Skip to main content

The Magic of Gender: Kjønnsdynamikken i Harry Potter-serien

Blogginnlegg   •   mar 15, 2015 20:00 CET

Innlegg av: Anna Nafstad. Bloggens in-house kunsthistoriker, kulturmarxist, Harry Potter-entusiast og (red: selvproklamert) ufotogene prideblogger.

Kjønn satt i system

Kjønnsdynamikken blir nødvendigvis annerledes i en verden der styrke ligger i hjernen og ikke i armene. Når man sloss med tryllestaver fremfor knyttnever hjelper det lite at biologien har gjort menn fysisk sterkere enn kvinner. I trollmannsverden er fysisk makt knyttet opp mot intellektet og en persons magiske kraft og viten og kan derfor utøves uavhengig av kjønn. Dette burde i teorien ha gitt grobunn for et mer likestilt samfunn og andre normer knyttet til kjønn. Likevel er det påfallende hvor stereotypiske flere av kvinnene i Harry Potter er (med noen unntak).

First some serious shit: Et system er et sett med elementer eller deler som er sammenhengende forbundet med hverandre og arrangert i et mønster eller en struktur som gir et karakteristisk sett av atferd, ofte klassifisert som dens funksjon eller formål.[2] Wow, what does that mean? Altså, samfunnet er et system vi alle er pent nødt til å forholde oss til daglig enten vi vil eller ikke. Selv om du velger å flytte ut i et telt i skogen er du fremdeles nødt til å forholde deg til dette systemet. Samfunnet er en del av deg, dette enorme og komplekse systemet har spilt en viktig rolle i utformingen av deg som person, holdningene og verdiene dine, ordene du bruker og hvilken betydning disse har for deg og hvordan du ser deg selv og andre.

Systemer fungerer på den måten at om man endrer et element vil hele systemet endre seg. Makt er et stort og viktig element i samfunnssystemet og det er derfor naturlig å anta utfra det vi vet om systemer at dersom maktstrukturer endres vil også samfunnet endres. Men hva om maktstrukturene ikke endres, men at de over lang tid bare har vært annerledes enn de maktstrukturene vi kjenner fra vårt samfunn, er det ikke da naturlig å anta at hele samfunnet ville sett fundamentalt annerledes ut? Menn er som gruppe fysisk overlegne kvinner, og har derfor oppgjennom historien hatt fysisk makt over kvinner. Men i trollmannsverden, der fysisk makt som sagt ikke er forbundet med kroppslig styrke, men med magisk kraft og intellektuelle evner, er det ikke da usannsynlig at trollmannsverdens kjønnsroller ser like ut som de i den ikke-magiske verdens?

Her er noen eksempler på ulogiske kjønnsnormer i trollmannsverdenen:

  1. Ronnys mor omtaler jenter med flere partnere som skjøger. (Kommentar: Old school)
  2. Ronny liker ikke at Gulla har kjæreste eller at hun kliner med disse kjærestene, spesielt i offentlighet. (Kommentar: Det er bare jenta i søskenflokken som går gjennom dette, brødrene kan kline så mye de vil uten at de får tyn for det).
  3. Ronny skal hele tiden beskytte Hermine, selv om hun helt klart er den flinkeste og sterkeste av dem. Det er ingenting som tyder på at Hermine føler samme behov for å beskytte Ronny selv om han på mange måter er middelmådig i magi. (Kommentar: Menn skal altså beskytte kvinner på bakgrunn av noe som ikke handler om styrke… men hva?)
  4. I Fred og Franks butikk selger de en egen serie for jenter med rosa emballasjer og produkter som kjærlighetsdrikker. Hvorfor er dette et «jenteprodukt»? (Kommentar: Really?…rosa for jenter og blå for gutter?….how very 2008).
  5. Gulla (som er en av de kick ass jentene i serien) gråter ikke, hun har nemlig vokst opp med seks brødre og er derfor ikke så «feminin» som de andre kvinnene som tyr lettere til tårer. Dette blir poengtert. Unntaket er i (SPOILER!) Humlesnurrs begravelse. (Kommentar: Hennes manglende emosjonelle reaksjoner er en dyd for Harry som sier han liker at hun ikke er så «jentete». Altså er disse reaksjonene nært knyttet opp til kjønn, der det emosjonelle er feminint).
  6. Det fortelles om flere mannlige rumpeldunk spillere enn kvinnelige, både i proffsporten og på skolen. Hverken Bulgarias landslag eller Smygardlaget har noen kvinnelige spillere. (Kommentar: Gulla liker selvsagt sporten og blir til og med proffspiller. Hennes stadige kjønnsoverskridelser forklares mye ved hjelp av hennes seks brødre).
  7. Oldstaven, den mest kraftfulle av alle tryllestaver, smidd av Døden selv, er det bare menn som har eid. Det nevnes for så vidt et unntak der det var mange som mente de hadde beseiret en av oldstavens eiere, og en av disse var en kvinne. Men det beskrives som en svært usikker kilde. (Kommentar: Menn har generelt mye større plass i det som har med makronivået å gjøre, mens kvinner påvirker mer på mikronivå).
  8. I alle trollmannsfamilier vi presenteres for er kvinnen hjemmeværende, mens mannen jobber. Hvorfor er det behov for husmødre i trollmannsverden? Hvor lang tid tar egentlig husarbeid med magi? Molly Wiltersen forblir hjemmeværende selv etter at alle barna har forlatt hjemmet. Familien Wiltersen har såpass dårlig råd at dette er veldig ulogisk. (Kommentar:… ulogisk som faen).
  9. Det er en overraskende streng seksualmoral i trollmannsverdenen. Vi hører aldri om noen som har barn uten å være gift. Selv Harrys foreldre var gift, selv om de fikk Harry da de var 19/20 år gamle. Og den første jula Fleur tilbringer hos familien Wiltersen er hun nødt til å dele rom med Gulla, selv om hun og Rulle er voksne og forlovet. (Kommentar: En veldig religiøs seksualmoral i en tilsynelatende religionsfri trollmannsverden).

