– Kunne ikke tenkt meg et bedre miljø

Kaja Lereim (12) lar seg ikke stoppe av en brukken arm. Hun og 16 andre håndballjenter er samlet i Nidarøhallen. Noen for å nærme seg drømmen om elitelaget, andre bare for å ha det gøy.

Tekst: Ine Espevik Larsen
Foto: Mari Vold

– Det er viktig at de føler mestring. Derfor er mitt mål at hver gang de går herfra skal de ha blitt litt bedre, sier trener Per Drilsvik (29), og demonstrerer med å holde opp tommel og pekefinger med en centimeters mellomrom.

Mestring
Det er en halvtime til treningen begynner, men flere av jentene er allerede på plass i hallen og har begynt å varme opp. Nå trener de tre dager i uken, neste år kommer de til å øke til fire. Flere av dem har i tillegg andre fritidsaktiviteter.

– De må føle mestring. Hvis de føler at de mestrer for eksempel ski, fotball eller dans bedre, vil de fort velge å prioritere det, sier Drilsvik.

Liker at andre gjør det bra
Tine Jullumstrø er en av jentene det er godt mulig vi vil se mer av fremover. Hun har spilt håndball siden hun var syv. Det er ikke bare egne prestasjoner hun finner glede i.

– Jeg liker å klare noe bra, og når hele laget har det gøy og får til ting, sier tolvåringen.

En av de mest minneverdige håndballopplevelsene hun husker er Steinkjercupen i fjor. Da seiret laget hennes i finalen til B-spillet. Og ikke nok med at de vant, laget de slo var i tillegg et år eldre enn dem. Forbildene til Tine er Nora Mørk og Linn Jørum Sulland. Det var ikke helt tilfeldig at Tine begynte på håndball. Moren hennes, Lisa Jullumstrø, har nemlig spilt selv i flere år.

– Jeg er nok over gjennomsnittet interessert, sier hun med et smil.

Les resten av artikkelen i aprilnummeret av Sorgenfri.