Revidert nasjonalbudsjett - oversikt over sentrale forslag

Revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt torsdag 11. mai. Det foreslås incentivordninger for økt aksjesparing i gründerselskaper, tette skattehull for finansskatten, mer fordelaktig pensjonssparing mv. Advokatfirma Ræder gir en oversikt over de mest sentrale forslagene.

Skatteincentivordning for aksjesparing i oppstarts/gründerselskap

For å sikre finansiering av et høyt velferdsnivå i årene fremover foreslår Finansdepartementet en ordning som vil fremme investeringer i oppstartsselskaper og gründervirksomhet. Dette vil bli gjort gjennom en skatteincentivordning for langsiktige investeringer i oppstartselskap for personlige skattytere. Målet med skatteincentivordningen er å øke tilgangen på privat risikofinansiering for selskaper i startfasen.

Skatteincentivordning for personlige skattytere vil gi fradrag i alminnelig inntekt på inntil 500 000 kroner årlig for aksjeinnskudd i et eller flere selskap. Med dagens skattesats vil dette gi skattyter en potensiell årlig skattereduksjon på 120 000 kroner.

Departementet oppstiller visse vilkår både til oppstarts-/gründerselskapet og investorene for at fradraget aktualiseres. De mest sentrale vilkårene som foreslås er:

Investor

• Skattefradraget gjelder kun for personlige skatteytere, men indirekte aksjeinnskudd gjort av et mellomliggende holdingselskap omfattes av ordningen
• Aksjeinnskudd må være på minimum 30 000 kroner
• Investor må ha aksjene i minst tre år
• Investor eller dennes nærstående kan ikke være/ha vært aksjonær i selskapet på tidspunktet for investeringen
• Investor eller dennes nærstående kan ikke være/ha vært tidligere ansatt

Selskap

• Ordningen gjelder kun selskapsformen aksjeselskap
• Aksjene må være utskrevet enten ved etablering av et nytt selskap eller kapitaløkning ved nytegning av aksjer
• Antall ansatte i selskapet må i snitt være mindre enn 25 årsverk og årlig driftsinntekter og balansesum må være mindre enn 40 mill. kroner
• Selskapet må på tidspunktet for investeringen være seks år eller yngre, medregnet året då selskapet ble etablert og registrert. (Her tas det hensyn til skattemotiverte tilpasninger for å omfattes av ordningen gjennom omdanning, fisjon og fusjon. Ved sistnevnte vil f.eks. alderen på det eldste selskapet benyttes)
• Årlig lønnsgrunnlag i selskapet må være på minst 400 000 kroner
• Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvalting
• Utdeling av utbytte/aksjonærlån til en investor i løpet av eiertiden avskjærer fradragsrett

Departementet foreslår at ordningen trer i kraft med virkning fra 1. juli 2017.

Skattefavorisert sparing til pensjon

For å legge til rette for økte sparing til pensjon, foreslår departementet endringer i reglene for skattefavorisert individuell sparing til pensjon og skattefavorisert sparing til pensjon for næringsdrivende m.m.

Ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon

For mange har nåværende IPS-ordning blitt mindre gunstig de senere årene grunnet at mange pensjonister har fått høyere marginalskatt på pensjon (som følge av endringer i skatteregler for pensjon), og at reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt har redusert skatteverdien av fradrag.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det blir innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon, hvor uttak fra ordningen blir skattlagt som alminnelig inntekt, istedenfor som pensjonsinntekt med trinnskatt og trygdeavgift (som någjeldende IPS-ordning). Den nye ordningen skal ellers skattlegges på samme måte som den gjeldende IPS-ordningen, og viderefører i hovedsak dagens løsninger for individuelle pensjonsspareavtaler. I den nye ordningen vil det likevel ikke være mulighet til å inngå skattefavoriserte pensjonsforsikringsavtaler.

I forbindelse med innføringen av den nye ordningen for individuell sparing til pensjon foreslår regjeringen at gjeldende IPS-ordning blir stengt for nye avtaler, men at eksisterende avtaler kan videreføres med den samme skattemessige behandlingen som i dag.

Videre foreslår regjeringen å øke den øvre grensen for sparing i den nye ordningen til 40 000 kroner årlig (fra 15 000 kroner). Det blir ikke sett noen grense for maksimal samlet sparing i ordningen.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende m.m.