Mødrene: The good, the good and the better

Av kvinnene i bøkene finner jeg Molly Wiltersen spesielt interessant. Hun presenteres som «Moren» med stor M. Her har vi en tradisjonell husmor som kan vaske opp, skrelle poteter og dekke bordet, og det alt på en gang! Hun er hjemme og steller hus mens mannen er på jobb. Selv etter at alle barna er ute av hjemmet blir hun værende der. Hun er en typisk omsorgsperson som tar imot Harry med åpne armer og uten spørsmål og blir som en mor for han. Problemet jeg har med Molly er at hun alltid handler som en mor. Det blir hennes eneste identitet. Det er Molly som får «æren» av å drepe Bellatrix DeMons i siste bok, men dette gjør hun fordi Bellatrix truer datteren hennes. Hun blir en løvinne som forsvarer ungene, og alle vet at da kommer klørne ut.

Også Fleur Delacour går relativt raskt fra skolegang til husmor. Hun er åpenbart smart (da hun kom med i tretrollmannsturneringen) og har en deltidsjobb i banken Flirgott når hun møter sin fremtidige ektemann, Rulle. Men etter at hun gifter seg virker det som om hun slutter å jobbe selv om hun ikke har barn. Da er det hennes mann som forsørger familien.

Så har vi selvsagt også moren til Harry, den gode Lily Potter (nèe Eving… for ja, kvinnene bytter alle etternavn når de gifter seg, and don`t get me started on that shit!). Lily får den ultimate rollen som den selvoppofrende moren som villig gir sitt liv for sitt barn. Jakob Potter ville sikkert gjort det samme, men hans posisjon i huset den dagen viser han som forsvarer av både hustru og barn. Han dør for dem begge, Lily dør for Harry.

Til slutt må jeg nevne en liten annen type mor, Narcissa Malfang. Selv om hun fremstår som kaldere enn Molly og Lily, så vinner hennes moderlighet likevel frem da hun også er villig til å ofre livet for sin sønn. Livsfaren Draco befinner seg i er mye knyttet til faren, Lucifus, sin innblanding med dødseterne (selv om det selvfølgelig er Voldemort, og ikke Lucifus som har «skylden»). Men det er igjen moren som får jobben med å redde barnet sitt. Dette spiller på en sentimentalitet i oss som gjør det hele troverdig (vi kan godta drager, tryllestaver og sopelimer som flyr hvis vi har litt selvoppofrende mødre med).

Dette er bare en bitteliten del av the wonder that is Harry Potter. Dette har vært en kritisk tekst, men for real, Harry Potter er sannsynligvis det beste som kommer til å skje med deg (hvis du er heldig). Men det betyr ikke at serien er uproblematisk. Den kan brukes som en fin anledning til å diskutere kjønn og normer og hvor faen dette kommer fra. For i trollmannsverdenen gir det ofte enda mindre mening enn i gompeverdenen.[3] Og denne posten har vært en fin anledning for meg til å skrive faen en god del, for leseren kan ikke vite om det er meg eller Sigrid som står for det. Frihet i anonymiteten!...(Det er Sigrid).

Innlegg av: Anna Nafstad. Bloggens in-house kunsthistoriker, kulturmarxist, Harry Potter-entusiast og (red: selvproklamert) ufotogene prideblogger.

Min største kjærlighet er Harry Potter. Jeg syns virkelig synd på de som ikke har lest Harry Potter. Verre er det med de som faktisk har lest Harry Potter og (Gud forby) ikke liker det! Sånne mennesker klarer jeg ikke forholde meg til, jeg vet ikke om jeg tror på dem, kanskje du har lest en annen bok og trodde det var Harry Potter…dobbeltsjekk! De aller verste er likevel de som sier de liker Harry Potter, men når du skraper lett på overflaten så viser det seg at de ikke har lest bøkene, bare sett de crappy filmene…hva faen liksom!?! Du kan ikke gå rundt å si du liker Harry Potter da! (om ikke annet enn for din egen sikkerhet, det finnes mange HP maniacs der ute). Den eneste som kan måle seg med min Harry Potter obsession er min storesøster, Sigrid. Vi sender ukentlige mailer til hverandre der vi dekonstruerer teksten og finner logiske feil eller bare generelt bitcher om karakterene. Vi har sammen skrevet denne (useriøse) teksten med fokus på kjønn i den magiske verden til J.K. Rowling. Har du fortsatt ikke lest Harry Potter, go do it NOW! Accio the best book ever![1]

[1] Accio er en tilkallingsformel.

[2] Meadows, D. H., & Wright, D. (2009). Thinking in systems: a primer. London: Earthscan.

[3] Den ikke-magiske verden