​ Køkultur

På film er biljardspillende menn et varsel om en slagsmålsscene. Men sjefen i landets største snookerklubb har kustus på gutta sine.

Tekst: Trond Ola Tilseth

Foto: Mari Vold

Natta kommer aldri til Trondheim Snooker. Det er ingen vinduer i kjelleren. Lamper med dagslystemperatur er stilt inn slik at skyggene ikke havner oversnookerbordene. Her støtes fargerike kuler med lange krittede køer ned i små trange hull til alle døgnets tider.Det evige lyset gjør at spillerne ikke skjønner når det egentlig er på tide å dra hjem.

–Dermed kan vi spille ti timer i strekk uten problem, sier klubbleder Roger Andre Strand.

Unngår kaos

Han er ikke den beste spilleren i kjelleren på Moholt, selv om han var rangert som nummer tre i landet for noen år siden. Men det er Strand som er sjefen. Nordlendingen sørger for estetisk og økonomisk orden i klubben. Med glimt i øyet, men uten å etterlate noen tvil om at han mener alvor. Sånn må det være hvis kaos skal unngås i den 45 medlemmer store klubben.

– Vi har verken ansatte eller vakter, og ingen av oss som driver klubben tar ut lønn eller honorar. Medlemmene våre kommer seg inn med egne nøkkelkort, natt og dag. Da er det viktig at alle er bevisste på å ta ansvar for å holde lokaler og utstyr i orden, sier Strand, som også er visepresident i Norges Biljardforbund.

Ved et av bordene står Audun Risan Heimsjø. I fjor var han ranket som nummer én på lista over Norges beste snookerspillere, og han vant den nasjonale serien.

Han synes det er helt greit at klubblederen er litt streng.

– Han er flink til å holde orden, både på økonomien og materialet her på klubben. Om han kjefter mye? Ja, nei…ikke kjeft. Det bør være såpass. Om det ikke hadde vært for Roger Andre så hadde vi ikke hatt noen klubb, sier Heimsjø.

Det har han helt rett i.

Roger Andre Strand var en enslig snookersvale da han bodde hjemme i den vesle bygda Rognan i Nordland. Han utgjorde hele bygdas snookermiljø alene.

Les resten av reportasjen om månedene klubb i Sorgenfris februarnummer