Selvstendig næringsdrivende m.m. kan etter dagens regelverk få inntektsfradrag for tilskudd til pensjonsordning (som tilfredsstiller vilkår fastsatte i lov om innskuddspensjon).

Regjerningen ønsker i enda større grad å stimulere til pensjonssparing. Det foreslås derfor at maksimalt fradrag for innskudd til skattefavorisert pensjonssparing økes fra 4 prosent til 6 prosent av beregnet personinntekt fra næring. Som i dag vil grunnlaget være personinntekt mellom 1 og 12 G.

Skattelette til pensjonister

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget for pensjon med 2 prosentenheter (fra 29 % til 31 %) og å øke øvre grense fra 75 000 kroner til 81 200 kroner.

Endringer i knyttet til verdsettingsrabatt i formuesskatten

I fjorårets skatteforlik ble det enighet om innføring av en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler (med tilhørende reduksjon av fradrag for gjeld). For året 2017 er rabatten satt til 10 % og med planlagt økning til 20 % i 2018.

Næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskap

Regjeringen foreslår at næringseiendom i ikke-børsnoterte aksjeselskap skal medtas med 89 % av full verdi ved fastsetting av aksjeselskapets formuesskattegrunnlag. Forslaget har sammenheng med at enkelte regler ikke har blitt vedtatt i tråd med intensjonene.

Redusert verdsettelse av gjeld

Det foreslås reduksjon i verdsettelse av gjeld i forhold til nåværende regelverk. Regjeringen ønsker at beregningen av verdsettelsesrabatten skal gi et så riktig bilde som mulig av forholdet mellom verdien av eiendelen med rabatt og verdien av de samlede eiendelene. Av den grunn foreslås det at eiendelene verdsettes til full verdi. Det vil si før fradrag for rabatt.

Sekundærbolig

Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger foreslås redusert fra 20 % til 10 %.

Finansskatt

For å motvirke at finansnæringen er unntatt merverdiavgiftsbeskatning, ble det fra og med inntektsåret 2017 innført finansskatt på lønn og overskudd i finansielle sektor. Departementet foreslår regelendring som vil hindre tilpasning til regelverket, samt justering for et av unntakene for finansskatten.

Konsernbidrag

Finansforetak som inngår i konsern med foretak som ikke driver finansiell virksomhet, vil ha en høyere skattesats enn andre foretak i konsernet (25 % i forhold til alminnelig sats på 24 %). Det kan gi insentiver til å overføre overskudd fra finansforetaket til andre konsernselskap etter reglene om konsernbidrag. For å motvirke slike tilpasninger foreslår departementet at finansforetak som yter konsernbidrag til foretak som ikke er finansskattepliktige får redusert sitt fradrag for konsernbidrag med en faktor som tilsvarer satsen for alminnelig inntekt delt på satsen for finansskattepliktige foretak. Det innebærer at konsernbidraget blir skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt hos mottakeren, mens finansskatteelementet blir skattlagt hos finansforetaket.

I det tilfellet det ytes konsernbidrag fra selskap som ikke er finansskattepliktige til finansforetak, vil overskudd fra ikke-finansiell virksomhet etter gjeldende regler bli skattlagt med satsen for finansforetak. Departementet foreslår å korrigere også for dette slik at konsernbidraget skattlagt med den ordinære satsen på alminnelig inntekt.

Endring i unntaket for virksomheter med høy grad av MVA pliktig aktivitet (70 %)

Foretak som har mer enn 70 % avgiftspliktig finansiell aktivitet er unntatt finansskatten. Dette som følge av at skatten er ment som et substitutt til merverdiavgiften og ikke skal ramme foretak som primært er avgiftspliktig fra før. Tidligere var 70 % grensen vurdert ut ifra virksomhetens samlede lønnskostnader for virksomheten som helhet. Departementet foreslår at 70 % grensen i stedet nå skal vurderes ut ifra lønnskostnad knyttet til finansiell aktivitet.

Fremtidige tiltak for tetting av skattehull

Dagens regelverk åpner for at et finanskonsern kan flytte ansatte til et eget utleieselskap som så MVA-fellesregistreres med de andre konsernselskapene. Utleien av personell vil ikke være avgiftspliktig innad i fellesregistreringen, samtidige som utleien er ikke å anse som finanskattepliktig aktivitet. Departementet varsler at de frem mot budsjettåret 2018 vil vurdere å tette uheldige tilpasningsmuligheter slik som her nevnt.