Norske Billedkunstnere kjemper videre for oppnevningsretten

Før budsjettbehandlingen starter i Stortinget på tirsdag, er det blitt klart at på to sentrale områder fikk ikke kunstnerorganisasjonene gjennomslag.

Det ene gjelder oppnevningsretten for stipendkomiteer; Norske Billedkunstnere er skuffet over at forslaget ikke har blitt stanset av flertallet på Stortinget. Linda Hofstad Helleland kaller en liten «justering» – overføringen av oppnevningsretten fra de demokratiske valgordningene blant kunstnerne, til Utvalget for Statens kunstnerstipend. Kunstnerorganisasjonene mener endringen er av prinsipiell betydning.

Norske Billedkunstnere kommer til å arbeide for å reversere vedtaket, for kulturministerens forslag vil gi en uheldig maktkonsentrasjon og svekke fagligheten i oppnevningen av stipendkomitéer.

Neste uke vil det uansett formelt bli besluttet i Stortinget: Oppnevningsretten overføres fra fagorganisasjonene som representerer 29 000 kunstnere til Utvalget for Statens kunstnerstipend som teller fem personer. Kulturministeren valgte å ta et prinsipielt spørsmål om å flytte oppnevningsretten som del av budsjettforhandlingen. Denne saken fortjener grundigere gjennomgang, og det har ikke politikerne fått mulighet til.

Helleland har skapt forvirring og uro i sin springende argumentasjon underveis i debatten, spesielt da hun i sosiale medier applauderte et innlegg titulert «Kunstnerne ut av kunstkomiteene!» og skrev at dette var grunnen til at regjeringen nå gjør endringer.

Senere uttalte hun at det kun skal være kunstnere i komiteene, og at fagfellevurdering skal bestå.

Det er dette som er essensen; Det er den frie fagfellevurderingen kunstnerne stadig arbeider for å forsvare, ikke organisasjonenes makt. Det skal i kunsten som i andre disipliner i samfunnet være faglige kvalifikasjoner som skal være avgjørende for faglig skjønnsutøvelse.

Både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter kunstnernes rett til oppnevning. Det betyr mye at representantene fra disse partiene ser det prinsipielt problematiske med regjeringens forslag. De støtter altså det sentrale kulturpolitiske prinsippet som ble innført av Stortinget i 1966. Hellelands forslag fører til en uheldig maktkonsentrasjon, og ikke minst står det i veien for at stipendmidler blir fordelt gjennom en demokratisk og faglig forsvarlig ordning. 

Det andre punktet vi ikke har fått gjennomslag for gjelder den nødvendige forskriftsendringen for full lønnsreform. I fjor oppdaget vi at slik forskriften for Statens kunstnerstipend ble tolket av Kulturrådet, er den et hinder for økning av beløpet for stipend for etablerte kunstnere, stipend for seniorkunstnere og for garantiinntekten.

Vi har bedt Familie- og kulturkomiteen om å få Kulturdepartementet til å endre forskriften. Målet var at alle stipend og og garantiintekter på post 73 og 74 skal fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtakene. Størrelsen skal ikke kunne fastsettes lavere enn gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeidstakere i staten.

Det at merknaden mangler betyr at lønnsreformen for post 74 – som inkluderer stipend for etablerte kunstnere, for seniorkunstnere og garantiinntekten – dessverre ikke kan gjennomføres for 2018. Dette skjer altså selv om  Venstre og Kristelig folkeparti i budsjettavtalen la til rette for det i sine bevilgninger. Disse vil trolig istedet bli til nye hjemler.

Lønnsreformen for ett- til femårige arbeidsstipend vil imidlertid gjennomføres. Stipendene vil komme opp på 50 prosent av gjennomsnittlig heltidsinntekt, som nå er godt og vel 261 000,-.

Norske Billedkunstnere samarbeider videre med de andre 19 organisasjonene i Kunstnernettverket for å få endret forskriften i løpet av 2018, slik lønnsnivået på alle stipendene samsvarer.