Ser Listhaug-effekten i norsk landbruk

Ferske tall viser at de største melkebrukene i Norge har hatt dobbelt så sterk inntektsvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk. – Nå begynner vi å se konsekvensene av regjeringens nedprioritering av distriktslandbruket, mener Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Inntektsutviklingen ble presentert da Budsjettnemda for jordbruket i dag la frem tallgrunnlaget til årets jordbruksforhandlinger. Her kommer det fram at fra 2014 til 2016 får de store melkegårdene over dobbel så sterk inntekstvekst som et gjennomsnittlig stort melkebruk.

- De ferske tallene viser tydelig Listhaug-effekten for norsk landbruk, hvor de store gårdsbrukene ble prioritert på bekostning av de mindre og mellomstore, sier Bartnes, som også viser til at mens de store har fått mer tilskudd, får de små brukene mindre over samme periode.

Han håper at den nye landbruks- og matministeren Jon Georg Dale i større grad vil ta vare på mangfoldet i norsk matproduksjon, og ikke bare en ensidig prioritering av de største gårdbrukerne.

- For å ta i bruk ressursene vi har til å produsere mat i Norge, må vi ha et landbruk tilpasset det norske landskapet. I de fleste landsdelene gir ikke naturen grunnlag for stordrift. Vi må derfor ta vare på mangfoldet i norsk landbruk, med plass til både store, mellomstore og mindre bruk.

Budsjettnemdas tall viser at det største hoppet mellom store, mellomstore og små melkebruk skjedde etter 2014 da jordbruksforhandlingene endte i brudd mellom partene. Jordbruksavtalen i 2015 stagnerte gapet mellom de store brukene og resten, men reverserte ikke utviklingen.

Lave renter gir bedre inntektsutvikling enn forventet

Budsjettnemndas tall viser en sterkere inntektsvekst i jordbruket fra 2014 til 2016 enn beregnet i fjor, tilsvarende 6000 kr per årsverk. Dette skyldes primært lavere rentekostnader og fall i drivstoffprisene samt at markedet for svinekjøtt var bedre i fjor.

- Det er positivt at inntektsutviklingen i jordbruket har vært bedre enn prognosene tilsa, men inntektsnivået er fortsatt langt lavere sammenliknet med andre grupper, sier Bartnes.

Han viser til at mens en melkebonde med gjennomsnittlig stor størrelse på gården sin hadde en inntekt på 350.000 kr per årsverk i 2015, var gjennomsnittslønnen til andre grupper i fjor 518.000 kr per årsverk. Prognosen viser at inntekten til melkebonden ville økt til 362.000 kr per årsverk i 2016, blant annet som følge av TINEs etterbetaling.

- Skal vi klare å rekruttere unge inn i landbruket trenger vi både velferdsordninger og muligheter for inntekt som er konkurransedyktige med resten av samfunnet.

Les utredningene til Budsjettnemda for jordbruket.

Les mer om jordbruksoppgjøret.

For mer informasjon, kontakt:

Lise Boeck Jakobsen, tlf: 975 99 866