Bettan mot barnevernet

Foto: Ole Martin Wold

Elisabeth «Bettan» Kjelstad (48) jobbet tidligere i barnevernet. I dag slåss hun for at det norske barnevernsystemet skal granskes.

Tekst: Trond Ola Tilseth

– Hvis jeg ser litt trøtt ut er det fordi jeg har sittet oppe og jobbetmed arrangementet til klokken fem i morges. Det har gått i ett de siste to ukene, sier Kjelstad.

Vi treffer henne noen få dager før hun skal i ilden med markeringen «Vi krever gransking av barnevernet» på Torvet i Trondheim. En forkjølelse er under oppmarsj, viktige støttespillere har meldt frafall i siste øyeblikk, og mannen hennes er nettopp rammet av hjerteinfarkt for niende gang. Men hun er fast bestemt på å gjennomføre markeringen. Ved siden av henne sitter hennes høyre hånd, Bjørg Myran. De to snakker ivrig om alt de har å utsette på barnevernet.

Overgrepsutsatt

–Svært mange har mistet omsorgsretten for barna sine på helt håpløse grunnlag, der tvilen ikke har kommet foreldrene til gode. Vi reagerer også på at barn er blitt fjernet fra foreldrene og satt i fosterhjem der de er blitt utsatt for overgrep. Barnevernet burde i langt større grad lete etter fosterforeldre i barnets biologiske familie. Dessuten mener vi at den voldsomt økende bruken av akuttiltak her i Norge må granskes, sier Kjelstad.

Ifølge Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratets egne tall blir i gjennomsnitt 1900 barn tatt fra foreldrene årlig her i Norge på såkalte akuttvedtak. Det er fem barn om dagen. For fem år siden var tallet bare halvparten av hva det er i dag.

Enkle grep

– Vi i gruppa får høre om barn som blir tatt av barnevernet mens de er på skolen eller barnehagen. Foreldrene får beskjed først senere. Selvfølgelig kan det være gode grunner til å ta omsorgsretten fra foreldre, men vi mener barnevernet i alt for liten grad følger regelverket om at man først skal vurdere mildere tiltak. Det ville vært mindre traumatiserende for barnet om de i større grad forsøkte å iverksette hjelpetiltak og støtte i hjemmet. Av og til er det enkle grep som kan gjøres for å skape en stabil situasjon i familien, mener Kjelstad, som selv har jobbet på to forskjellige barnevernsinstitusjoner, Hegglia Barnehjem og Kletten Fjellgård.

Det var i 2013 Elisabeth Kjelstad første gang tok initiativ til å samle folk i kravet om en granskning av barnevernet. Bakgrunnen var at hun selv sto midt oppe i en barnevernssak, der hun kjempet for omsorgsretten for barnebarna sine.

Hopper bukk

– Datteren min var for syk til å ta seg av barna sine, så jeg tok ansvar for dem. Mitt eldste barnebarn, bodde hos meg fra hun ble født og i nesten sju år, da hun ble tatt etter en falsk bekymringsmelding. Jeg var godkjent fostermor for henne. Det er alt for vanskelig å bli hørt, og tvilen kommer ikke de som har mistet barna sine til gode. For eksempel skal barnevernet alltid vurdere biologisk familie som omsorgspersoner før de begynner å søke andre fosterfamilier. Men vi har svært mange eksempler på at barnevernet hopper bukk over dette prinsippet, sier Kjelstad.

Les resten av reportasjen i juninummeret til Sorgenfri. Den kan også sendes på e-post ved henvendelse til presse@sorgenfriweb.no