Møt Marianne - assistent i Krokenskogen Kanvas-barnehage og ansatt-representant i styret i Kanvas

Daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann, har startet en intervjurunde med utvalgte ansatte i Kanvas, som på bakgrunn av sin rolle eller erfaring i Kanvas har en historie som er verdt å dele med andre.

Første intervju var med Marianne Svanberg Haugen, assistent i Krokenskogen Kanvas-barnehage i Sandefjord og en av de ansattes to representanter i styret i Kanvas. Marianne har en fascinerende historie i Kanvas, med 23 års fartstid. Hun har jobbet i tre av fire Kanvas-barnehager i Sandefjord, og har hatt barn i den fjerde.

-For meg høres det ut som om Kanvas har blitt en viktig del av livet ditt. Hva har fått deg til å bli så lenge?

-Jeg har alltid, helt siden jeg var liten, hatt lyst til å jobbe med barn. Og etter at jeg begynte å jobbe i barnehage har jeg erfart at det er en spennende og givende jobb. Det å få lov til å være deltagende og betydningsfull i barns læring og utvikling og sørge for at barna trives, det gir meg mye. Hvert barn er ulikt og har ulike behov, ingen oppgaver er like og veien blir til mens man går den.

-Hvordan har du opplevd det å møte en kollega når du skal ha foreldresamtale om ditt eget barn?

-Jeg har hatt barn i en annen Kanvas-barnehage enn der jeg jobber selv, men vi er jo på en måte kollegaer likevel. Jeg synes det har vært lett å skille rollen som mamma i én barnehage og rollen som Marianne og ansatt i en annen barnehage. Men det at jeg kjenner Kanvas fra innsiden har nok gjort samtalen mer innholdsrik for meg og kanskje også for den ansatte. Men jeg har vært fornøyd med det å ha kun én rolle på ett sted.

-Ofte er det vel slik at hvis man selv har kompetanse innen et område, så stiller man høyere krav. Har du vært en krevende kunde?

-Jeg tror vel egentlig ikke det. Kanskje jeg har vært «krevende» på én måte. Samtidig vet jeg hvor stort arbeidspresset det kan være, hvilke rammer vi har i hverdagen. Det har kanskje gjort at jeg på noen måter har vært mindre krevende enn de som ikke kjenner barnehagen fra innsiden. Jeg har nok hatt mer forståelse for at ting blir som de blir, og at planer endres. Men jeg er nok også klar på hva jeg forventer og hva som skal gjøres.

-Ja, det er klart. Hvor mange barn har du selv?

-Jeg har tre, en på 17, en på snart 14 og en i første klasse. Alle har gått i Karisletta Kanvas-barnehage. Vi var der som foreldre i 13 år. En del av livet var plutselig over i fjor da minstemann begynte på skolen.

-Da må jeg jo spørre: hvordan går det med barna dine nå? Jeg liker å tenke at barnehagen er noe som kan bidra positivt i et barns liv, og at det kan vare hele livet ut. Har du sett noe som dine barn har med seg fra barnehagen, som de bruker i skolen eller i sin omgang med venner?

-De er i hvert fall alle tre tøffe og modige på den måten at de tør å stå frem og de tør å bruke stemmen sin. Jeg opplever at de har blitt veldig backet opp på dette i barnehagen, detå kunne stå foran noen og prestere noe. Det handler om å ha et godt selvbilde.

-Det er viktig! Og det varer livet ut.

-Ja, det varer livet ut. Det er en god ting å ha i ryggsekken.

-Du har også en rolle som styremedlem i Kanvas. Du er en av Kanvas’ to valgte ansatte-representanter. Kan du huske at du har vært med på å ta noen beslutninger i styret som har berørt din og dine kollegaers hverdag?

-Jeg var med i styret i Kanvas da vi besluttet å innføre 50% andel barnehagelærere. Da hadde vi allerede nådd det målet i Krokenskogen der jeg jobber, men det ble en endring for Kanvas som organisasjon. Og det førte til nye strukturer, ny bruk av plantid, og det har vært et fokus på det som vi har merket alle sammen. Det er en av de tingene jeg har vært med på å bestemme.

-Tøft! Og hvordan opplever du at du kan være med å påvirke din hverdag som ansatt i Krokenskogen Kanvas-barnehage?

-Jeg opplever at vi assistenter i Krokenskogen blir verdsatt og hørt, vi får utfordringer og vi tar utfordringer. Vi kan mene noe og vi blir hørt og lyttet til. Jeg føler meg absolutt verdsatt som assistent i Krokenskogen.

-Du er i møte med både barn og voksne i din jobbhverdag. Den gode hverdagen består av bl.a. godt samspill. Hvordan tenker du at du kan bidra inn i det samspillet?

-All erfaring kommer godt med. Selv om jeg ikke har utdannelse som barnehagelærer så sitter jeg på mye kompetanse med så mange års erfaring. Det er noe en barnehagelærere kan dra nytte av, og jeg kan dra nytte av deres utdannelse. Vi spiller på lag med hverandre.

-Jeg spurte deg på forhånd om du hadde noen bilder av deg selv fra din egen arbeidsplass, og du har plukket ut to bilder. På det ene sitter du og leser i en bok for et barn. Kan du fortelle om hva vi ser i det bildet?

-Det er jeg og en ett år gammel jente som ser i en bok sammen, og det er noe som skjer mange ganger hver dag. Når jeg jobber med ett- og to-åringene så handler bøker om å se på bilder sammen, prate rundt bilder og benevne ting. Det er noe vi jobber mye med, med de minste barna. Det å være bevisst bruk av språket, repetere, benevne, å ha fokus på det som er språkutviklende for de små. Det er noe vi er gode på i Krokenskogen og derfor synes jeg dette bildet var naturlig å ta med.

-Blir det noen dialog med ettåringer?

-Ofte blir det litt «papegøye-opplegg», de gjentar og øver på å si det vi sier. Men vi har også en non-verbal dialog. Kanskje ikke barnet har noe eget utviklet språk, men vi har likevel en dialog med blikk og opplevelsen rundt det å se i en bok sammen. De vil gjerne gjenta ting, og se på den samme boken om og om igjen.

-På det andre bildet du hadde med, er du på gulvet med en speilkasse, sammen med barn. Hva skjer der?

-Det er også et godt bilde på hvordan vi jobber med de minste barna. Vi har store deler av dagen nede på gulvet. Vi er med på det som skjer, i nuet, og undrer og utforsker sammen med barna. Vi lærer sammen med dem og deltar i leken. Det tror jeg gjør at de blir tryggere i leken. Og de blir mer engasjerte og nysgjerrige når de opplever en engasjert voksen som er interessert i det samme som dem. Så dette bildet gjenspeiler mye av hverdagen min.

-Jeg håper at jeg har mange med meg i Kanvas om å tenke at barnehagen er en læringsarena. Men er det også det for de voksne?

-Ja, helt klart. Når du jobber med barn lærer du utrolig mye om deg selv. Og man lærer at voksne og barn har de samme behovene. Behov for å bli sett og anerkjent, sett for den du er, ikke for hva du gjør. Der tror jeg vi er like, om man er ett år eller 50.