Kvikkleirebyen

For nøyaktig 200 år siden gikk Tillerskredet som krevde minst 15 menneskeliv. Fire av de fem mest dødelige kjente kvikkleireskredene i Norge, har gått i Trøndelag. Det er et spørsmål om tid før neste skred går.

Tekst: Stian Moan Folde
Foto: Lena Knutli

Her på skredkanten et sted sto Tiller kirke, som ble slukt i et hav av leire, sier Per Løvaas, leder i Tiller historielag.

Mens snøen laver ned og bilene suser forbi på Tillerbruveien, skuer vi ut over ei karakteristisk rasgrop. Her ble folk og fe feid på elva, og ferdafolk ble knust og druknet av leirmassene som skapte flodbølger i Nidelva.

Tillerfallet tar liv
I skumringstimene torsdag 7. mars 1816 var folk på vei til og fra sine ærend mellom Trondheim, Tiller, Bratsberg og Klæbu. Noen gikk, andre kjørte hest og vogn på en delvis islagt Nidelv. Det var mildt, det var vår i lufta. Ingen forvarsler om at en tragedie var i ferd med å fylle historiebøkene.

Litt lenger oppe i bygda hørtes plutselig et drønn, likt et kanonskudd. Luften ble fylt av svovellukt, og et areal tilsvarende 70 fotballbaner endret fasong til flytende masse og skled rasende ut i elva. Skredet kunne merkes fra Stavne til Klæbu, og dannet store demninger av is og leire i elva.

Skredet startet i Tillergrenda der kirka stod. Gården Tiller Nordre mistet mye jord, og her ble gårdbruker Lars Fredriksen Nordtiller observert da han forsvant i leirmassene: «Man har sett ham utenfor hans stuedør den gang han styrtede ned. Han er ikke igjenfunden og etterlatte enke har 7 børn». Dette og de andre dramatiske skildringene fra hendelsen finnes nedtegnet i «Besiktigelsesprotokoll for Selbu og Strinda fogderi», gjengitt av Tiller historielag i deres årbøker.

Åtte andre personer mistet livet da skredet tok husmannsplassene deres på sin ferd mot elva. På den islagte elva mistet seks personer livet da en ustoppelig leirsuppe, isflak og flomvann raste mot dem.

Les resten av artikkelen i marsnummeret av Sorgenfri.