Gjør infrarød teknologi 10 ganger mindre

Norske IDEAS har vunnet kontrakt hos ESA på elektronikkutvikling som gjør infrarøde sensorer til satellitter og romsonder mye mindre.

Instrumenter som kan se infrarødt lys brukes i dag på flere satellitter og romsonder.

Satellitter bruker infrarødt lys for å undersøke en lang rekke miljøfaktorer, som temperatur, varmeopptak og varmetap, eller utbredelse av ulike planter og deres fotosynteseaktivitet.

Romsonder som undersøker vår egen galakse eller skuer lenger ut i rommet bruker infrarøde sensorer til blant annet å finne ut hvor og hvordan nye stjerner dannes, til å kartlegge rommet mellom stjernene, og for å finne ut hvordan de første galaksene i universet kom til.

Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) har laget en integrert krets som overfører data fra sensorer som ser infrarødt lys til romsondens kommunikasjonsenhet.

Kretsen heter Near Infrared Readout Controller, eller NIRCA. Selv om den bare er 1,0 x 1,5 centimeter stor, inneholder den likevel alt som skal til for å styre og lese ut data fra fotondetektorer i rombaserte kamera.

Dermed reduserer NIRCA volum og masse på slike kretser til mindre enn en tidel.

- Det vil føre til mer kompakte nyttelaster og gi muligheter for å fly infrarøde instrumenter på mindre satellitter, med alle fordelene det innebærer av kostnadsreduksjon og raskere tilgang til data, sier Gunnar Mæhlum, daglig leder for IDEAS.

NIRCA kan også brukes til instrumenter som ser andre bølgelengder, som synlig eller ultrafiolett lys.

Raskere enn på romteleskoper

IDEAS har nå vunnet en kontrakt på 800 000 euro hos den europeiske romorganisasjonen ESA for å levere en ny versjon av NIRCA.

Den skal brukes på to av ESAs operasjonelle miljøsatellitter i Sentinel-serien, samt to av ESAs forskningssatellitter i Earth Explorer-serien.

- Siden NIRCA er så liten kan den også brukes i CubeSatellitter, det vil si småsatellitter for jordobservasjon, sier Mæhlum. Det vil åpne nye muligheter for bruk av Cubesatellitter.

I dag finnes det tilsvarende kretser ombord på romteleskopene Hubble og Spitzer, samt det kommende James Webb-romteleskopet. Disse kretsene er laget for å skue ut i rommet, mens NIRCA skal sitte på satellitter som observerer jorda.

- Siden slike satellitter beveger seg svært raskt over jordoverflaten må den optiske elektronikken også være kjappere enn på romsonder, med blant annet kortere lukketid og høyere datahastighet, sier Mæhlum.

Nasjonale følgemidler helt nødvendig

IDEAS har vunnet to ESA-kontrakter med tidligere utgaver av NIRCA, og fått nasjonale følgemidler gjennom Norsk Romsenter for å utvikle denne teknologien.

- Uten de nasjonale følgemidlene hadde vi ikke kommet der vi er nå. De nasjonale følgemidlene er et veldig viktig komplement til ESAs kontrakter og gjør det mulig for oss å utvikle teknologien som vi gjør, sier Mæhlum.

Den nye kontrakten med ESA går over to år og IDEAS har nettopp tatt fatt på arbeidet med NIRCA.

Den norske bedriften bygger også elektronikk som skal sitte på ESAs romsonde Jupiter Icy Moons Explorer for å måle strålingen ved Jupiter og dens måner, samt elektronikk til Next Generation Radiation Monitor som skal måle hvor mye stråling romfartøy utsettes for i bane.

Teknologi i verdensklasse

ESA har som politikk at også små og mellomstore bedrifter i medlemslandene skal kunne være med å by på romorganisasjonens kontrakter.

Men for i det hele tatt å komme i betraktning hos ESA må også de små og mellomstore bedriftene ligge helt i europatoppen, om ikke i verdensklasse, innenfor sitt felt.

- Det gjør IDEAS og slik har de kunnet vinne denne kontrakten hos ESA, sier Rune Eriksen, seksjonssjef for industri ved Norsk Romsenter.

Norsk Romsenter ønsker at denne typen kontrakter hos ESA skal være åpent tilgjengelig og arbeider for å oppnå dette.