​Vi samles på kjøkkenet

Kjøkkenet står sterkt som hjemmets sosiale samlingspunkt. Rommet med komfyr og kjøleskap brukes til mer enn matlaging, og er boligens viktigste rom etter stuen. Men det er fortsatt kvinner som bruker mest tid her, det viser ferske tall fra en undersøkelse analyseselskapet YouGov har gjennomført for kjøkkenprodusenten Sigdal.

Kjøkkenet er det naturlige samlingspunktet, og måltidenes sosiale funksjon verdsettes høyt. Så mange som 70 prosent av de spurte mener at kombinasjonen av matlaging og samvær er kjøkkenets viktigste kvalitet.

− Det er hyggelig å se at folk setter pris på kjøkkenet. Her samler man familien og venner. Her gjør barna lekser og vi møtes på kjøkkenet og samles rundt måltidene. Kjøkkenet er hjemmets hjerte, sier Nils A. Bruun markedssjef i Sigdal Norge.

Kjøkkenet har alltid spilt en viktig rolle i hjemmet, både teknologisk og sosialt. Hvem som oppholdt seg der, og hva de gjorde har der imot endret seg radikalt. Gamle bondekjøkken var gjerne store med spiseplass til tjenestefolket, mens kjøkken i små by-leiligheter var trange og fungerte delvis som soverom for flere av familiens medlemmer. Ideen om kjøkkenet som multifunksjonsrom har altså eksistert lenge. Men spesielt de siste ti årene har kjøkkenet fått ekstra mye fokus, spesielt siden antallet hobbykokker har skutt i været. Undersøkelsen viser at nesten to av fem mener kjøkkenet er viktig fordi de liker å lage mat. Samtidig sier 15 prosent at kjøkkenet brukes til lekser.

− Det er mye snakk om tidsklemma for familier, og at man skal rekke over i hverdagen. Når vi setter sammen kjøkkenløsninger for kunder ser vi nå i enda større grad at vi er nødt til å ha ideene som ivaretar behovene til både voksne og barn, og at man kan leve sammen og bruke rommet så mye som mulig. Det er derfor ikke overraskende at så mange som syv av ti sier at kjøkkenet er viktig fordi man kan kombinere matlaging og sosialt samvær, sier Nils A. Bruun i Sigdal.

Kvinner fortsatt mer på kjøkkenet

Undersøkelsen viser også at nordmenn ikke er enige om hvem som gjør hva. Hele 54 prosent mener at det er de som vanligvis lager mat i sin husstand, og kun 18 prosent sier at partneren gjør det. Men det er visst fortsatt kvinner som bruker mest tid på kjøkkenet: 65 prosent av kvinnene mener de bruker mest tid her, mens bare 43 prosent av mennene sier det samme. Men når det kommer til hvem som tar ut av oppvaskmaskinen er det heldigvis nesten likt.

Ikke bare mat…

Men det er ikke bare i dette århundre kjøkkenet har blitt sett på som viktig. I boken «Det elektriske kjøkken» som ble utgitt av Kristiania Elektricitetsverk i 1923, står følgende setning i forordet:

Mit kjøkken skal være fem ting: Stort, lyst, rent, vel utstyrt og behagelig at fordrive tiden i».

Men som sosialt samlingspunkt er det naturlig at kjøkkenet også brukes til andre aktiviteter enn matlaging. 29 prosent av de spurte kvinnene, og 24 prosent av menn oppgir at de bruker kjøkkenet til hobbyaktiviteter. Når det kommer til den mest intime sosialiseringen er det folk i den nordligste delen av landet som bruker kjøkkenet flittigst. I Trøndelag og Nord-Norge svarer 11 prosent at de har sex på kjøkkenet, som ligger et lite stykke høyere enn andelen for landet totalt som er 7 prosent.

Det er verdt å merke seg at kjøkkensex kan se ut til å være en mannlig fantasi: bryter du tallene ned på kjønn, sier 11 prosent av spurte menn at de bruker kjøkkenet til sex, mens andelen kun er 3 prosent for kvinner.

Størrelsen teller

Uansett hvordan man hygger seg på kjøkkenet, med eller uten mat eller klær, er størrelsen på kjøkkenet viktig. I den ferske undersøkelsen svarer til sammen 43 prosent at de ønsker seg mer plass på kjøkkenet, men det er flest kvinner som ønsker å utvide.

Hvorvidt kjøkkenet skal være stort eller lite, og om det skulle være et multifunksjonsrom eller ei har de lærde strides om. På begynnelsen av 20-tallet, med utbredelsen av elektrisitet og økt tilgang til gode hjelpemidler på kjøkkenet gikk debatten høyt. Arkitekt Johan Lindstrøm mente det moderne kjøkkenet kun skulle være et godt utstyrt laboratorium. Ole Øvergaard, også arkitekt, hadde nok et mer moderne og hyggelig syn på rommet.

Han skrev: «Det store norske kjøkken er familiens samlingssted og stadige opholdssted. Til dets lune komfurvarme tyr man hen om vinteren og dets størrelse gir erstatning for de øvrige rums knaphet.»

Kombinerer man disse to synene kommer man frem til det som vel må være dagens drømmekjøkken. Stort, lyst, velutstyrt og med lun «komfurvarme».

-Nordmenn er jo glad i å pusse opp. I følge Prognosesenteret går så mange som en million husstander med planer om å pusse opp i 2015. For alle som da går med planer om å skaffe seg mer plass på kjøkkenet gjelder det å planlegge godt. Det er viktig å huske på at det finnes en rekke smarte multifunksjonsløsninger som utnytter kjøkkenplassen maksimalt, sier Nils A. Bruun markedssjef i Sigdal Norge.