RIF om forslaget til statsbudsjett for 2016

Onsdag 7. oktober la Solberg-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016. Flere av de områdene RIF engasjerer seg i er helt sentrale i budsjettet.

RIF kommenterer her noen av de viktigste sakene i budsjettforslaget - slik vi ser dem:

Det ser lyst ut for jernbanen i Norge

Regjeringen legger opp til en betydelig økning i satsingen på jernbane. Det er tydelig i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag. Samtidig øker regjeringen bevilgningene til vedlikehold og bygging av veier. Det er bra, men det er for lite.

Budsjettforslaget betyr at regjeringen gjør mer for å bygge ut jernbane enn det Nasjonal transportplan legger opp til for neste år. Det er helt nødvendig. Vår rapport Norges tilstand 2015 – State of the Nation viser at det er et årlig behov for oppgradering og innvesteringer på 50 milliarder kroner for jernbane. Med dette forslaget er det fortsatt langt igjen til etterslepet er tatt inn, men det er et skritt i riktig retning.

RIF ser det også som positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til vei, særlig til drift og vedlikehold. Det er viktig at vi vedlikeholder og oppgraderer veiene. Det signalet ser det ut som om regjeringen har tatt. Samtidig ser vi at budsjettforslaget gjør lite for å ta igjen etterslepet på vei – over ti år trengs kanskje så mye som 1900 milliarder kroner.

Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Riksveiene er i bra stand, mens kommunale veier og fylkesveier forfallerFylkeskommunene avgjør hvor mye penger de skal bruke på vei, og får bare en minimal økning i overføringene. Skredsikring og opprusting av sikkerhet i tunellene får små økninger på budsjettet. I alt ser det dermed ut som om fylkesveiene fortsatt kommer til å ha et stort etterslep på vedlikehold.

Gode veier bidrar til økt verdiskaping og bedret konkurranseevne for landet vårt.Derfor mener RIF at satsing på infrastruktur er noe av det viktigste regjeringen kan gjøre når Norges inntekter fra olje og gass nå går ned. Det kan gi arbeid til mange, og er varige investeringer som blir lønnsomme for samfunnet på sikt. RIF mener derfor det hadde vært riktig å satse enda mer på både vedlikehold og investeringer i vei.

Riktig satsing på syklister og gåendeRegjeringen foreslår å øke bevilgningene til bygging av gang- og sykkelveier. Det mener RIF er helt riktig. – Byene våre vokser raskt, og vi er avhengige av å få mer av trafikkøkningen over på gange og sykkel. Da må vi også bygge ut gang- og sykkelveinettet.

Kritisk viktig å satse mer offensivt på flomsikring

Regjeringen foreslår å sette av 190 millioner til flomsikring i statsbudsjettet. - Vi står overfor store klimaendringer og flomsikring har vært underfinansiert lenge. I årene som kommer må vi satse enda mer offensivt enn det regjeringen legger opp til, sier Liv Kari Skudal Hansteen.

Rapporten Norges Tilstand 2015stadfester at klimaendringer vil gi et endret risikobilde når det gjelder fare for flom og skred. Det er fint at regjeringen satser på flomsikring, men satsingen i årets statsbudsjett er ikke tilstrekkelig. Vi trenger en langsiktig plan for hvordan vi skal håndtere de utfordringene klimaendringer og ekstremvær vil føre med seg i tiden som kommer. Dette gjelder ikke minst på et samfunnskritisk område som vann og avløp.

Ekstremvær er og blir den nye normalenKonsekvensene for mennesker kommer til å bli betydelige, og de økonomiske kostnadene store. Vi er helt avhengige av å investere i løsninger som reduserer virkningene av ekstremværet.

Regjeringen må vise at den mener alvor. Det må settes av betydelig større ressurser om vi skal kunne håndtere virkningene av ekstremvær på en forsvarlig måte. Dette handler om å holde mennesker friske og trygge, dessuten er det billigere å forebygge enn stadig å måtte reparere etter skader.

Regjeringens engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg monner ikke.

Regjeringen foreslår en tiltakspakke på 2,5 milliarder i statsbudsjettet den la fram i dag. 500 millioner skal brukes på vedlikehold og rehabilitering av skoler. Det høres mye ut, men det monner ikke. Rapporten Norges tilstand viser at det årlige behovet er på rundt 14 milliarder kroner. Tiltakspakkene har en tendens til å hjelpe på kort sikt, men så faller bevilgningene tilbake til et for lavt nivå etterpå.
En tredel av bygningene er i dårlig tilstandDe har behov for store tekniske oppgraderinger. Det får konsekvenser for inneklimaet, og rammer elever, lærere, pleietrengende og helsepersonale. De melder om hodepine, konsentrasjonsvansker, astma og allergier. Da trengs det mer enn en tiltakspakke. Tiltakspakken i 2009 bidro til å øke investeringene i vedlikehold økte fra 85 til 120 kroner per kvadratmeter. Fire år senere var tallet nede på nesten samme nivå som før tiltakspakken, 90 kroner per kvadratmeter.

Vi har anbefalt investeringer på 200 kroner per kvadratmeter for å komme opp på et akseptabelt nivå. 500 millioner kroner fordelt jevnt på skoler og helsebygg vil gi 15 kroner ekstra per kvadratmeter, det vil si 105 kroner.

Kunnskap like viktig som pengerKommunene må gjøre bedre analyser av tilstanden og av sine behov. Vår gjennomgang avdekker at mange kommuner ikke vet hvordan tilstanden på egne bygninger er, og om de bygningene de eier er hensiktsmessige for sitt formål. Dette er grunnleggende for å kunne vite om det er behov for å bygge om eller selge. Dessuten bør kommunen etterspørre mer arealeffektive bygninger og løsninger som gir lave livsløpskostnader når de bygger eller rehabiliterer, slik at kommunene kan redusere sine drifts- og vedlikeholdsutgifter på sikt.

RIF anbefaler flere kommuner å tenke mer flerbruk. Er det ikke ganske råflott å la bygninger stå tomme en tredel av døgnet, hvis en ved litt fleksibilitet og kreativitet kunne fylt bygningene med aktiviteter på halvparten eller to tredeler?

Se RIFs mer detaljerte omtale av flere områder i statsbudsjettet her (PDF).