Kalas med Kristus

Fra venstre: Martine Kuldvere, Reidun Beate Østertun, Ragnhild Morland, Kristian Abrahamsen, Karianne Hamran og Randi Gustad.Foto: Ine Espevik Larsen

Kristendommens rolle visner hen, både i samfunnet og hos den enkelte. Men for noen unge er det ingenting som slår en fest med Jesus og et nachspiel med Gud.

Det er siste tirsdag før russetiden er over. Noen trønderske kristenruss (kruss) skal møtes ved Olav Tryggvason-statuen på torvet, før de skal ta bussen til Ikea. De skal verken kjøpe bokhylle eller ny seng. De skal sprette ut fra skap, holde bønnemøte og varsle om at Jesus er oppstanden.

17 dagers fyllefest

Krussepresident Kristian Abrahamsen er med på både vanlige russearrangement og de som er for krussen. Han er ikke avholds, men mener det er viktig med et fornuftig forhold til alkohol, særlig i russetida.

– Jeg er ikke like gira som resten av klassen min på å være rusa 17 dager i strekk. Det har jeg heller ikke råd til, sier han og ler. Det varierer om krussen drikker eller ikke, men Kristian mener de fleste av dem vet når nok er nok.

– Det er helt klart mye drikkepress i russetiden. Ikke engang skoler som KVT (Kristen Videregående Skole) slipper unna, selv om det er en kristen privatskole, sier han. Selv om det kan bli sett på som rart å ta avstand fra alkohol, settes det pris på at noen har kontroll på festen. Det har Kristian fått høre flere ganger. Han oppfordrer til å ta ansvar på fest, ringe til sjåfører og passe på folk.

– Vi kristne bør være til stede, ikke bare samle oss i våre egne bobler. Det er greit at folk vet de har noen de kan prate med, som fortsatt har litt oppi hodet. Jeg var selv i en situasjon der en venn måtte hjem allerede klokka ni. Han klarte ikke å stå på egne ben engang. Da ringte jeg en annen i styret og spurte om han kunne kjøre ham hjem. Etterpå fikk jeg høre at han satte veldig pris på det, sier han.

Resten av denne reportasjen om sekularisering i det norske samfunnet kan leses i Sorgenfris julinummer.