringen foreslått å øke grasrotandelen fra fem prosent til sju prosent av Norsk Tippings omsetning. Med andre ord vil de at sju kroner av hver hundrelapp skal gå direkte til lag og foreninger. For 2016 ville det ha betydd 627 millioner kroner i stedet for de 448 millionene vi nettopp har utbetalt. Vålerenga fotball ville ha fått 1,28 millioner mer, Stabæk 344 000 kroner mer og Otra IL 181 000 kroner mer.

Jeg er selv fotballmamma til tre gutter, og har for lengst mistet telling på dugnadene jeg har deltatt i. Men jeg vet at man må selge fryktelig mange vafler og doruller for å få inn 181 000 kroner.

I dag er det 30 000 lag og foreninger som er registrert som grasrotmottakere. Nylig passerte vi en million registrerte grasrotgivere. Det er mange, men Norsk Tipping har to millioner aktive kunder. Det er altså en million mennesker der ute som ikke har valgt seg en grasrotmottaker.

Potensialet er med andre ord fortsatt stort. En god vervedugnad kan resultere i gode inntekter over lang tid.

Mitt ønske for 2017 er at flere av dere som driver frivillig virksomhet der ute i landet blir klar over mulighetene dere har til å få kjærkomne penger til det dere brenner for. Grasrotmidlene er ment å være en direkte «blodoverføring» til nettopp grasrota. Eller olje i det frivillige maskineriet, om du vil.

PS: Vil du vite mer? På hjemmesidene våre finner du informasjon, og der kan du også enkelt lage skreddersydd vervemateriell for foreningen din.