Skip to main content

Det enkle er det beste

Nyhet   •   jan 25, 2017 16:01 CET

Det har den siste tiden vært mye fokus på fjorårets avslagstall til organdonasjon, og samtykkesystemet i Norge. Såkalt opt-out skisseres av enkelte som løsning på problemet. Opt-out innebærer at organer kan tas fra alle, med mindre man aktivt motsetter seg dette i et register.

Presumert samtykke

Vi har i Norge et godt og enkelt system for samtykke, som er likt det i Spania, landet med de høyeste donorratene i verden. Hele befolkningen blir sett på som potensielle organdonorer. Er avdødes standpunkt kjent – muntlig eller skriftlig – er det dette som skal følges. Er standpunktet ukjent, men familien ikke har noe i mot det, kan donasjon også gjennomføres.

Samtalen uansett nødvendig

Det er flere problemer forbundet med en opt-outordning. Spania har opt-out nedfelt i lov, men praksis er annen. Erfaringer viser at mange motsetter seg idéen om at staten automatisk skal ha eierskap til kroppen deres. Et register vil heller aldri være 100 prosent oppdatert. Usikkerhet om avdødes vilje er et stort problem, både for familien og helsepersonellet. Et opt-out-system med nei-register løser ikke dette. Erfaringer viser at det er vanskelig å få folk til å melde seg inn i registre. Helsepersonell vil alltid måtte forsikre seg om at den avdøde kjente til ordningen, og hadde et ønske om å donere. Dette innebærer at samtalen med de pårørende uansett blir nødvendig, slik det allerede er i dag. Vi har ikke møtt én lege som ville presset gjennom en organdonasjon. Selv i Frankrike, som nå har innført opt-out, innrømmer leger at det ikke vil være aktuelt å overkjøre de pårørende ved et nei. Da er man like langt.

Mennesker, ikke systemer

Organdonasjon handler i stor grad om møtet mellom mennesker. Forskning viser at de pårørendes avgjørelse kan påvirkes av hvordan de møtes på sykehuset. Derfor er det viktig med godt utdannet og høyt motivert helsepersonell på donorsykehusene. Spania er tydelige på at dette er nøkkelen til deres suksess. Her må også Norge satse mer.

Flere må dele sitt ja

Selv om Norge er gode på organdonasjon i verdenssammenheng, og har de høyeste donorratene i Norden, må antall avslag ned. Dessverre ser vi at bare halvparten av de som er positive til organdonasjon har delt det med familien. Dette resulterer ofte i et nei, grunnet usikkerhet om hva den avdøde ønsket. Vi mener at løsningen på dette er et mer omfattende informasjonsarbeid for å få hele befolkningen til å dele sitt ja. Man må ta utgangspunkt i den store velviljen nordmenn allerede har til temaet, fremfor å endre til et system som i praksis ikke vil ha stor effekt på donorratene, og i verste fall kan føre til at flere blir negative.

Ny lovtekst kan gi flere avslag

Et annet problem, som kan ha bidratt til økningen i antall avslag, er en formulering i den nye transplantasjonsloven som kom i fjor. Den krever at helsepersonell skal informere pårørende om deres vetorett når avdødes vilje er ukjent. Dette kan dreie samtalen mot et nei, i stedet for at helsepersonell får rom til å utforske de pårørendes motvilje. Ofte skyldes denne motviljen manglende kunnskap eller misforståelser.

Se til Spania

Hvorfor innføre systemer som ingen land har fått til å fungere, når løsningen er så åpenbar? Vi må følge verdenslederen Spania, gjennom å styrke organiseringen på sykehusene med nok skolert og motivert personell, samt sørge for god folkeopplysning som oppfordrer til samtalen.

Foto: Siv Dolmen

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar