​Regjeringa tar ikke norsk matproduksjon på alvor!

- Tilbudet svarer overhodet ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk. Regjeringa kutter nå dramatisk i overføringene og tilbyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk, noe som er 10.000 kroner mindre enn andre yrkesgrupper.

- Dette skaper stor frustrasjon hos bonden, og sender et klart negativt signal til næringa, sier Bartnes.

- Stortingets flertall har gitt landbruket en klar bestilling om å produsere mer mat på norske jorder og beiter. Vi tar det på alvor i vårt krav. Jorda er spredt over hele landet, og for å kunne utnytte den, prioriterer vi økt lønnsomhet for et mangfold av både mindre og større gårdsbruk. Med dette tilbudet vil bonden bli hengende enda mer etter andre i samfunnet.

- Regjeringa vil bruke mindre penger på bruk av beite og prioriterer heller 20 millioner kroner til rydding av veikanter. Det er en falliterklæring å erstatte beitende dyr med kantklippere.

Endrer norsk melkeproduksjon

Regjeringa foreslår å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom sju og ni. Dagens regioner følger fylkesgrensene, og er avgjørende for å sikre melkeproduksjon i hele landet.

- Forslaget vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres. Heller ikke her har regjeringa tatt innover seg de klare beskjedene fra flertallet på Stortinget om å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet, understreker Bartnes.

Ser bort fra korn og klima

Jordbruket prioriterer økt kornproduksjon og klimatiltak i kravet. Kornbøndene ligger i tilbudet ikke an til å få noen inntektsvekst. Korn er avgjørende for å øke selvforsyningen fordi det brukes direkte til mat og til dyrefòr.

- Når regjeringa ikke støtter satsinga vår på kornbøndene, ser de i realiteten bort fra sin egen regjeringserklæring med mål om økt norsk selvforsyning.

- Vi må tilpasse produksjonen til en ny klimavirkelighet, og bidra til å kutte klimautslippene. Regjeringa viser ingen ny vilje til å ta klimautfordringene på alvor, sier Bartnes.

Vil vurdere tilbudet

Nå skal Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå gjennom tilbudet fra staten og vurdere om det er grunnlag for forhandlinger.

Fakta:

• Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner hvor 380 millioner er økte inntektsmuligheter i markedet og 490 millioner kroner er økte budsjettoverføringer.
• Regjeringen tilbyr en ramme på 90 millioner kroner. Rammen betyr et reelt kutt i overføringene på 110 millioner kroner og økte inntektsmuligheter i markedet på 190 millioner kroner.
• For å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet la kravet opp til inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk.
• Tilbudet fra staten betyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk. Det er 10 000 kroner mindre enn hva andre grupper får i 2016.
• Kravet fra jordbruket tar utgangspunkt i en kronemessig lik inntektsutvikling sammenliknet med andre grupper. Prosentvis utvikling vil ikke bidra til å redusere avstanden siden bondens inntekt i utgangspunktet ligger lavt.

Kontaktpersoner:

Leder Lars Petter Bartnes: 900 84 576

1.nestleder Kristin Ianssen: 951 83 181

2.nestleder Brita Skallerud: 924 57 780

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen: 975 99 866