Stavanger kommune og Powel møter utfordringer i vannbransjen sammen

Digitalisering av vannbransjen er et kostnadseffektivt våpen mot lekkasjer og dårlig vannkvalitet. Ved å utnytte ny teknologi er mulighetene til forbedring av vann-nettet uendelige. Powel Water Alert benytter maskinlæring for å bekjempe vannlekkasjer, og sammen med Stavanger kommune tester vi og videreutvikler løsningen. Målet er forbedret oversikt og dermed bedre kontroll over vannlekkasjer.

Stavanger kommunes VA-etat har vært en utfordrende og verdifull samarbeidspartner for Powel i mange år. De var med i utviklingen av Mivareg, forgjengeren til Gemini VA, fra starten i 1984 og bidro sterkt til utvikling av både Gemini Melding og Gemini Portal. Med Powel Water Alert skal vi sammen sørge for enda bedre vannlevering til Stavangers innbyggere.

- Dette er et slikt prosjekt som man må bare hoppe i. Vi vet ikke hva resultatet vil bli men jeg har stor tro på at det er viktig å teste ut ny teknologi og undersøke mulighetene det gir. Uansett vil vi komme til å få lærdom og kunnskap om både nettet vårt og driftskontroll. Maskinlæring er svært spennende og jeg ser på dette prosjektet som noe som kommer til å vokse jo mer vi lærer, sier Jarle Furre, leder for vann- og avløpsverket i Stavanger kommune.

Sammen skaper vi innovasjon

- Stavanger ønsker å være en innovativ kommune og Powel ønsker å få teste brukerbehov så dette prosjektet er vinn-vinn for begge parter. Det som er mest interessant for oss er å demonstrere at maskinlæring fungerer og det var bakgrunnen for utviklingen av Water Alert. Stavanger kommune er en del av EU-kommisjonens Smart Cities and Communities og har stort fokus på innovasjon. De ønsker å bidra til teknologiutvikling og utfordrer seg selv til hele tiden å gjøre ting på en bedre måte, sier Frøydis Sjøvold, produkteier for Water Alert i Powel.

I Water Alert presenteres pågående og historiske avvik og hendelser i kart med støtteinformasjon fra fag- og kundesystemer. Informasjon fra smarte vannmålere, kundemeldinger, driftshendelser og andre tilgjengelige data om ledningsnettverket blir behandlet i en maskinlæringsmodell. Modellen sjekker så sanntidsdata opp mot historiske tidsseriedata og andre tilgjengelige informasjonskilder i de ulike forsyningssonene.

Gjennom et visuelt og effektiv feilsøkingsgrensesnitt basert på kart og grafisk presentasjon ser man forventet og faktisk vannføring og får tidlig varsel om hendelser utenom normalen. Dette gjør det enklere å avdekke lekkasjer på et tidlig tidspunkt og reparasjoner kan skje raskere.

- Det at løsningen er såpass visuell er en stor fordel fordi det gjør det enkelt for alle å se hva status er i byen på ethvert tidspunkt. Slik kan vi sørge for at alle blir mer oppmerksomme på situasjonen og få enda mer fokus på at dette er en prioritert oppgave, sier Furre.

Hvorfor vannlekkasjeproblematikk?

- Vannlekkasjeproblematikk er interessant blant annet fordi man vet såpass lite om det. En del av bildet er at man ikke vet eksakte lekkasjetall. Ved å samle informasjon fra forskjellige kilder blir det enklere å identifisere lekkasjer på et tidligere tidspunkt. Tingenes internett (IoT) er et veldig spennende område og vi ser et enormt potensiale i å gjøre IoT-informasjon tilgjengelig, forteller Sjøvold.

I Norge forsvinner omtrent 30% av vannet i lekkasjer. Lekkasjene koster penger og har negativ miljøeffekt. De aller fleste kommuner har relativt høyt vanntap og Stavanger er ikke noe unntak.

- I likhet med mange andre mister Stavanger mye vann gjennom lekkasjer. Dette til tross for at VA-etaten har jobbet på systematisk vis de siste fem årene og har fått ned lekkasjene mye. Det er vi veldig fornøyde med, men før eller siden kommer vi til et punkt der det er vanskelig å komme videre med fremgangsmåtene vi har brukt til nå. Vi har sett at vi trenger forskjellige typer virkemidler for å løse denne problematikken. Da må vi prøve andre metoder og her ser jeg for meg at Water Alert kan ha stor nytteverdi, sier Furre.

Bærekraft og kvalitet

Ved å utnytte ny teknologi skal kommunen bli enda bedre rustet til å øke kvaliteten på tjenestene. I tillegg ønsker de å bidra til en bærekraftig utvikling og effektiv bruk av ressurser.

- Målet vårt i Stavanger kommune og i vår etat er at vi skal gå foran, vi skal skape fremtiden, og vi skal gi innbyggerne våre så gode tjenester som mulig. I det ligger det at vi skal stadig bli bedre. Det er en realitet at teknologiutviklingen skjer raskt og vi registrerer at forventningene til effektivitet stadig øker. Publikum forventer en raskere responstid og det er en annen viktig grunn til at vi må utnytte ny teknologi slik at det går kortere tid fra man oppdager en feil til at den blir fikset, sier Furre.

For Powel er co-creation eller samskaping viktig og Water Alert prosjektet er et godt eksempel på et slikt prosjekt. Smidighet og fleksibilitet er viktige faktorer. Vi jobber tett på kundene og har jevnlige møter hvor vi diskuterer resultater, utfordringer og ønsker kundene har. Stavanger kommune har tilgang til Powels utviklingsmiljø og oppdateringer skjer fortløpende.

- Stavanger er en av flere kommuner som har virkelig skjønt tankegangen bak samskapingsprosesser. De har vært med på flere slike løp og har skjønt at de kan være med å påvirke. De har sett nytteverdien i å investere i en slik prosess og resultatene fra prosjektet vil både komme dem og andre kommuner til gode, sier Sjøvold.

Prosjektet er godt i gang med en forsøksmodell i fire soner hvor man kan vurdere i hvilken grad maskinlæringen treffer sanntidsmålingen. Allerede har de fått nyttig informasjon og neste steg blir å koble til flere informasjonskilder som sensorer. Det er forventet at prosjektet vil være ferdigstilt rundt like før sommeren 2018.